97-1 Mo
onsdag
22. april 2020
12:15
Garden ser ut til i
flere perioder å være helt eller delvis eid av andre enn brukeren. Slik er det
også med den første brukeren vi finner på Mo, Samuel. I skattematrikkelen for
1647 er garden regnet med under halvgarder med skatt 3 daler og benevnt som
"presteboelsen". Ifølge Tor Ile måtte
garden svare skatt og landskyld til Øyer-presten. Dette gjaldt også for Fossum,
Simengård, og Strangstad.
Årsaken mener han ligger i at disse gardene hadde vært nære til Tretten
Prestegard og dermed viktige inntektskilder for kirka. Selv etter at Tretten
kirke ble «annex» og presten fikk hovedsete i Øyer prestgard, hold dette ved.
Det skulle vise seg
at brukeren på Moe etter hvert fikk vansker med å innfri påleggene. For både i
1710 og 1711 er brukeren Syver eller Siur Salomonsen
innkalt til Lagretten fordi han ikke klarer å gjøre opp for seg. Det ender med
at han ikke får fornyet bygselseddelen på Mo og må flytte fra garden, selv om
kona Mari Jørgensdatter fra Glømme, ved en anledning klarer å komme til enighet
med presten.
Det er Gulbrand fra Strangstad som overtar bygselen fra september 1712.
Syver Salomonsen og
familien fortsetter med bygsel på Melum i Musdal der
de heller ikke klarer å innfri øvrighetas krav på landskyld og tidende.
Folket
Samuel Moe.
Syver Salomonsen g. 1699 m. Mari Jørgensdtr. Glømmen f. ca. 1667, d. 1717
Barn:
a.
Ole Syversen Mo f.
1999, d. 1699
b.
Ane Syversdatter Mo f. 1700
c.
Mari Syversdatter Mo f. 1701
d.
Syver Syversen Mo f.
1704
e.
Jørgen Syversen Mo f.
1707
f.
Salomon Syversen Mo
f. 1709
g.
Ole Syversen Melum f.
1714
h.
Morten Syversen Melum
f. 1718 utenfor ekteskap. Mor: Kari Mortensdatter Offigstad. I Leiermålssaken i 1720 framkommer det at Syver
var landdragon ved unnfangelsen. Det var væpnede soldater til fots som ble satt
opp i kompanier i forbindelse med den Store nordiske krig 1700-21.
Hvor Syver Salomonsen kom fra, har jeg ikke klart å finne ut. Jeg vet
heller ikke om etterkommerne ble værende i bygda. Men det ser ut til at
familien bygsler den ene halvparten av Melum i Musdal.
I flg. Tingbok 1705-1726 fortsetter pengeproblemene for Syver.
Gulbrand Olsen fra Fossum/Strangstad (ca.
1681-1743) g. 1706 m. Synøve Hansdatter fra Gausdal? (ca. 1678-1750), fikk
bygsel på Moe i 1712 med fornyelse i 1719. Død 1743 på Melum i Øyer.
Barn:
a.
Marit Gulbrandsdatter Fossum f. 1707
b.
Christen Gulbrandsen Strangstad f. 1709.
Tok over Melum i Øyer
c.
Hans Gulbrandsen Strangstad f. 1711, d. 1711
d.
Hans Gulbrandsen Mo
f. 1712, d. 1713
e.
Berit Gulbrandsdatter Mo f. 1719
I matrikkelen for 1723 står fortsatt Gulbrand som bruker. Han fikk
fornyet bygselen ved tinget i 1720, men det står ingen ting om hvor mange år.
Sønnen Christen, gift med
Sigri Nilsdatter, døper sønnen sin Guldbrand i 1733. Det er grunn til å tro at det er den
førstefødte. De bruker slektsnavnet Mo, men som faddere året etter har de tatt
navnet Melum. Både Gulbrand og kona Synøve dør på Melum i Øyer.
Johannes Jensen Mo (ca. 1706-1784) er nevnt i ekstraskattemanntallet i
1762. Han var trolig sønn til Jens Olsen Olstad og Berit Jensdtr.
Langgard. Johannes giftet seg ca. 1732, men det året og de påfølgende har
kirkeboka for Øyer-Tretten ingen nedtegnelser. Men Tor Ile viser til en bygselskontrakt bd. 3 s. 148 der
Johannes Jensen og hustru Marte Andersdatter i 1761 "avstår bygsel´n åt sona, soldat Jens Johannesson, med føråd åt foreldrom".
Marte dør i 1777. Broren til Johannes, Jens, bodde trolig også på Mo.
Han får en sønn, Jon i 1739.
Barn:
a.
Jens Johannessen Mo
f. ca. 1733, tok over
b.
Ole Johannessen Mo f.
1739,
c.
Kari Johannesdatter
Mo f. 1744, d. 1751
d.
Berthe Johannesdatter
Mo f. 1747 g. 1769 m. Johannes Christenssønn Offigstad. Brukte trolig en av Berg-gårdene i Musdal.
Jens Johannessen Moe f. ca. 1733 g. 1761 m. Sophie Christensdatter Offigstad f. 1740.
Jens hadde et barn, Marie f. 1758 utenfor ekteskap med Mari Hansdatter Mageli.
Jens og Sophies barn:
a.
Johannes Jensen Mo f.
1762, d. 1762
b.
Johannes Jensen Mo f.
1763, tok over
c.
Kari Jensdatter Mo f.
1765, gift 2. gang 1825 med Torger Halvorsen Skaaden.
d.
Christen Jensen Mo f.
1767
e.
Marthe Jensdatter Mo
f. 1768 d. 1819. G. 1790 m. Trond jensen Øvre Mo (Jahr), Øyer.
f.
Kirsti Jensdatter Mo
f. 1771 gift til Storstugu Mo, Øyer. G. 2. g. 1810
med Ole Klemmetsen Stalsberg nedre f. 1775.
g.
Berit Jensdatter Mo
f. 1771, g.1792 m. Mikkel Østensen Fossum, se 19-1-7
h.
Christen Jensen Mo
f.1773
i.
Ole Jensen Mo f. 1776
Stabburet (1769) som fortsatt står ble satt opp i deres brukstid.
Jens var nok en stor og røslig kar. For under en auksjon på Torsgard i Fåvang røk han i hop med slåsskjempen Bendiks
Sylte fra Fåvang. Sterke og seige var de begge, de sterkeste de to bygdene
kunne stable på beina. Til stor jubel for auksjonsfolket sloss karene hele dagen
og da kvelden kom var kampen fortsatt uavgjort.
Jan Johnsgaard forteller videre i Bygdebok bd. 4 s. 79:
-Det ble bestemt at de skulle fortsette neste dag. Jens Mo møtte
presis, men Bendiks Sylte lot vente på seg. Da han omsider kom ruslende, hadde
han smurt seg inn med grønnsåpe fra topp til tå. Da motstanderen fikk se det,
ga han opp kampen uten så mye som å løfte en finger, og Sylte´n
ble dermed seierherre.
Slagsmålet var ikke tilfeldig. Det hadde lenge vært grått mellom
tretlinger og fåvanginger, og årsaken var at Bendiks
Sylte, som om sommeren pleide å ligge inne ved Eldåhøgda med fe, hadde satt opp
et felæger på Øyers side av kommunegrensa. Dette mislikte tretlingene sterkt,
som rimelig var, og etter mange viderverdigheter kom det til nevekamp. Siden
Bendiks Sylte vant kampen, har hytta og fehamna
omkring vært brukt av fekarer fra Fåvang. Hytta blir
i dag kalt Eldåhytta, men fjellet omkring hytta blir den dag i dag kalt Bendikshøgda.-
Johannes Jensen (1763-1828) g. 1789 m. Rønnaug Gundersdatter
Botterud (1764-1844).
I folketellinga for 1801 bor Johannes` foreldre Jens og Sofie med dem,
samt broren til Johannes, Ole, som livnærer seg som slagthandler.
Gården har også 2 husmenn med egne plasser og husholdninger. (Stavshaugen og Roen?)
Johannes og Rønnaugs barn:
a.
Sophie Johannesdatter
Mo f. 1790, død 3 mnd. gammel
2.
Johanneas Johannessen Mo f.
1792 Tok over
3.
Sophie Johannesdatter
Mo f. 1795 g. 1815 m. Torger Olsen Mageli f. 1787 på Hjelmstad.
4.
Jens Johannessen Mo
f. 1797. Reiste til Nordland sammen med broren Gunder.
5.
Gunder Johannessen Mo
f. 1799, død 3 uker gammel
6.
Gunder Johannessen
Moe f. 1806. Til Nordland med broren Jens.
7.
Sidsel Johannesdatter
Mo f. 1809. d. 1838
Johannes Johannesen 1792-1847 g.1821 m. Sidsel Larsdatter fra Nørdre Hjerkinn, Dovre 1789-1868. Datter av Lars Guttormsson 1748-1803 og Kari Torgersdotter
1767-1794.
Barn:
a.
Karen Johannesdatter
Mo f. 1822, d. 1823, 8 mnd. Gammel
b.
Johanne
Johannesdatter Mo f. 1823, fikk med dampskipsfører Kristian August Olsen sønnen
Laurits i 1857. Inderst på Hjelle og Kinn i Venabygda i 1865. Laurits ble konfirmert i Tyldal kirke, Tynset 1872.
c.
Karen Johannesdatter
Mo f. 1826, g. 1857 m. Maskinist
Johannes Jonsen Viborg f. 1815 i Vågå. Flyttet til Vågå. Barn: Randine Sofie f. 1857
Johannes og Sidsel blir boende på Mo resten av sin levetid.
Reinholt Irgens Albrectssen er i 1827 nevnt som far
til Ingeborg, "uektef. af
Anne Torgersdattet Strøm". Han tituleres som
"bruger af Moe i
Tretten". Han er kommet fra Lesja der hans slekt er tilknyttet jernverket.
Han giftet seg imidlerid med Kirsti
Mikkelsdatter Fossum 22. januar 1831. I vielsesinnnførselen
i Kirkeboka tituleres han som leilending. Det kan bety at slekta som har vært
på Mo i 4 generasjoner nå trenger en driver utenfra.
Barn:
a.
Ingeborg Reinholtsdatter Mo f. 1831
Men på et eller annet tidspunkt mellom 1831 og 1833 må Reinholt Irgens ha kjøpt Mo, for i 1833 selger han sitt
skjøte på Mo til Paul Tofte og i 1835 meldes han og familien som utflyttet til
Lesja Prestegjeld. (Transkribert kirkebok for Øyer-Tretten nr. 4 s. 330)
Paul Paulsen Tofte (1778-1856) var fra Harildstad
i Kvikne, Nord-Fron. Han ble gift med Mari Torsdotter
Bjølstad/Tofte, Dovre i 1808. Paul Paulsen kjøpte opp
mange garder i Gudbrandsdalen, men det er ingen ting som tyder på at han noen
gang bodde på Mo. Det er rimelig å anta at den gamle slekta på Mo fortsatt drev
gården, men betalte bygsel til Paul Tofte.
I 1847 selger han garden videre til Jøger
Gudbrandsen fra Valdres.
Jøger Gudbrandsen f. ca. 1821, Valdres g. m. Tore Knudsdatter f. ca. 1813,
Valdres.
Ifølge transkribert kirkebok nr. 5 for Øyer-Tretten flytter de i 1847
fra Nord-Aurdal til Tretten og Mo.
I Bygdebok for Øyer bd. 2 forteller Tor Ile
at Jøger slo i hjel en ulv som hadde kommet inn i
sauefjøset. Det gjorde han med krykka si for han var "krøpling", men
ikke verre enn at han klarte det!
På Mo i 1865 bor foruten familien til Jøger,
Sidsel Larsdatter, enka etter brukeren Johannes Johannessen, hennes datter
Johanne med sønnen Laurits og et pleiebarn, Kristine Jespersdatter.
Jøgers far, Gudbrand, dør på Mo i 1865.
Jøger og Tore sine barn:
a.
Guri Jøgersdatter f. 1841, Valdres. Har dattera Gunda f. 1865
med ungk. Klemet Larsen Bjerke. G.1867 m. Innerst Ole
Olsen ved Bleka f. 1836. Utvandret til Amerika i 1867.
b.
Gulbrand Jøgersen f. 1844, Nord-Aurdal, Valdres
c.
Knut Jøgersen f. 1846, Nord-Aurdal, Valdres
d.
Anne Jøgersdatter f. 1849, Øyer
e.
Hans Jøgersen f. 1851, Øyer d. 1851
f.
Thea Jøgersdatter f. 1853,
Øyer, d. 1866
g.
Matias Jøgersen f. 1860, Øyer, d. 1861
I april 1866 utvandrer brødrene Gulbrand og Knut til Amerika.
I mai 1867 melder Jøger, kona Tore og dattera
Anne også utflytting til Amerika. Sammen med dem reiser også Guri, ektemannen
Ole Blekahagen og dattera hennes, Gunda.
En ny familie inntar Mo.
Iver Karelius Johannessen Mo (1840-1917) var
født på Jevne, g. 1868 m. Mathea Erlandsdatter Glømmen
(1841-1921).
De satte opp nytt våningshus (1870) og fikk vatning til den sandrike
jorda, fattig på mold. Det sikra avlinga. (Tor Ile)
Barn:
a.
Johannes Iversen Mo
(1868- ?) Tok over.
b.
Einar Iversen Mo
(1871-?) g. m. Magnhild Lybæk. Barn: Sidsel f. 1924.
Til Lybek.
c.
Ingeborg Iversdatter
Mo (1873- ?) g. m. Laurits Larsen Strangstad. Barn: Jørga f. 1905,
Ivar f. 1907, Leif f. 1909
d.
Gustav Iversen Mo
(1875-1912) g. m. Lisabet Solheim. Barn: Kaare
(1908-1986), Ragnhild f. 1910.
e.
Karen Iversdatter Mo
(1877-?) Drev gården sammen med broren, Johannnes.
f.
Ole Iversen Mo
(1881-1963) g. 1914 m. Margit Andora Arstad, Oslo
(1892-1970). Husbestyrere på Tokerud, (senere Emma
Hjorth), Bærum. Senere Bruker på Mo sammen med broren og søstera.
g.
Inga Marie
Iversdatter Mo (1883-1922) Husholderske.
Johannes og søstera Karen drev garden de første åra. Seinere kom Ole og
kona Margit tilbake fra Bærum. Det må ha vært en gang på 1930-tallet. I denne
perioden ble det satt opp nytt eldhus og drengestue (1937), låve med fjøs
(1935) og stall (1920).
Ole kjøpte garden fra broren sin i 1941.
I 1949 foreligger skjøte fra Johannes til Ole for 5000 kr og føderåd av
5-årlig verdi kr. 5000.
Ole og Margits barn:
a.
Gudrun Helga
(1915-1985)
b.
Inger Marie f. 1925
I 1957 foreligger det skjøte fra Ole J. Moe til Erik Vestad for kr.
150.000 og føderåd av 5-årig verdi kr. 3000.
Ole, Margit og dattera Gudrun
slår seg ned i nybygd føderådsbolig, Lillemo.
Erik Vestad f. 1911 i Ringebu g. 1947 m. Kari Olsdatter Bratland f.
1921.
3 barn
Skjøte 1960 til Leif Strangstad på Mo for kr.
198.000.
Leif Strangstad (1909-1998) g. m. Grete Julie
Kise Nes i Hedmark tok igjen Mo på odel. Mor hans var Ingeborg Iverdatter Mo g.m. Laurits Strangstad. Leif bodde og drev med handel på Lillehammer og
hadde liten jordbrukserfaring. Han flyttet aldri inn på Mo. Jorda ble raskt
bortforpaktet og husene utleid. Det var med stor beklagelse etter rettstvist at
Erik Vestad og familien måtte forlate Mo. De flyttet til Sør-Fron.
Seinere ble tunet utskilt og jorda kjøpt av brukeren på Stavshaugen. I dag (2022) bor det to husstander på gården.