Klevahagen
søndag
4. februar 2024
14:47
Denne husmannsplassen
mener Odd Bjerke skal ha ligget synst og øvst i Klævajordet, også omtalt
som Hågåstugua og Hågåhaugen.
I boka "-og ingen kom att "står det at navnet og tufta var kjent av
eldre folk, men nå attgrodd.
I FT. 1865 er plassen
registrert med disse beboerne:
Halvor var sønn til Clemmet Halvorsen Stenstuen f. 1761 og Berit Pedersdatter Modokken
f. 1769. De var husmannsfolk ved Kruke i Øyer da Halvor ble født.
Randis foreldre var Erik Torgersen Stavshaugen
(1754-1801) og Berit Samuelsdatter Kleva (1757-1829).
Halvor tjente på Kleva da de ble gift, og det er sannsynlig at begge barna ble
født her.
Barn:
a.
Berit Halvorsdatter
f. 1827 ved Kleva.
b.
Erik Halvorsen f. 1830
ved Kleva. Han døde ved Kleva i 1834.
I kirkebøkene har jeg ikke funnet personer som kan knyttes til denne
plassen før Halvor og Randi bosatte seg her trolig like etter at de var gift.
I 1865 dyrka de litt bygg, blandakorn og
poteter. På båsen hadde de 2 kyr, 2 sauer og 3 geiter.
I 1875 bor Halvor her med dattera Berit. Da er avlinga begrenset til
litt bygg og poteter og de har igjen bare 3 geiter. Halvor er delvis fattigunderstøttet,
og Berit hjelper faren .
Som innerster er Anne Gulbrandsdatter f.
1845 ved Nord-Mageli og dattera Randine
Fredriksdatter f. 1874 på Kleva registrert her. De forsørges av Fredrik
Samuelsen f. 1850 på Tande som på dette tidspunktet er i tjeneste på Kleva
og registrert der. Denne familien bosetter seg seinere i Trolldalen/Skogheim. I
1879 får de dattera Gunda og hun ble født der. Se Skogheim 108-10
Odd Bjerke hevder i Tretten-Bloggen at jorda her fra gammalt var førådsjord for Kleva og at navnet på plassen etter 1875 ble
til Klævahaugen. Se Nedre Kevahaugen
108-16