101-1 Holmen

onsdag 14. september 2022

21:02

Et bilde som inneholder gress, utendørs, frodig, åsside

Automatisk generert beskrivelse

Holmen 1965

Garden ligger nå 210 meter over havet. Den ble flyttet opp på nåværende høyde etter Storofsen i 1789. Før det lå den først nede ved det vi idag kaller Sundholmen eller Sundhaugen. Plassen der ble rimeligvis for liten og garden ble flyttet dit renseanlegget i dag ligger. Men da den store flommen kom, gikk det hardt utover både jordvegen og husene og tunet ble gjennomoppbygd der nåværende bebyggelse er.

Navnet var Sundholmen i 1623, Holmen 1668 og 1723.

På Gammelnorsk var navnet Holmi, etter nå landfast holme der det var sundsted. Dette skriver Tor Ile i Bygdabok fopr Øyer bd. 1 s.141.

Før 1720 var Holmen krongods, men ble senere solgt til presten Monrath som eide mange garder i Øyer. I 1723 solgte han garden til en mann av bondeætt. Hans slekt satt på garden i 112 år. I 1847 ble gården solgt på ny til en gausdøl som het Ole Johnsen Sønsteli, og det er hans etterkommere som er på garden fremdeles.

I lensregnskapet i 1618 er Oluf Sundholmen oppført som betaler av landskatten. Han står blant ødegårdsmennene. Det gjør han også i 1622, 1625 og 1628.

I 1631 og 1634 er det Arne Sundholmen som betaler Landskatt. Om han er sønn til Oluf er uvisst. Brukeren er fortsatt blant ødegårdsmenne og Odd Bjerke skriver i bloggen "Trettenhistorie" at Arne sammen med Peder Sundby i Øyer er fergemann og fører kongens folk over elven. De er derfor skattefrie.

I jordebok for Gudbrandsdalen i 1661 er Holmen krongods og brukeren Gulbrand Holmen er leilending. Da er skylda på garden 1 1/2 hud, 1 1/2 pund fisk og garden har status som ødegard. Gudbrand er sundmann og derfor betaler han ikke skatt.

I 1657 er Gudbrand på kvegskattellista sammen med 70 andre Tretlinger. I manntallet 1665 er skylda på garden 6 skinn 1 1/2 pund fisk. Gudbrand er bruker og 30 år. En Gulbrand Holmen er ifølge kirkeboka død i 1683. Hvis han er identisk med personen over, betyr det at han ble født i 1635 og dør i en alder av 48 år.

Gudbrand er også oppført i skattemanntallet i 1668. I odelsmanntallet 1673 er Obriste Brochtorff oppført med 1 1/2 huder i skyld. Dette er trolig kongens mann som oppsitteren Gudbrand må svare til. Han står også i odelsmanntallet i 1677 og 1678. denne Obriste eier også et engestykke under Hong og garden Sundbye i Øyer.

I 1681 er det presten Fredrik Eriksen Monrath som har overtatt odelen i Holmen og på de andre stedene kongens mann tidligere eide.

I de militære rullene i 1700 står det at ødegården Holmen har sundmann, men ingen tjenestedyktige.

I 1723-matrikkelen er sogneprest Monrath fortsatt eier av Holmen. Og ifølge Kristian Paalsrud bygslet han i 1720 bort gården til Marit, enke etter Arne Gulbrandsen som han mener var sønn til Gudbrand over. Ved skjøte datert 16. juli 1723 solgte han Holmen til forstandige karl Erich Arnesen og hans arvinger for en kjøpesum av 166 riksdaler. Med dette gikk Holmen over fra å være leilendingsgods til å bli odelsgods, hevder Kristian Paalsrud.

I Prost Hugo Friedrich Hiorthøy "Om Øyers Præstegields særdeles Beskrivelse over Gulbrandsdalens Provsteie" av 1775 nevnes Holmen slik: 6 skinn og 1 pund 12 merker fisk, 1 Gaardmand og 1 Husmand, eier Øyer Præstebol, siges kjøbt av Kongen.

Den siste antagelsen må derfor være feil.

I lensmann Jevnes gardsmanntall av 1782 er Arne Holmen bruker.

Gudbrand Holmen (1635-1689) g. m. Ukjent

I 1657 er Gudbrand på kvegskattelista sammen med 70 andre Tretlinger. I manntallet 1665 er skylda på garden 6 skinn 1 1/2 pund fisk. Gudbrand er bruker og 30 år. En Gulbrand Holmen er ifølge kirkeboka død i 1683. Hvis han er identisk med personen over, betyr det at han ble født i 1635 og dør i en alder av 48 år.

Gudbrand er også oppført i skattemanntallet i 1668.

Vi vet ikke hvor mang barn Gudbrand og kona fikk, men trolig er Arne Gudbrandsen sønnen som overtok.

Barn:

a. Arne Gudbrandsen f. 1654. Tok over.

Arne Gudbrandsen (1654-1714) g. m. Marit Pedersdatter.

I 1723-matrikkelen er sogneprest Monrath fortsatt eier av Holmen. Og ifølge Kristian Paalsrud bygslet han i 1720 bort gården til Marit, enke etter Arne Gulbrandsen som han mener var sønn til Gudbrand over.

Barn:

a. Ane Arnesdatter (1687-1761) g. 1715 m. Mons Pedersen Solberg f. 1684. Se Solberg 100-1.

b. Erik Arnesen (1691-1759). Tok over

c. Gudbrand Arnesen f. 1695

d. Peder Arnesen (1698-1773). Tok over

e. Jon Arnesen f. 1702

Det var skifte etter Arne i mars 1715. Da er barna over nevnt.

Erik Arnesen (1691-1759).

Erik var trolig den første selveieren etter at han fikk skjøte av sogneprest Christian Wolfgang Monrath i 1723 for 166 riksdaler. Vi vet ikke om han var gift og om han fikk noen arvinger, men at garden gikk videre til broren Peder tyder på at han ikke hadde noen etter seg. Jeg finner ingen oppføringer i kirkeboka der Erik er far. Han er derimot fadder et par ganger mellom 1740 og 1751.

Peder Arnesen (1698-1773) g. ca. 1730 m. Gjertrud Olsdatter Torstad f. 1708.

Gjertrud kom fra Torstad og var datter til Ole Larsen (1654-1714) og Kari Pedersdatter Wedum (1669-1745).

Det er skifte i Holmen i 1767. Det kan være i forbindelse med eierskifte, for det er ingen dødsfall i Holmen relatert til tidspunktet for hendelsen i skifteprotokollen.

Arvinger:

a. Arne myndig.

b. Ole myndig.

c. Erik myndig

d. Nils 20 år

e. Marit g. m. Jon Eriksen Blihovde

f. Kari g. m. Erland Pedersen Blegen

g. Anne 22 år.

I Kirkeboka finner jeg ikke dåpsinnførsel for Arne, Marit, Ole og Kari, for opplysninger i årene 1727- 1732 og 1735-1738 har gått tapt. Men ut fra dødsregistreringen med angivelse av alder, kan fødselsår beregnes. Det som er underlig er at Anne ut fra alder i skiftet skulle vært født i 1745, men det er ingen Anne Pedersdatter registrert i kirkeboka det året. Derimot er ei Anne med faren Peder Holmen innført med dåp 19. februar 1741. Hun skulle ved avholdt skifte vært 26 og ikke 22. Jeg har kommet fram til disse barna:

a. Arne Pedersen f. Ca. 1731. Tok over.

b. Marit Pedersdatter f. Ca. 1732 g. 1755 m. Jon Eriksen Blihovde f. 1733. Barn: Erik 1755, Per 1757, Erik 1759, Jon 1762.

c. Ole Pedersen f. Ca. 1736. G. 1768 m. Maren Pedersdatter Opsal f. 1740, Fåvang. Barn: Hans Olsen Trosvig f. 1771 i Fåvang.

d. Kari Pedersdatter f. Ca. 1738. g. 1757 m. Erland Pedersen Blegen (1732-1823). Se Bleka 92-1 og 2. Kari døde på Bleka i 1812.

e. Anne Pedersdatter f. 1741, g. 1777 m. Ole Johannessen Johnsgård (ca. 1739-1811) Barn: Johannes 1779, Kirsti 1780, Peder 1783, Anne 1785-1785, Gjertrud 1785. Familien brukte nok flere plasser, for barna er født på Jahr, Moe og Kruke. Anne døde på Moe i Øyer, trolig i barsel da hun fødte tvillingene Anne og Gjertrud.

f. Erik Pedersen f. 1742.

g. Nils Pedersen f. 1747

Arne Pedersen (ca. 1731-1810) g. 1765 m. Sigrid Johnsdatter Mageli (1746-1807)

Paret tok trolig over i forbindelse med skiftet i 1867. Sigrids foreldre var Jon Reiersen Hemrom (1720-1813), født i Fåvang og Gunhild Halvorsdatter Mageli (1724-1809). Sigrid ble trolig født i Ringebu, for jeg finner ikke dåpsinnførselen i kirkebøkene i Øyer. Jon og Gunhild ble senere brukere på Midtre Mageli. Sigri var eldst av 8 barn.

Barn:

a. Peder Arnesen f. 1766. Tok over.

b. Gjertrud Arnesdatter f. 1768

c. Gunhild Arnesdatter f. 1771, g. 1795 m. Nils Johannessen Skard. Barn: Rachel 1796 som døde 7 uker gammel på Stav. Etter det finner jeg ingen spor etter Gunhild og Nils. De finnes ikke i søkbare kilder på Digitalarkivet, så her er en nøtt til framtidige slektsforskere. Jeg måtte bare gi opp.

d. Marie Arnesdatter f. 1773, g. 1807 m. Amund Engebretsen Kramprud (1777-1846). Til Sundholmen. Barn: Sigrid 1808, Kari 1812, Engebret (1812-1812), Arne 1815. Marie døde i 1854 på Sundhaugen.

e. Johannes Arnesen f. 1780. Han bor i Holmen i 1801 som ungkar og jytler sammen med foreldrene som er blitt føderådsfolk.

f. Erik Arnesen f. 1782, bor i 1801 i Holmen sammen med føderådsfolket som ungkar og skomaker. G. 1810 m. Kjersti Torgersdatter Brynssveen. Til Strømsødegården, Øyer. Barn: Arne 1810, Torger 1814, Frants 1817, Sigrid 1819, Johannes 1822, Sidsel 1825, Arne 1829.

g. Berthe Arnesdatter f. 1786, g. 1806 m. Johannes Johannessen Høvren (1771-1848). Til Engehagen, Nord-Tretten. Barn: Johannes (1807-1864), Arne (1810-1868), Sigrid 1827.

h. Jon Arnesen f. 1789. Bor i Holmen i 1801 sammen med foreldrene som er føderådsfolk.

Peder Arnesen (1766-1847) g. 1795 m. Rønnaug Olsdatter Landgård (1773-1859)

Rønnaugs foreldre var Ole Eriksen Landgård (ca. 1737-1820) og Mali Haagensdatter Botterud (1739-1821). Hun var nr. 5 i en søskenflokk på 7. Se Landdgård 95-1 og 2.

Barn:

a. Arne Pedersen f. 1795 i Holmen. Døde i Holmen 1804, 9 år gammel.

b. Ole Pedersen f. 1797 i Holmen. Fikk i 1817 sønnen Johannes utenfor ekteskap med Gjertrud Bergersdatter Gillebo f. 1786. Til Stalsbergsveen hvor han er husmann og fisker i 1865. Sivilstand er ugift. Død i Holmen i 1871 som ungkar og legdslem.

c. John Pedersen f. 1799 i Holmen. Død 1827 på Fladstulen, Øyer.

d. Sigrid Pedersdatter f. 1802 i Holmen. G. 1829 m. Johannes Olsen Moe storstugu, f. 1803 i Øyer. Barn: Ole 1830

e. Mali Pedersdatter f. 1804 i Holmen. G. 1827 m. Ole Olsen Skjeggestad f. 1805 i Gausdal. Barn: Ole f. 1828.

f. Arne Pedersen f. 1806 i Holmen. G. 1847 m. Ingeborg Johannesdatter Strangstad (1813-1881). Se Arnestuen under Stalsberg. D. 1880 i Stalsbergstenersveen.

g. Erik Pedersen f. 1810 i Holmen. I 1865 bor han på Solberg nedre som ugift smed. I 1875 er han innerst på Solberg øvre. Yrke og sivilstatus er uendret. Han dør der i 1887.

h. Rakel Pedersdatter f. 1812 i Holmen. G. 1. g. 1836 m. Knut Johnsen Stalsberg (1808-1843). G. 2. g. 1846 m. Ole Johnsen Stalsberg. Se Stalsberg øvre 89-6.

i. Petter Pedersen f. 1814 Holmen. Død i Holmen 20 dager gammel.

Det var antagelig en gang i 1820-årene at stasjonsholdet ble flyttet fra Stav til Holmen, skriver Tor Ile i Bygdebok for Øyer. Ti å begynne med var gardbrukerne i bygda tilpliktet å holde hester for skyss trafikken uten godtgjørelse. Seinere fikk de betaling for skyssen etter særskilte takster. Men skysstasjonsholderen kunne ta på seg hele skyssen alene mot godtgjørelse av de skysspliktige. Dette ble gjort på Holmen i 1850.

Det ser ikke ut for at noen av sønnene ville, eller var i stand til å ta over garden. Derfor solgte Rønnaug og Peder gården i 1835 etter at samme slekt hadde vært på garden i om lag 175 år. Salgssummen var 1600 spesidaler og kjøper var Iver Paulsen Tofte fra Dovre.

Rønnaug døde på Stalsberg øvre 2. juledag 1859. Hun bodde trolig hos dattera Rakel og svigersønnen Ole på slutten av livet.

Iver Paulsen Tofte (1822-1899).

Iver var sønn til Paul Paulsen Harildstad (1778-1856) og Mari Torsdatter Bjølstad (1780-1869). De var drivere på Tofte i Dovre. Iver var den yngste av 6 søsken. Dette var ei gardsslekt som var inngiftet på store garder i Gudbrandsdalen. (Harildstad i Kvikne, Håkonstad i Vågå, Bjølstad i Heidal, Isum og Steig i Sør-Fron og Tofte i Dovre).

Siden Ivar var ungkar, er det vanskelig å finne spor etter han på Tretten. Men det er han som er eier i 1838 ifølge matrikkelen. Derimot finner jeg broren Pål som i 1836 hyrer inn Rønnaug Simensdatter Kraabøl som husholderske. Hun melder innflytting fra Gausdal, men er født og konfirmert i i Øyer. Pål var født i 1816 og giftet seg i 1846 med Guri Olsdatter Håkenstad i Vågå. De ble brukere der.

Iver var i 1865 eier av Toftemo i Dovre og drev gjestgiveri og skysstasjon der. I 1869 tar han over Bjølstad i Heidal etter å ha vunnet odelssøksmål.

Ole Erlingsen f. 1803 i Nord-Aurdal g. m. Ingrid Knudsdatter f. 1807 i Nord-Aurdal.

Barn:

a. Erling Olsen f. 1825 i Nord-Aurdal g. m. Marit Jørgensdatter f. 1825 i Nord-Aurdal. Barn: Ole 1845, Jørgen f. 10/7 1848, ble døpt 23/07. Da var foreldrene innerster og onkelen Knut og tanta Marit var blant fadderne. Da bodde nok familien i Holmen fortsatt.

b. Ole Knudsen f. 1827 i Nord-Aurdal

c. Marit Olsdatter f. 1829 i Nord-Aurdal

d. Knut Olsen f. 1832 i Nord-Aurdal

e. Thore Olsen f. 1835 i Nord-Aurdal

f. Even Olsen f. 1838 i Nord-Aurdal

g. Peder Olsen f. 1842 i Nord-Aurdal

h. Knut Olsen f. 1845 i Nord-Aurdal

i. Anders Olsen f. 1847 i Holmen.

Ole Erlingsen kjøper Holmen i 1847 for 1600 spesidaler. I kirkeboka under innflyttet i 1847 står det: Oph.sted Holme, Flyttet fra, hensikt: Forat bebo Gaarden Holme. Att. Af Sognepræst Melby af 29. Juni 1847.

I 1849 flytter Erling, kona og deres 2 barn til Gausdal. De andre står det ikke noe om blant utflyttede i kirkeboka. Og det har nok sin naturlige forklaring, for i 1865 er Ole Erlingsen og familien registrert på Hong søndre i Musdal. De flyttet ikke fra bygda.

Kristian Paalsrud skriver at Ole Erlingsen solgte videre gården allerede samme år som han hadde kjøpt den (1847). Men ifølge innførselen i kirkeboka for innflyttede, var det først i 1849 at nye eiere overtok.

Ole Johnsen Sønstehage Dahl (1801-1885) g. 1822 m. Rønnaug Mortensdatter Teigum (1801-1873).

Familien kom flyttende fra Vestre Gausdal i 1849 ifølge kirkeboka Hensikt: Forat bebo Gaarden Holme. Att. Fra Sognepræsten i Gausdal.

Dette var driftige folk som både hadde drevet gården Sønstehage i Bødalen, Vestre Gausdal og Dahl i Auggedalen, Vestre Gausdal.

Ole var eldste sønn til Jon Olsen Sønstehage (1769-1818) og Anne Marie Hansdatter Seielstad (1771-1856). Rønnaug var datter til Morten Amundsen Teigum f. 1759 i Gausdal og Goro Kristensdatter (1759-1835)

Barn:

a. John Olsen f. 1823 på Sønstehage i Bødalen, Vestre Gausdal. Tok over.

b. Morten Olsen f. 1825 på Sønstehage i Bødalen, Vestre Gausdal. Se Solberg øvre 100-3.

c. Ane Marie Olsdatter f. 1827 på Dahl i Auggedalen, Vestre Gausdal. G. 1848 m. Ole Olsen f. 1813 i Gausdal. Til Forkaldsrud, Ringebu. Barn: Eli 1850, Ole 1852, Renaldo 1854, Olaus 1857, John 1859, Petter 1861, Anna 1864, Berthe 1868.

d. Gurine Olsdatter f. 1830 på Dahl i Auggedalen, Vestre Gausdal. G. 1859 m. Ole Anders Dalseg, Fåvang. Barn: Mathea 1861, Randine 1862, Anton 1864-1924, Ole 1865-1910, Jon 1867-1952, Olaus 1869, Anna 1870-1960, Gina 1871, Gioline 1875.

e. Sofie Olsdatter f. 1832 på Dahl, Auggedalen, Vestre Gausdal. Se Stalsberg øvre 89-6.

f. Amund Olsen f. 1835 på Dahl, Auggedalen, Vestre Gausdal. G. m. Mari Gudbrandsdatter Lindvik (1837-1919). Til Mælum og deretter Sanden. Se 98-1 og 98-31. Amund døde på Mælum i 1937, 102 år gammel!

g. Ingeborg Olsdatter f. 1837 på Dahl. Auggedalen, Vestre Gausdal. Ikke med i prestens liste over innflyttede i 1849. Trolig død før 1849.

h. Johannes Olsen f. 1839 på Dahl, Auggedalen, Vestre. Gausdal. G. 1865 m. Sina Samuelsdatter Baadstø (1842-1912). Til Wisconsin USA 1866. Barn: Randine 1865, Rudolf 1867, Ole 1871, Clara 1874, Sophia 1876, Julia 1879.

Det er usikkert hvor lenge Ole og Rønnaug drev, men i FT 1865 er de føderådsfolk. Kristian Paalsrud skriver at John i 1856 sa fra seg skyssen på de gamle vilkårene, men siden det ikke var noen som ville overta, fortsatte John helt til 1880 da Petter Ravnum på Formo overtok. Men fra 1896-1898 var stasjonsholdet igjen i Holmen. Etter det var det Losnaos som ble offentlig skysstasjon på Tretten. Det varte fram til 1923 da denne skyssordningen ble nedlagt.

Det meste av tida var Holmen både gjestgivergard og skysstasjon. Ellers så hadde både Formo og Stav skysstasjonen i kortere tid.

Det var nok størst behov for losji under Stavsmarken, men sommertrafikken med utenlandske turister som reiste i Gudbrandsdalen var også betydelig.

Amund Olsen som tok over Mælum, forteller til Kristian Paalsrud at familien kom flyttende til Holmen da han var 14 år gammel. Han måtte til som skyssgutt da han ble voksen nok til det. Og det var mange slags folk han kom til å skysse fram gjennom årene, både adelsmenn og andre folk. Amund minnes godt da Oscar den annen reiste oppover dalen på kroningsreise til Trondheim. Den vordende konge hadde stort følge, og det var svært til stas. Han brukte ikke stasjons-skyss, men stoppet i Holmen for å skifte hester. Det var tilsagt flere av bygdens gårdbrukere til å stå parat med hestene sine for å skysse kongen nordover dalen.

John Olsen (1823-1901) g. 1858 m. Anne Tovsdatter Fossum (1830-1895).

Anne var født på Stalsberg øvre. Foreldrene var Tov Pedersen Fossum (1786-1841), født i Uvdal, og Ingeborg Johnsdatter (1806-1857) fra Stalsberg øvre. Ingeborg og Tov brukte Fossum fra 1834. Se 89-6 og 96-1.

Barn:

a. Ole Tobias Johnsen f. 1858 i Holmen. Tok over.

b. Randine Johnsdatter f. 1862 i Holmen. Ugift og hjalp foreldrene. I 1900. og 1920 er hun husbestyrerinne for broren sin Johan på Mælum. Randine dør i 1943. Ugift.

c. Johan Johnsen f. 1864 i Holmen. Døde 1 dag gammel.

d. Tov Johnsen f. 1865 i Holmen. Ugift og hjalp til hjemme. Døde i Holmen 1891.

e. Anton Jonsen Holmen f. 1867 i Holmen g. 1993 m. Hanna Eriksdatter Kvam f. 1870. Barn: Agnes 1893, Aslaug 1895, Ruth 1896-1974, Tov 1898, Erik 1903, Johannes 1905-1987.

f. Johan Johnsen f. 1870 i Holmen. Til Mælum som han kjøper av faren. Se 98-1. Johan dør på Mælum i 1928 som ungkar.

g. Ingeborg Johnsdatter f. 1872 i Holmen. Til Mælum der hun blir husbestyrerinne for broren Johan. Ugift.

h. John Johnsen f. 1873 i Holmen. Død etter 7 uker.

i. Anna Johnsdatter f. 1873 i Holmen. Død etter 7 uker.

I FT. 1865 består familien av John, Anne og barna Ole, Randine og Tov. Ole og Rønnaug nyter føderåd sammen med barna Sofie, og Johannes som nylig har gifta seg med Sina Samuelsdatter Bådstø. I tillegg er det 4 tjenestedrenger og 3 tjenestejenter. Det tyderpå at virksomheten er stor.

Til å betjene skysstrafikk og trekkraft er det 8 hester. Husdyrholdet består ellers av 20 kyr, 20 sauer, 10 geiter og 5 griser. Det dyrkes bygg, blandakorn og poteter.

I 1875 har husdyrbesetningen økt til 11 hester. På båsen er det 17 kuer og 3 kalver. Antall geiter har økt til 22, men av svin er det 4. Det dyrkes mest bygg, men under "Utsæd" er det 8 skålpund fr. Det er trolig snakk om gressfrø.

6 av barna bor hjemme og noen av dem er sikkert til god hjelp. Men fortsatt er det mange tjenestefolk; 5 tjenestedrenger og 3 tjenestejenter. Og så ser en "avtrykk" av gjestegiverdrifta; 5 tilreisende.

I 1891 er John og Anne blitt føderådsfolk. Men de forsørger fortsatt alle barna unntatt Ole. Eiendommen Solvang blir utskilt fra Stalsberg nedre i 1898 med bruksnr. 8. I 1919 blir grunnen for føderådsbygningen fradelt med br. Nr. 11 og blir føderåd for Holmen.

Ole Tobias Johnsen (1858-1922) g. 1. g. 1889 m. Elise Eriksdatter Jevne (1864-1894)

Elise var datter til Erik Johannessen Jevne (1830-1899) og Sigrid Erlandsdatter Glømmen (1833-1917). Erik var den siste Jevne-brukeren som hadde lensmannsembete. Da hadde brukerne på Jevne vært lensmenn i en ubrutt rekke på 163 år.

Det må være et godt merke på denne ætta som bestod av både dyktige, velstående og "om-se-folk» som Tor Ile skriver i Bygdabok for Øyer. Ikke mindre velstående var nok Glømme-ætta som hadde røtter tilbake i norsk bondeadel i middelalderen. Begge disse ættene eide eller var inngiftet på mange garder i Gudbrandsdalen.

Ole og Elise fikk skjøte på Holmen i 1889 for kr. 6000 og føderåd til foreldrene og "betingelsesvis Husbekvemmelighed til deres børn for 5 Aar ansl. til 1500 kr"

Barn:

a. Johan Olsen f. 1890 i Holmen. Tok over.

b. Erik Olsen Holmen f. 1891 i Holmen. Utvandrer til USA i 1911 med Mineapolis som reisemål, men kommer øyensynlig tilbake til gamlelandet før 1924 da han gifter seg med Agnes Marie Larsdatter Skaug (1897-1950). Til Dalsøgarden 170-9 og 18, Fåberg. Barn: Tov 1925, Marit 1927, Ole 1931, Lars 1931, Egil Arne 1938. Erik døde i 1990.

c. Tov Osen f. 1892 i Holmen. Han ble konfirmert i 1907 og utvandret i 1910 med Nord-Dakota som reisemål. I utreisepapirene kalte han seg Tor Ols. Holmen. Det siste jeg har funnet om han er utkast til registrering i USA's verdenkrigs innkallingslister 1917-1918. Da oppholder han seg i Bottineau County i Nord-Dakota.

Edvard Johansen fra Vingnes har i boka om Tretten sentrum som Kristian Paalsrud utgav fortalt om da han som ung tjenestegutt kom til Holmen:

-Eg kom til Holmen like over påske i 1889. Brukeren der, han Ole, var itte heme da eg kom. Han var på Jevne i Øyer og gifta seg med Elise, dotter hans Erik Jevne. Dei tura bryllup mesteparten av veka, hugser eg. Det var nok eit stort gjestebo med mye stort folk, skyldfolk og kjenningar av brurfolka.

Ole Holmen hadde teke over garden det året, og foreldra hans, Jo og Anne Holmen, hadde teke seg føderåd.

Den tida var det stor trafikk på Holmen, for det var både skyss-stasjon og gjestgiveri der. Så det var stendig mye reisende og dei laut ha mye tenestefolk på garden. Dei hadde til vanleg 4-5 tenestejenter, 2 skysskarer, tenestekar og stallkar. Ei av jentene var liksom formeir enn dei andre og var betrutt å ta imot gjestene. Da eg kom dit var det syster til brukeren, Randine Holmen, og sidan vart det Marthe Berg, som seinare vart gift med Even Krankrud i Gausdal.

-----

Det var sers godt matstell på Holmen., men løna var lita som vanleg den tida. Ein laut ta det ein fekk. Arbeidsfolk hadde ingenting dei skulle ha sagt den tida måtru. Årsløna var 40 kroner og fulle klær. Til fulle klær høyrde bukse, jakke og vest, tre par sko og to par votter, eitt par nye hosor og eitt par attbinnning, og to skjorter. Det var sterke klær som varte lenge. Dressen var heimverka vadmål og skjorter av heimvove lerret.

Både Ole og Elise var snilde skjønsame folk. Og gardguten, han Johan, kom til verda med eg var der. Han satt ofte på fanget mitt, ein pen snild gut var det. --

Og så hugsar eg at det ofte kom store selskap frå Skei og åt middag på Holmen. Ein konsul Bøhrs hugser eg ser godt. Det var slik en staut og kjekk kar, og mye penger hadde han. Ein gong kom han frå Skei med stort følgje for å eta middag og drike sjampagne. Så reiste han attende til Skei. Denne turen til Holmen for gjestene på sanatoriet på Skei var sikkert ei kjærkome avveksling i det daglege livet.

Dei hadde fleire store fjordingshester på Holmen. Dei var gilde tråvere og såleis skysshester av beste slag. Amund Mælum var stallkar og han stelte godt med hestene, så dei var feite og fine. ------

I FT 1891 foreligger det ikke noen jordbruksopplysninger. Ved siden av sjølvefolket Ole og Elise og sønnen Johan består husholdet av 2 tjenestegutter og 4 tjenestejenter. Det er en tilreisende; Johan Beer, gift handelsmann og garverieier f. 1836 i Flekkefjord. Hadde han noe å gjøre med garveridrifta i Stav?

Ole Tobias g. 2. g. 1897 m. Ellen Amundsdatter Hagen f. 1864 i Ringebu.

Ellens foreldre var landhandler Amund Kristensen Hagen (1826-1887) og Rønnaug Knudsdatter Stalsberg (1840-1904).

Barn:

a. Astrid Olsdatter f.1898, g. 1921 m. Richard Pettersen Solberg (1894-1974). Til Lund. Barn: Ella 1921-1942, Rønnaug 1923-2001, Åse 1926-1932, Ingrid 1928-2001, Randi 1930-2019, Ola 1934-1992, Marit 1939-2005.

I forbindelse med giftemålet er det skifte etter Elise i 1897. Av et samlet beløp på 10.000 kr skal de 3 sønnene ha kr. 3.300 kr hver. Ellen døde i 1951.

Johan Olsen (1890-1972) g.1924 m. Ragnhild Lagethon (1900-1991)

Hennes foreldre var Johannes Eriksen Lagethon (1870-1941) og Marie Haagensdatter Glemmestad f. 1875 på Østre Toten.

Johan får skjøte i 1919 for kr. 11.000 + føderåd til faren Ole og hans kone Ellen av 5-årlig verdi kr. 7.500. Her blir Solvang nevnt i det eiendommen blir fraskilt og gitt en skyld av 30 øre.

Barn:

a. Ole f. 1925 i Holmen. Tok over.

b. Marie f. 1926 i Holmen g. 1959 m. Ivar Sagheim (1921-1969) f. i Østre Gausdal. Barn: Jon Arild, Håvard, Torstein, Sigmund.

c. Elise f. 1929 i Holmen. D. 1999. Var ugift, bodde i Holmen og hjalp broren Ole med gårdsdrifta.

Ole Holmen (1925-2021)

Ole fikk skjøte i 1959 på Holmen for kr. 45.000 og føderåd av 5-årlig verdi kr. 40.000 til foreldrene. Ole drev garden sammen med søstera Elise. Ole var ugift.