Grøndokka
torsdag 8. desember 2022
20:48
Grøndokka 1965. Kilde: Maihaugen
Dette var
husmannsplass under Stav og ligger i skogranda øverst
på Stavsjordet. Eiendommen eksisterer i dag med gardsnr. 102_12. Den ble både kalt Grøndokka og Grøndal.
Plassen ble sammen med Kveinnstugua også brukt som
føderåd av Stav.
I -Og ingen kom att s. 113 står det om
Grøndokka: Karen Rannom, mor åt Regine Formo,
skulle vera den siste som hadde husvære her.
Hjelmstad.
Jørgens foreldre var Torger Halvorsen
Glomstadjordet og Ragnhild Jørgensdatter. Anne var datter til Ole Jonsen Lien
f.ca. 1743 og Marie Olsdatter Skyberg f. 1741.
Barn:
a. Ole Jørgensen f. 1805 ved Stav.
Tok over.
b. Ragnhild Jørgensdatter f. 1809
ved Glomstad. Da hun døde i Bjerkestuen 1888, er fødested oppgitt til
Grønndokken under Stav! Hun var ugift, men hadde sønnen Ole (1831-1834) med
Clemet Olsen som da var i tjeneste på Vedum. I 1865
bor hun sammen med svogeren Tosten Johannessen og
hans sønn Johannes i Magelihagen
c. Torger Jørgensen f. 1815 ved
Stav. Død 1832 som legdslem ved Glomstad.
d. John Jørgensen f. 1819 ved Stav.
Død 1820 ved Stav.
e. Mari(e) Jørgensdatter f. 1822
ved Stav. G. 1846 m. Tosten Johannessen f. 1817 på
Sandvik. Barn: Johannes f. 1846. Til Magelihagen.
I 1812 får ifølge kirkeboka Jørgen og Marie ved
Stav dattera Marie. Dette tror jeg er feil navneangivelse på mor. Jeg finner
ingen andre innførsler med denne navnekombinasjonen. Ser vi på årstallene for
fødslene til Jørgen og Anne, kan det passe at et barn kom til i 1812. Marie
døde bar 2 år gammel. Da er det ikke uventet at neste jente f. 1822 får samme
navn, oppkalt etter mormor.
Jørgen dør her i 1826. Anne dør ved Hjelmstad i
1862 som legdslem.
Foreldrene hennes var Haagen Johnsen f. 1778 i Vedumsstuen, Tretten og Thore Johannesdatter (ca.
1777-1842) f. ved Enge. De var i tjeneste på Nord-Mageli
da de gifta seg i 1803.
Barn:
a. Jørgen Olsen f. 1828 i
Grøndokken. G. 1855 m. Marte Jonsdatter Offigstad f.
1830. Til Vedumsbrenden, Tretten. Barn: Ole
1856-1925, Johannes 1858-1878, Mathias 1860, Anne 1864, Jon 1868, Kirsten 1871,
Anton 1875.
b. Hågen Olsen f. 1830 i
Grøndokken. Død 1833 i Glomstadjordet.
c. Hågen Olsen f. 1835 i
Glomstadjordet. Til Inderøy og Trondheim
d. Mathea Olsdatter f. 1843 i
Glomstadjordet. G. 1. g. m. Johan Larsen f. 1840 på Glomstadhaugen. Barn: Ole
Johansen 1866-1872, Ole 1889. G. 2. g. m. Svend Olsen f. 1818 på Sandvik. Barn:
Mathias 1873, Sedvard 1875.
Ole og Marie bodde her trolig fra de gifta seg og
til omkring 1833 da de må ha flytta til Glomstadjordet på Nord-Tretten.
I 1834 solgte de Stav og tok igjen Grøndokka og Kvernstugua som føderåd. Se Stav og Stavsplassen
102-1.
Barn:
a. Karen Erlandsdatter f. 1822 på
Stav, g.1847 m. Peder Pedersen Ravnum. Se Formo 97-3.
b. Rønnaug Erlandsdatter 1826 på
Stav, g. 1853 m. Johannes Jensen Fonstad. Se Fonstadsletten 99-2.
c. Ole Erlandsen f. 1836 ved Stav,
g. m. Jensine Mortensdatter
(Sina Rossing) f. 1836 i Kristiania. Barn: Martin 1862, Edvard 1863, Karl 1866,
Rikard 1869, Ole 1875, Marie 1878, Erland 1880. Ole døde i 1920 i Glemmen,
Fredrikstad. Da bodde han hos sønnen Edvard som var lokomotivfører på
Smålensbanen.
Da Ole blir født i 1836, har de status som
husmannsfolk.
I 1865 bor familien fortsatt her. Ragnhild er
føderådskone, Ole Erlandsen og familien er losjerende sammen med Kristian Olsen
f. 1806 i Ringebu og Anne Hansdatter f. 1803. Anne er enke. Det står ingen ting
om at Ragnhild er enke, så Erland bor kanskje et annet sted. Jeg har ikke
funnet ham som avdød. Plassen har noe jord, for det dyrkes litt bygg og
poteter. Familien har 1 ku og 5 geiter.
Familien har trolig forlatt Grøndokka før 1869,
for Ole og Jensines sønn Rikard er født på Eidsvoll i
1869. Det er ingen registrerte i Grøndokka i de neste folketellingene.
Ragnhild dør som enke i Ringebu i 1874. Ole
Erlandsen er i FT 1875 stasjonert ved Eidsvoll stasjon som maskinist på
dampskipet Dronningen. Han dør som enkemann i 1920 i Fredrikstad.
Skuespiller Sverre Wilberg var barnebarn til
Edvard Olsen (Erlandsen) født i Grøndokken i 1863.
Det
er først i 1929 at vi på nytt finner opplysninger om plassen. Da setter Julius
Elvheim (Se Sagstugua)
opp hus her sammen med dattera Gudrun (1908-1971) og ektemannen
Gunnar Kristiansen (1902-1991) (Gunnar var hennes søskenbarn. Moren til
Gunnar, Lina, var søster til Julius). Gudrun får skjøte på eiendommen av
Ingvald Fonstad i 1943. Plassen får bruksnr. 12.
Det
er på denne tida at Grøndokka blir viktig i motstandsarbeidet og
flyktningetrafikken.
Jo
Vegard Lunde skriver i boka si: "Det var ei rar tid" at Grøndal som
stedet ble kalt her, egnet seg ypperlig som dekningssted. Den gangen var det
bare en sti som førte fram til stedet. I mørket var det ofte vanskelig å finne
fram for dem som skulle dit. De som kom, hadde alltid fått et stikkord.
Min
onkel, Asbjørn Simengård, var 11 år i 1943 og gikk
ærend for tanta si Anna Enge med trådsneller til Gudrun. Det var nok tegn på at
kysten var klar, slik at de som lå i dekning i Grøndokka kunne møte
flyktningelosen på avtalt sted. Broren til Anna, Fredrik Enge, førte
flyktninger innover fjellet til Østerdalen. En gang møtte Asbjørn stengt dør i
Grøndokka, men han så at noe rørte seg innenfor vinduene. Dette stusset han mye
på. Han var naturlig nok ikke innvidd i hemmelighetene.
I
matrikkelen er Grøndal brukt på 104_25 som Arvid Elvheim
solgte til broren sin Johan Fredrik Juliussen i 1949. Han kalte seg for Grøndal
og hadde som søstera vært aktiv i motstandsarbeidet under krigen. I 1948 giftet han seg med Agnes Henriette
Stuedal fra Folldalen (1914-2008) og de bosatte seg i Grøndal. Johan Fredrik
døde i 1966 og er begravd på Tretten. Agnes flyttet tilbake til Folldal og døde
der i 2008. Paret fikk ikke barn.