120-7
Haugland- Børkestugumoen
tirsdag
30. april 2024
21:08
Ó Kartverket
Eiendommen ble fraskilt
Børkestugua i 1915.
I 1865 er det to
bosteder med navnet Moen ved Sørbørke; nr. 61 og 62.
Plassen ble også kalt Børkestugumoen.
Arnestugua som lå på plassen fikk trolig navnet etter Arne
Kristensen som bodde her. Han, kona Kari og sønnen Kristen var etablert her i
1834 da sønnen Peder ble født 29. mars det året.
Foreldrene hans var Kristen Samuelsen Klevamoen
Stav (1762-1814) og Marit Hansdatter Mandstad
(1766-1834) Se Stav og Stavsplassen 102-1.
Kari var datter til Peder Kristensen Lokvam f. 1775 og Marie
Pedersdatter Sandvik f. 1778. I 1801 var Peder og Marie losjerende på Søre
Børke. Peder drev som skredder. Kari var nr. 4 i en søskenflokk på 6; 4 jenter
og 2 gutter.
Barn:
a.
Kristen Arnesen f.
1831 ved Kleva. Tok over.
b.
Peder Arnesen f. 1834
på Sørbørkemoen. Død samme år.
c.
Hans Arnesen f. 1838
på Sørbørkemoen. Flyttet til Lillehammer i 1861.
Derfra til USA i 1866.
d.
Marit Arnesdatter f.
1841 på Sørbørkemoen. G. Amble. Død 1923 i
Kristiania.
e.
Samuel Arnesen f.
1847 på Sørbørkemoen.
I 1865 er Kari blitt enke og bor her med sønnen Samuel. Hun er innerst.
Samuel er malerlærling. Det hører litt jord med som de dyrker litt bygg og
poteter på. De har 3 geiter.
Johanne ble født i Brubakken av foreldrene Ole Larsen Strangstad (1799-1862) og Kari Jensdatter Brubakken
(1804-1880). I 1865 er familien innerster.
Barn:
a.
Kristine
Kristensensdatter f. 1859 på Børkestugumoen. D. 1937
i Fåvang
b.
Anton Kristensen f.
1863 på Børkestugumoen.
c.
Ole Kristensen f.
1866 på Børkestugumoen.
d.
Kari Kristensdatter f. 1871 på Børkestugumoen.
Død i 1957, Lade Trondheim.
e.
Pauline Kristensdatter f. 1875 på Børkestugumoen.
I 1865 er Kristen husmann med jord "og tillige
Fattiglem". De har litt jord og avlinga består av litt bygg og
poteter. De har 4 geiter.
Bruket ble også kalt for "Blindbakken", for dattera deres
Kari var blind, skriver Odd Bjerke. Og han fortsetter: -Kona Johanne skrøt
fælt av dattera si, for at ho var så kunnskapsrik; -
Men jammen visste ho Kari det lell, brukte ho å si. Kristen skulle også ha vært
en klok mann. De bodde i første etasje i denne vesle stugua
og hadde leieboere i andre etasje. Kristian drev litt som skomaker på bordsnyten på kjøkkenet. -
I 1875 har Kristine flyttet ut, men de andre barna bor hjemme sammen
med foreldrene. Husdyrbesetningen har økt til 5 geiter og avlinga er omtrent
den samme som i 1865.
I 1878 dør Kristen som plassmann og fattiglem av tæring. Han har vært
blind i flere år, står det i kirkeboka. Johanne sitter igjen med flere
mindreårige barn.
I 1891 bor Johanne her sammen med dattera Kari. De er toeine på plassen.
I 1900 bor disse på plassen:
Johanne Olsdatter Moen f. 1830 i Øyer, enke og Pladsbrugerske
Kari Kristensdatter Laukam
f. 1834 i Øyer, enke, Inderst Fladbrødbvagning
Vask
Johannes Johannessen f. 1874 i Øyer, sønn ugift dagarbeider ved sagbrug.
Johanne Olsdatter døde på gamlehjemmet i Brudal i 1915.
Karis mann, Johannes Jørgensen født på Søre Børke i 1825, var død i
Kvernstua ved Stav i 1880. Se Søre Børke 120-1 og Kvernstua under Stav. Kari Kristensdatter dør 1910 i Nymoen.
I 1915 selger Kristian Eriksen Bjerkestuen (1864-1939) plassen til
Hanna Hansdatter Erikbakken for 850 kroner. Plassen
blir nå kalt Haugland. Skjøtet ble tinglyst 16. august det året.
Foreldrene hennes var Hans Trondsen Galterud f. 1807 og Karen
Johannesdatter Sandvik (1821-1905). De var drivere i Erikbakken.
Hanna ble ikke gift. Hun utvandret til Amerika i 1893 og arbeidet som
kokke. Siste bosted i Amerika var New York. Hun kom hjem i 1903 og bosatte seg
i Erikbakken. I 1910 bor hun fortsatt der sammen med
søstera Eline Hansdatter og niesa Ester Antonsen f. 1903. Yrket
er gårdsbruk og krøtterstell. I 1915 hadde hun solgt Erikbakken
og flyttet hit etter å ha bygd opp igjen husene, skriver Odd Bjerke. De hadde
stått tomme noen år.
I 1920 er de samme personene registrert her; Hanna er småbruker og
husmor, Helene er sysselsatt med innearbeide og
binding osv. Ester er innepike. Alle tre er ugifte.
I 1929 selger Hanna bruket til Kristian Olsen Moen for 3000
kroner.
Foreldrene hans var Ole Kristensen ved Glømmen
(1824-1877) og Marit Trondsdatter Nordbørkerønningen
(1837-1917) Da Kristian ble født, bodde familien ved Sandvik. I 1875 er de
registrert i Glomstadhaugen. Faren, Ole, døde der i 1877. Da gikk Marit
høygravid med dattera Oline. Fra tidligere hadde hun sønnen Sedvard
med Lars Johannessen Brændhaugen.
Marit ble svært kjent som en mester i tægerhåndverket.
Hun tok etter hvert etternavnet Rønningen.
Kristian anla revfarm på Haugland og brukte
så mye av jorda at det ble lite igjen til dyrking.
I 1951 solgte Kristian bruket og flytta til gamlehjemmet i Brudal. Han
døde der 2 år seinere.
Lars var født i Skaun i Trøndelag, Anna var fra Vestre Gausdal.
Barn:
a.
Levende f. 1938.
Lars og Anna kjøpte bruket i 1951 for 7.000 kroner. -Bruket kunne
ikke fø kyr fordi Kristian okkuperte nesten all dyrkamarka med revgarden sin. Lars fikk i stand jordbruket igjen og fikk
lagt inn sæter i Søkkjelia. De hadde på det meste 3
kyr og noen kalver, og noe gris og høns. Lars døde, og kua ble solgt i 1967-68.
Anna levde til 1987 og to år seinere solgte sønnen bruket. - (Odd Bjerke,
Trettenbloggen).