103-1 Bådstø

søndag 15. januar 2023

21:00

Maihaugen

 

Bådstø 1965

 

Navnet kommer fra gammelnorsk Bòtnsstod, sammensatt av botn og stad, altså stedet ved botn (av Losna). Tor Ile nevner at Bådstø ikke er noen gammel gard, (husmannsheim i 1758). Men ferdsel og båtstø (naust) har det sikkert vært fra utgamle tider.  Plassen lå opprinnelig under Stav, men ble fradelt  i 1781. Men så seint som i FT 1801 for Stav er brukeren av Bådstø benevnt som "bonde og gardpartbruger".

Gården har vært i samme familie fra den ble ryddet på midten av 1700-tallet. Som Stav var Bådstø viktig i martnstrafikken. Det ble solgt både øl og vin og under bygginga av jernbanen bodde flere jerbanearbeidere med familiene sine her. I perioden med dampskipstrafikk på Losna var Bådstø endestasjon med den trafikken det medførte. Fra midten av 1950-tallet ble det gjennomført omfattende utbygginger både av fasiliteter i forbindelse med campingplassen og gjestgivervirksomheten.

 

  1. Ole Pedersen Bleka (1744-1808) g. 1767 m. Kari Gulbrandsdatter (ca. 1740-1810)

Ole Pedersens foreldre var Peder Erlandsen Bleka (1701-1792) og Kari Engebretsdatter Hovde (1702-1770).

Kari kalles Gulbrandsdatter ved ekteskapsinngåelsen, men Guttormsdatter i 1801-tellinga og i innførselen i kirkeboka for begravelsen i 1810. Jeg har ikke funnet noen dåp i kirkeboka for Øyer-Tretten som passer med alderen hennes, men flere av barnas faddere kommer fra Wiker, så dit er det trolig slektskap.

Ole ryddet plassen "fra raa Rod" som det het den gangen. Odd Bjerke skriver i boka "Stavsmarten, handel og vandel gjennom to århundrer " at Ole og kona skulle fått bygselsseddel fra Stav allerede i 1751. Det rimer dårlig med alderen til Ole og Kari over. Kanskje var det foreldregenerasjonen som hadde starta ryddinga av plassen?

I 1777 dør Ole Bådstø i en alder av 83 år og 6 mnd. 2 år etter dør Siri Bådstø 79 år gammel. Kan det ha vært de som ryddet plassen?

Det skulle svares både pliktarbeid og årlig avgift på en riksdaler til Stav. De fikk ikke lov til å huse innerster eller leieboere som vi kaller det i dag. Da de fornyet kontrakten i 1776, ble avgifta fordoblet, men da står det at de fortsatt kunne få selge øl og brennevin, tobakk, piper og søtsaker til reisende.

Barn:

a.        Peder Olsen f. 1768 i Bådstø. Tok over.

b.        Ole Olsen f. 1770 i Bådstø g. 1. g. 1799 m. Sigrid Andersdatter Tande (1771-1813). Til Tandløkken. Barn: Ole 1804-1854, Anders 1813-1863. G. 2. g. 1813 m. Ingeborg Oudensdatter Wasrud f. 1770. Barn: Sigrid 1815-1875. Ole døde i 1848, Ingeborg i 1832, begge på Tandløkken.

c.        Johannes Olsen f. 1774 i Bådstø. G. 1802 m. Rachel Jensdatter Vedum f. 1776. Til Nyfløtstuen, Fåvang. Barn: Ole 1802, Lisbet 1804, Kari 1806, Ragnhild 1809, Anne 1811, Jens 1814, Knut 1816.

d.        Sigrid Olsdatter f. 1746 i Bådstø. G. 1803 m. Peder Eriksen Tutrud øvre f. 1776. Barn: Rakel 1806-1866, Ole f. 1817. Sigrid døde i Tutrud øvre i 1846. Peder levde til 1857.

e.        Anne Olsdatter f. 1781 i Bådstø. Ingen flere opplysninger funnet.

 

Både Peder, Ole og Johannes var soldater under ufredsårene 1807-14. Tor Ile skriver i Bygdabok for Øyer bd. 4: Ein tå desse tri brørom frå Båtstø livde til han vart svært gammal, og da han tok til å gå i barndomma att va det minna frå ofredsårom som sat i hugue på' om heile tida, - han ga seg inte før han kom seg åv bort- åt 'om Jo Pålsrud med børsen sine for å få sett ho i stand,- "det veit ingen hå tid ein kan få bod om å ut att," sa han.

 

  1. Peder Olsen Bådstø (1766-1852) g. 1791 m. Ragnhild Jonsdatter Tretten Prestegard (1764-1850).

Ragnhilds foreldre var Jon Olsen Rindal (1719-1807) og Ragnhild Olsdatter Gillebo (1723-1780) Se Prestegarden 94-4

Barn:

a.        Kari Pedersdatter f. 1792 i Bådstø. G. 1816 m. Ole Pedersen Glømmehagen f. 1792. Til Gømmehagen, Tretten. Barn: Peder 1817, Torger 1820-1907, Petter 1823-1844, Ole f. 1825

b.        Ragnhild Pedersdatter f. 1793 i Bådstø. G. 1827 m. Ole Tostensen Rusten f. 1793 i Øyer. Til Lunkeodden. Barn: Ole f. 1829, Peder 1832.

c.        Ole Pedersen f. 1795 i Bådstø. Døde bare 8 dager gammel.

d.        Marit Pedersdatter f. 1796 i Bådstø. G. 1821 m. Tore Larsen Lindrud, Tretten f. 1798. Til Storsvea ved Bjørge, Øyer. Barn: Lars 1822-1852, Ragnhild 1825-1871, Marit 1827, Kari 1829, Pernille 1831-1873, Johanne 1834, Ingeborg 1836, Johannes 1840.

e.        Anne Pedersdatter f. 1799 i Bådstø. G. 1829 m. Iver Larsen Jordet, Ringebu (1794-1879). Barn: Lars 1828, Kari 1830, Rakel 1832, Peder 1835-1895, Anna 1841, Johanne 1844.

f.           Jon Pedersen f. 1801 i Bådstø. Tok over.

g.         Marie Pedersdatter f. 1804 i Bådstø. Døde 6 uker gammel.

h.        Olia Pedersdatter f. 1806 i Bådstø. G.1835 m. Jakob Gulbrandsen Tullibakken f. 1803 i Ringebu.  Barn: Kari 1834, Gulbrand 1835, Peder 1837, Ragnhild 1843, Haldor 1852.

i.            Ole Pedersen f. 1809 i Bådstø. G. 1835 m. Sigrid Olsdatter Tandløkken f. 1815. Sigrid var hans søskenbarn. (Se over) Barn: Ole f. 1836. Jeg har ikke funnet flere opplysninger om denne familien i Øyer.

 

  1. Jon Pedersen Bådstø (1801-1892) g. 1822 m. Sigrid Olsdatter Klevamoen (1802-1880)

Sigrids foreldre var Ole Olsen Klevamoen f. ca. 1755 i sitt 2. ekteskap med Kari Fransdatter Glømmehagen (1771-1856) Ole var 1. gang gift med Sigrid Olsdatter Torstad (1760-1800). Med henne hadde han dattera Ragnhild Olsdatter (1794-1795). Ole Olsen Klevamoen var en kjent treskjærer. Kari Fransdatter døde som føderådskone i Bådstø i 1856.

Barn:

a.        Samuel Jonsen f. 1823 på Klevamoen. G. 1842 m. Kari Johannesdatter Prestegarden (1821-1901). Barn: Sina (1842-1912). Paret er innerster i Bådstø. Samuel dør i Bådstø i 1843.

b.        Peder Jonsen f. 1825 på Klevamoen. G 1846 m. Kari Johannesdatter Klevamoen. Hennes 2. ekteskap, enke etter Samuel over. Barn: Simen 1846, Gurine 1849 1935, Jon 1852-1938, Jonetta 1854, Petra 1857, Kristian 1860-1926, Lisbet 1863-1891. De Solberg nedre 100-7. Familien utvandret til USA i 1865.

c.        Ole Jonsen f. 1833, født i Bådstø. Døde etter 12 timer. Tvilling med d.

d.        Johan Jonsen f. 1833, født i Bådstø. Døde etter 17 dager.

e.        Ragnhild Jonsdatter f. 1835 i Bådstø. Tok over.

f.           Karen Jonsdatter f. 1840 i Bådstø. Fikk sønnen Kasper Julius (1864-1938) med svensken Lars Johan Peterson. G. 1867 m. Johan Eriksen Halstenstad (1835-1920). Barn: Milla 1870-1961, Ole 1872-1957, Martine 1877-1896, Gustav 1880-1969. Emigrerte til Coon Valley, WI, USA i 1884. Tok familienavnet Sund.

 

Kristian Paalsrud skriver i boka "Et bygdesentrum blir til" at John Bådstø hadde stampe oppmed Moksa. Den tida brukte de ofte ufarga vadmel til klær, men vadmålet måtte stampes og bli overskåret, som det hette, før det var brukbart å sy klær av det.

 

  1. Ragnhild Jonsdatter Bådstø (1835-1922) g. 1854 m. Erik Monsen Viker (1829-1908)

Eriks foreldre var Mons Eriksen Skyberg (1799-1847) og Marit Engebretsdatter f. 1803 i Venabygden. Foreldrene hennes tok trolig over en Vikergård.

Erik Monsen drev mye som "smørkar". Han kjøpte opp smør rundt om i bygdene og solgte det i Christiania. Det var tre brødre i Viker: Engebret, Erik og Mathias. Foreldrene deres eide etter hvert begge Vikergårdene (fra ca. 1840), skriver Kristian Paalsrud. Mora var enke i flere år, og Engebret og Mathias tok over hver sin Vikergård, selv om Erik var nest eldst. Han drev så mye borte på handel, og var kanskje ikke så mye interessert i gardsbruk som de to andre. Men det ble gård til han også, i det han gifta seg med odelsjenta i Bådstø. Paret tok over i det året de gifta seg, for det foreligger skjøte, tinglyst 24. februar 1854, fra Jon Pedersen til Erik Monsen Viker og føderådskontrakt fra Erik Monsen til Jon Pedersen og Sigri Olsdatter.

Barn:

a.        Mathea Eriksdatter f. 1854 i Bådstø. Død 1863 i Bådstø

b.        Ida Eriksdatter f. 1857 i Bådstø. G. m. Landhandler Kristian Hetager, Nannestad (1848-1920) i Nannestad. Ida var utdannet meierske. Paret hadde ingen barn. Ida døde 1943 i Øyer.

c.        Mathea Eriksdatter f. 1868 i Øyer. Hadde både fotograf- og sykepleierutdannelse. Konverterte til katolisismen i 1904 og ble venninne med Sigrid Undset som ofte var på besøk i Bådstø. Som ivrig fotograf, tok hun mange bilder av folk og virksomhet på Tretten. Mye av dette er bevart og en del kan betraktes på digitalmuseum.no Hun ble etter et kort opphold i USA (1905-1908) boende i Bådstø og stelte for sin mor så lenge hun levde. Mathea døde i Bådstø i 1959.

d.        Elise Eriksdatter f. 1870 Bådstø g. 1897 m. Karl Emil Eliassen Stalsberg (1876-1901). Til Stalsberg 89-1 og 7. Elise døde på Stalsberg i 1932.

Karl Emils foreldre var Elias Enoksen Hong f. 1838 og Karen Johannesdatter Lageton (1841-1910). De tok over på Stalsberg nedre i 1872.

Barn: Elma 1900, Enok 1901. Elise døde på Stalsberg nedre i 1932.

e.        Matias Eriksen f. 1872 i Bådstø. G. m. Johanna Fredriksdatter Øium f. 1890 i Orkdalen. Barn: Ragnhild 1910, Fredrik 1912, Erik 1914, Kåre 1918. Matias var oppsynsmann ved jernbanen i Orkdalen og Romsdalen.

f.           Julius Eriksen Bådstø f. 1875 i Bådstø. Død etter noen dager.

g.         Petra Eriksdatter Bådstø f. 1876 i Bådstø. Død i 1878 bare 2 år gammel.

 

I 1910 får søsknene Matias og Elise skjøte for 3500 kr + føderåd til moren av 5-årlig verdi av 1000 kr. Samtidig blir det opprettet føderådsontrakt fra Matias og Else til Ragnhild Jonsdatter og betingelses vis til hennes datter Matea.

Siden Matias og Elise hadde familier og gjøremål på hver sin kant og nok å henge fingrene i, forpaktet de bort gården til Ingvald Fonstad og Johannes Eriksrud.

Senere er det flere forpaktere innom Bådstø:

Ida og Bødvar Sprekkenhus driver Bådstø under krigen. Siden er det Kristian Hagen og Marie f. Sparingen før de tar over Fossli.

 

I de årene Erik og Ragnhild stod for drifta, skjedde det mye i Bådstø. Erik var en drivende kar, og ved siden av gårdsdrifta drev han med lasskjøring for Tretten Handelsforening som tok imot landbruksvarer av forskjellige slag i bytte med forbruksvarer. Landbruksvarene ble sendt til Lillehammer og solgt der. Erik hadde derfor lass med utover til Lillehammer og hjem igjen. Det var ofte tunge lass som kunne bestå av sirupstønner og sildtønner. En annen bigeskjeft var koking av pottaske (lut). Aska fikk han tak i rundt om på bygda og i Bådstø samlet han den opp i eget askehus. Og så drev han en del med skinnhandel.

Garden fødde som regel 5-6 kyr, 10-15 geiter og hest. Bådstø hadde seter på Kaldbekken i Tretten Østfjell.

I 1873 brant to store bygninger i Bådstø etter at noen av arbeidsfolkene hadde satt igjen tyristikkene sin i veggen da de skulle inn til måls. De eneste husa som ble reddet var to små stabbur og et eldhus et stykke unna. Nå var gode råd dyre, for tak over hodet gjaldt å få seg så fort som mulig. Redningen ble en stor tømmerbygning som Erik og Tore Bjerke hadde satt opp i Bådstøhaugen for å huse martnsfolk. Den stod tom resten av året. Erik fikk kjøpt Tores halvpart og bygningen ble flyttet til Bådstø. Inntil huset kunne tas i bruk igjen, ble eldhuset tatt i bruk som bolig.

 

Etter at Elise Eriksdatter er død i 1932, skjøtes hennes halvpart av Bådstø over på arvingene Enok Stalsberg og Elma Landgård. I 1958 skjøter Enok sin del over til Elma for 1000 kr.

Johanne Stalsberg, enken etter Matias, selger sin halvdel av Bådstø til Elma for kr. 7.500 samme år.

Slik ble Elma Landgård eneeier av Bådstø.

 

  1. Elma Emilsdatter f. Stalsberg (1900-1988) g. 1928 m. Anton Johannessen Landgård (1894-1976)

Sa Landgård 95-1.

Elma hadde nok hjemmel før den formelle overtakelsen, for det er Anton som søker om sjenkeløyve i Bådstø i 1946. Det tyder på at de både sto for martnstrafikken og gjestgivervirksomheten fra da.

Barn:

a.        Datter f. 1931

b.        Datter f. 1935.

c.        Inger Johanne Antonsdatter 1938-2000.