90-1 Kråbøl nordre, nedre

fredag 3. september 2021

11:02

Dette var trolig det opprinnelige Kråbøl. Jorda er i dag tillagt brukene rundt, men uthus og våningshus står. Inndelingene under følger 1904 matrikkelen slik Einar Bjørnstad har gjengitt den.

 

Kråbøl nordre lå opprinnelig nedved Tjodvegen (kote 505). Nåværende hus ligger på 536 m. o. h. Skrivemåter oppigjennom tida: Krakebøl 1500, Krogbøll 1668, Kroebøel 1723. Navnet kommer av ganmmelnorsk Kråkubøli, der 1. leddet er fuglemavnet kråke og 2. leddet bøli, bol. Kråbøl= kråkereir. (Tor Ile: Bygdabok for Øyer-Tretten bd. 1 s. 136.) Navnet finnes foruten på Tretten, i hovedsognet Øyer,  i vestre Gausdal og i Hoff i Solør.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Torgeir Kråbøl er i 1647 nevnt som oppsitter på en av ødegårdene i skattematrikkelen det året. Kråbøl: skyld 1/2 hud, 1 1/2 dr. (Thorgier Kragbøll, ½ hud (Bøgger Simen Nielsen j Sougn)) Kråbøl var på dette tidspunkt bygsels gård og Simen Nilsen hadde bygselen dvs. rett til å innsette ny bruker når den forrige falt fra og til å innkassere bygselavgift fra denne. Om Simen Nielsen holdt til i Sogn eller i sognet, er uvisst. Men de andre bygselsmennene i matrikkelen er knyttet til et  bestemt sted (gardsnavn).

 

Haluor Krogbøll betalte Kvegskatt i 1657. Det var en skatt som kongen krevde inn for å dekke noe av tapene av Jemtland og Herjedalen etter Hanniballfeiden mot Sverige i 1644-45. Skatten vart ligna ut med 8 skiling for krøtter over 1 år, 2 skilling for geit og 1 skilling for sau og svin (etter Tor Ile: Bygdabok Øyer-Tretten bd. 1 s. 210).

 

Det ble ikke betalt noen avgift for Kråbøl i lensregnskapene på 1600-tallet, men Halvor Kråbøl står oppført med 4 skilling i matrikkelen for 1661. I manntallet for 1665 er Kråbøl oppført under ødegårdene med Halvor Mikkelsen som bruker garden under Solberg. Det er trolig samme person som betaleren av kvegskatten. (Krag-Bøll 4 skinn. Halvor Michelsen Bruger den under Solberg.)

I skattematrikkelen 1668 er fortsatt Halvor oppført som skattepliktig på Kråbøl.

I 1681, Odelsmanntallet, er skylden: "Hans Høye Excell: Iver Stadtholder i Krogbøll – 4 skind" det tyder på at garden driftes av en eller flere leilendinger.

 

 I miltærrullene i året 1700 er Einer og Postgård Kråbøl nevnt "Utenfor det militære lægsystemet". Tor Ile skriver i bd. 2 av Bygdabok for Øyer: -Det fyste eg har funne om postgard i Tretté er at det i 1656 vart utferda "Postbrev" åt 2 bønder på Kråbøl! Det var der gjennomgangsferdsel´n ennå gjekk.". Den andre postgarden i Øyer var Bø. Om Krogbøel på Tretté heter det: "Gudbrand Einerson føre post 7. hårr viku sørover til Haug og nordover til Bakke. Kråbøl ligg 1/2 fjerdings veig ogafor di nye postveiga." (ca. 1 km.). Det betyr også at gården nok ble flytta ned etter 1656.

 

I 1692 er også trolig en slektning nevnt. I Kirkeboka er Berit Gulbrandsdattter Krogbøl død i 1692, 72 år gammel. Hun må ha blitt født i 1620.

I 1700 dør Einer Olsøn Krogbøl i en alder av 62 år.

I 1723- matrikkelen er sønnen Guldbrand Enersen Krogbøel oppført som bruker. Barnebarnet hans med samme navn er nevnt i ekstramanntallet 1762.

I 1775 Prost Hugo Friedrich Hiorthøy "Om Øyers Præstegields særdeles Beskrivelse" [utdrag]:

Krogbøll 4 skinn, 1 Gaardmand, Opsidderens.

Det må bety at oppsitteren på det tidspunkt er selveier og at det ikke var flere bruk på dette tidspunktet. Det er heller ikke angitt noen husmenn i Hiorthøyds oversikt. Det er først i gardsmanntallet i 1782 at det er blitt to brukere. De første oppsitterne vi med sikkerhet vet eksistensen til er altså:

 

1.     Gulbrand Einarsen (?-1734) g. 1708 m. Rønnaug Hansdatter Lokvam (1688-1762).

Gulbrand var altså sønnen til Einer Olsen (ca. 1638-1700). Jeg ha rikke klart å finne ut hvem mor til Gulbrand var. Rønnaug var fra Lokvam. Faren het Hans (ca. 1633-1707) og mor Gjertrud Mikkelsdatter (ca. 1648-1718). Gulbrand er nevnt som oppsitter i 1732-matrikkelen.

Barn:

a.     Einer Gulbrandsen f. 1709 på Kråbøl. Tok over.

b.     Anders Gulbrandsen f. f. 1711 på Kråbøl.

c.      Eldri Gulbrandsdatter f. 1714 på Kråbøl. G. 1. g.1750 m. Kristen Eriksen Skyberg (1682-1756). Barn: Anne Kristensdatter Skyberg 1752. G. 2. g. 1757 m. Erland Andersen Vikerødegård.

d.     Hans Gulbrandsen f. 1716 på Kråbøl

e.     Marit Gulbrandsdatter f. 1719 på Kråbøl. G. 1. g. M. Christen Simensen Vikerødegården. (1713-1762) Barn: Erik 1750, Simen 1751, Gulbrand 1754, Erik 1756. G. 2. g. 1765 m. Lars Fransen Nermo (1714-1798)  Øyer. D. 1800.

f.      Johannes Gulbrandsen f. 1719 på Kråbøl. Fikk dattera Anna Johannesdatter med Kari Jensdatter utenfor ekteskap i 1749.

g.     Mari Gulbrandsdatter f. 1727 på Kråbøl.

 

Det er skifte etter Gulbrand på Kråbøl i 1734. Da er alle barna nevnt.

 

2.     Einer Gulbrandsen (1709-1737) g. m. Gunhild Eriksdatter (ca. 1705-1780)

Jeg finner ingen opplysninger om hvor Gunhild stammer fra. Kirkeboka i Øyer-Tretten har lite med opplysninger i åren 1727-1732 og 1735-1738. De giftet seg trolig i løpet av disse årene.

Barn:

a.     Gulbrand Einarsen f. ca. 1735 på Kråbøl. Tok over.

 

Det er skifte etter Einer på Kråbøl 5. mars i 1737. Da er sønnen Gulbrand 1 3/4 år. Gunhild gifter seg trolig 2. g. 1740 m. Johannes Kråbøl. Det kan være broren til Einer. Johannes ble født i 1719.

 

3.     Gulbrand Einersen (1735-?) g. 1757 m. Berte Amundsdatter

Gullbrand var listeført i i Faaberg Compagnie i 1764 for Mælum. "Gaardman , gift, 1 barn. Bruker 1/4 gard". Kan det tyde på at det allerede da var flere oppsittere på Kråbøl.

Jeg finner ingen opplysninger om Berte sin herkomst.

Barn:

a.     Ener Gulbrandsen f. 1758 på Kråbøl.

b.     Gunhild Gulbrandsdatter f. 1761 på Kråbøl

c.      Anne Gulbrandsdatter f. 1763 på Kråbøl.

Det er ingen flere opplysninger om denne søskenflokken i Kirkeboka, og jeg finner dem heller ikke i noen folketelling eller andre hendelser ved søk i hele landet. Hvor ble det av dem? Endret de navn?

For i bondemanntallet som lensmann Jevne tok opp i 1782, er Engebret Kråbøl nevnt som bruker. Han har trolig tatt over ved dette tidspunktet for sønnene Amund og Gulbrand er begge født i hovedsognet.

 

4.     Engebret Amundsen Høvre (ca. 1745-1819) g. 1776 m. Kari Pedersdatter Bleka (1749-1812)

Engebret var født på Høvre av foreldrene Amund Engebretsen Høvre (1702-1775) og Goro Sivertsdatter Måkerud (1700-1788). Kari sine foreldre var Peder Erlandsen Bleka (1701-1792) og Kari Engebretsdatter Hovde (1702-1770).

Barn:

a.     Amund Engebretsen f. 1777 på Kramprud, Øyer. Tjener i Holmen i 1801

b.     Gulbrand Engebretsen f. 1780 på Lagerud, Øyer. Tjener i Holmen i 1801

c.      Goro Engebretsdatter f. 1783 på Kråbøl. Tjenestejente på Hong i 1801. G. 1808 m. Samuel Eriksen Klevamoen. Hmf. ved Holmen. Barn: Erik 1808, Engebret 1811, Ole 1813, Berit 1816, Peder 1819, Kari 1821, Peder 1823.

d.     Ole Engebretsen f. 1785 på Kråbøl. Tjener på Mo i 1801.

e.     Kari Engebretsdatter f. 1787 på Kråbøl. G. 1810 m. Thore Knuds. Rusten. Barn: Knut 1810, Peder 1816, Engebret 1819, Marit 1822. D. 1871 i Rusten, Øyer.

f.      Peder Engebretsen f. 1790 på Kråbøl. Bor med foreldrene i Holmen 1801.

 

I FT. 1801 er familien bosatt ved Holmen der Engebret livnærer seg som sundmann og husmann.

 

5.     Peder Engebretsen (1752-1803) g. m. Marie Mikkelsdatter f. ca. 1745.

Peder var trolig fra Solberg. Faren het Engebret (Immert) Pedersen og mor Ragnhild Johnsdatter f. Solberg (1727-1798). Jeg har ikke funnet Maries slekt. Hun var trolig fra en av nabobygdene da jeg heller ikke finner noen vigsel for paret i kirkeboka for Øyer-Tretten.

Barn:

a.     Ragnhild Pedersdatter f. 1780 ved Rindal

b.     Randi Pedersdatter f. 1783 ved Rindal. I tjeneste på Glomstad i 1801.

c.      Anne Pedersdatter f. 1786 i Langgaardsstuen. I tjeneste i Hovde i 1801

d.     Ole Pedersen f. 1789 i Langgardstuen. Tok over.

 

Foreldrene og barna Ragnhild og Ole står oppført i FT. 1801 på Kråbøl. I skiftet etter Ole i 1803 er også døtrene Randi og Anne. Sønnen Ole skal betale 150 rd. for gården. 

 

6.     Ole Pedersen Langårdsstuen (1789-1877) g. 1811. m. Anne Olsdatter Stubrud f. 1793 i Øyer

Barn:

a.     Peder Olsen f.1816 på Kråbøl. Til Strangstadstuen. (Se 91-1 og 4)

b.     Ole Olsen f. 1830 på Kråbøl.

 

Jeg vet ikke når Ole og Anne overtok, men Ole står som oppsitter i 1838 -matrikkelen og han og Anne har bruket i 1852 da Lars Eriksen og Mari Johannesdatter får skjøte og inngår føderådskontrakt med Peder og Marie.

 

7.     Lars Eriksen f. 1815 i Rindalshagen g. 1848 m. Mari Johannesdatter f. 1828 ved Lunke.

Barn:

a.     Johannes Larsen f. 1854

b.     Gurine Larsdatter f. 1855.

I 1865 dyrker Lars og familien bygg, blandakorn og poteter. Dyreholdet består av 5 kyr, 4 sauer og 3 geiter. Ole og Anne (se over) er føderådsfolk og har en jordlapp de dyrker litt bygg og poteter på. De har ei ku og en sau. I tillegg til familien har de en losjerende, Mari Olsdatter f. 1814 i Prestegarden. Lars er død i 1867. I 1873 selger enka Mari bruket til Samuel Johannessen Nilsenget for 200 spd.

 

8.     Samuel Johannessen (1829-?) g. 1854 m. Berit Pedersdatter Modokken (1825-?)

Berits foreldre var Peder Torgersen Modokken f. 1789 og Ingri Pedersdatter Steenstuen, Øyer. Modokken var en av husmannsplassene under Kvam.

Barn:

a.      Johannes Samuelsen f. 1854 i Nilsenget g. m. Ragnhild Hansdatter Orderløkken. Barn: Hans Johannessen 1885, Bernhard Johannessen 1887, Magnhild Johannesdatter 1892, Johan Johannessen 1896, Ragna Johannesdatter 1896.

 

I FT. 1875 er Samuel, Berit og sønnen Johannes registrert her. Samuel er selveier og brødfør seg og familien som gardbruker og tømmermann. Sønnen Johannes hjelper faren. Samuel står som eier i 1886-matrikkelen. I 1891 bor familien fortsatt her på nedre Kråbøl, mens Johannes, kona Ragnhild og barna holder til i Kvamshagen. I 1896 bor de i Linløkkejordet.

 

Hans og Bernhard reiste til Amerika ganske unge. Etter moren Ragnhilds død rundt århundreskiftet reiste både faren Johannes og barna Magnhild, Johan og Ragna som var tvillinger til Amerika i 1906. Dermed var hele denne familien utvandret fra Tretten, skriver Ludvig Hjelmstadstuen.

 

9.     Martinus Johnsen f. 1855 ved Stavslibakken g. 1879 m. Eline (Helene) Kristensdatter f. 1850 ved Mageli søndre.

Foreldrene til Martinus var John Johannessen f. ca. 1826 i Vestre Gausdal og Anne Knutsdatter f. 1824 i Dokken "Nordmedlia", Tretten. Eline (Helene) var datter til Kristen Tostensen og Ane Engebretsdatter. Eline ble født i Brottet oppunder Kartberget. Hustuftene er fortsatt synlige og Johan Kråbøl, barnebarnet til Martinus, hadde en gang hentet avlegger fra syrinen som stod der, fortalte han.

 

Martinus og Eline fikk auksjonstilslag på Kråbøl nedre i 1897. De betalte 1200 kr. for eiendommen, penger som Martinus trolig hadde spart seg opp etter å ha vært i Amerika fra 1888. Mens han var der, bodde kona, barna og foreldrene hans i Botterudrønningen. I folketellinga 1900 ser familien slik ut:

Barn:

a.     Anna Martinusdatter f. 1879 i Botterudrønningen, Tretten. Anna fikk en datter Signe Augusta, uegte. Faren var Sedvart Sandviksjordet. De ble gift i 1908. Sedvart var sønn av Karen Olsdatter Suserud f. 1848 som var gift med husmann Ole Svendsen, Fåvang under Sylte. Anna og Sedvart tok over i Kråbølstuen 1907.

b.     Kristian Martinussen f. 1881 i Botterudrønningen, Tretten. G. m. Brit Jonsdatter Sandvik. Barn: Martin 1909, Helene 1812, Tor Bergmo 1914, Bjarne Bergmo 1917. Til Sandvikskleven (121-7)

c.      Jon Martinussen f. 1884 i Høilijordet, Tretten g. m. Bergljot Antonsdatter Erikbakken f. 1892. Barn: Paula 1920, Magne 1922, Jenny 1925, Johan 1927, Ågot 1933.

d.     Anetta Martinusdatter f. 1888 i Botterudrønningen, Tretten.

e.     Johannes Martinussen f. 1894 i Botterudrønningen.

 

I tillegg til gårdsdrifta livnærte familien seg ved at Martinus og sønnene Kristian og Jon arbeidet i skifersteinsbruddet like ved gården. Men økonomien er nok vanskelig, for i 1902 drar Martinus på nytt til USA. Denne gangen også aleine, for Helene nektet å være med denne gangen også. I 1907 er Martinus på ny hjemvendt fra USA og i 1910 bor familien i Elsesveen under Nordre Bjerke på Nord-Tretten.

Det siste som kan dokumenteres om Martinus og Kråbøl nedre er en obligasjon til Tretten handelsforening på 540 kr. i 1903.

I 1911 foreligger auksjonsskjøte til Otto Johansen Moheim for 2200 kr. Otto og famiien er registrert her i 90-1 i FT. 1910

 

 

10.  Otto Johansen Moheim (1885-1944), født på Fåvang g. m. Tobine Amundsdatter Sperre f. 1882 i Ringebu.

Far til Otto var Johan Olsen Nyfløthaugen, f. 1840. Johan ble født i Øverlia i Liagrenda på Losna. Moren døde da Johan ble født, og han fikk derfor oppveksten sin på Tofte på Midt-Strand. Johan giftet seg i 1864 med Marthe Østensdatter Bentsløkken. Hun var født i 1842. Paret ble husmannsfolk i Toftstugun på Losna. De flyttet senere til Øverlia og deretter til Stormberget, det gamle sundstedet ved Fåvang stasjon der Johan drev som sundmann. I 1901 kjøpte Johan seg rydningsmark i Tollmoen i Fåvang, og bygde stedet han kalte Moheim. Han var postfører i nærmere 20 år. Johan var meget musikalsk. Han hadde god sangstemme og spilte både fele og klarinett. Det var derfor naturlig at han ble benyttet som sanger i begravelser og som musiker i diverse sammenhenger. Han døde i 1931 91 år gammel. Det var derfor en stor musikalsk arv Otto førte videre. Mer om det kan en lese i Bjørn Mellembergs artikkel om spelemenn på Sør-Tretten -I gamle fotefar 2019 s. 79.

Otto tok med seg familien og flyttet til Tretten i 1910. Han kjøpte som tidligere nevnt Kråbøl nedre, men solgte bruket videre i 1914 og flyttet til Rindalshågån i i Kanan. Han tok etter hvert i bruk navnet Moheim på plassen også.

 

Barn:

a.     John Ottosen f. 1906 i Ringebu. Til Rindalshågån, søre 58-11. G. 1940 m. Magna Sandbu.

b.     Arne Ottosen f. 1909 I Ringebu

c.      Alf Morits Ottosen Moheim f. 1912 i Kråbøl nedre, Øyer

d.     Olav Moheim f. 1915 i Rindalshågån i Øyer, g. 1942 m. Ingeborg Prestegården f. 1920.

e.     Ragnhild Ottosdatter Moheim f. 1918 i Rindalshågån, Øyer, g. 1940 m. Gunnar Damstuen f. 1914, Vågå.

f.      Tora Ottosdatter Moheim f. 1921 i Øyer, g. 1945 m. Odmunn Jonsgard f. 1919.

g.     Einar Ottosen Moheim f. 1923 i Øyer.

h.     Marthe Ottosdatter f. 1926 i Øyer, g. 1947 m. Osvald Frydenlund f. 1924.

 

I 1914 kjøper Andreas Bakkum fra Nordre Ål, opprinnelig Ringsaker, bruket av Otto for kr. 2500,-

Otto og Tobine kjøper Rindalshågån 58-11 i 1932. Før det bor de på Rindal hvor Otto er landbruksarbeider på dagarbeid. (FT 1920)

 

11.  Andreas Nilsen Bakkum f. 1866 i Ringsaker g. 1887 m. Marthe Olsdatter f. 1862 i Ringsaker.

Hans foreldre var Nils Olsen f. 1819 Ringsaker og Helene Johnsdatter f. 1828 Ringsaker.

Marthe var datter til Ole Arnesen f. 1826 Brøtum og Karen Ellingsdatter f. 1825 Brøttum.

Barn:

a.     Hanna Nilsen f. 1887 Gunnerhøgste, Ringsaker

b.     Karen Nilsen f. 1891 Frengseie, Brøttum

c.      Oskar Nilsen f. 1893, ved Øvergaard, Fåberg

d.     Thor Nikolai Nilsen f. 1898, Løkkehagen, Ringsaker

e.     Marie Nilsen f. 1901, Løkkehagen, Ringsaker

f.      Alfred Nilsen f. 1902, Løkkehagen, Ringsaker

g.     Sverre Nilsen f. 1904, Løkkehagen, Ringsaker

h.     Otto f. 1907, Aanrudkoløkken, Vestre Gausdal

 

Andreas og Marthe var forpaktere på bruket Bakkum i Nordre Ål da de kjøpte Ner-Kråbøl.

Allerede i 1919 selger de Ner-Kråbøl 90-1, Kråbølstua 90-2 og 90-6 Brattbakken til Ingvald Olsen Kløv for kr. 13500,-. I avtalen inngår også føderåd til Andreas og hustru av 5-årig verdi kr. 500. Men jeg finner dem ikke i FT. 1920 for Øyer eller i søk for resten av landet

Einar Bjørnstad skriver at det var Andreas som tok ned husene i Ner-kråbøl. Han eide også 90-6 og 7.

I boka -Og ingen kom att står det: "Andreas og Marte. Her var to stugur, den minste, veslestugua, vart rivi og oppattsett som lunnstugu på Mossetra i Djupslia. Dette var truleg den fyrste postgarden i bygda, nemt i 1656."

 

12.  Ingvald Olsen Kløv (1899-1987) g. 1929 m. Inga Brendløkken (1910-1988)

Han var sønnen til Ole Iversen Kløv f. 1880, Ringebu og Sofie Johannesdatter Romundgardstuen f. 1865, Øyer.

Inga var datter til Hans Brendløkken og Mathilde Jonsdatter Moen. Hun var søster til Harald Brendløkken (Se 92-7)

Ingvald har eiendommen til 1930 da broren Olaus O. Kråbøl får skjøte på den for kr. 12000,- Ingvald og Inga kjøper Lundstein og flytter dit i 1930.

 

13.  Olaus Olsen Kløv f. 1901 i Øyer, ugift

Olaus var bror til Ingvald.

Både Ingvald og Olaus bruker nok bare jordveien, for familien bor i Kråbølstuen.

 

I 1934 kjøper John Simensen Kråbøl bruket for kr. 1700. (har også søre Kråbøl)

 

14.  John Simensen Kråbøl (1879-1944) g. m. Karen Bergseth (1905-1954), Øyer

Paret fikk 4 barn. Den eldste, Simen, (1939-2017) tok over eter foreldrene i 1960. 

I 2005 ble bruksnr. 7, 8 og 9 slått sammen med 90-1.