91-4 Nilsenget

tirsdag 25. mai 2021

12:31

 

I 1817 får Ole og Anne ved Strangstad dattera Ingeborg. Hun blir konfirmert i 1832 og foreldrene er Ole Eriksen f. 1787 ved Torstad og Anne Jørgensdatter f. 1792 i Landgårdsstuen (Se 95-6)

I 1815 har de fått dattera Rachel. Hun blir født ved Torstad. De giftet seg samme året.  I 1820 blir dattera Ranej (Randi) født ved Strangstad. Rakel og Randi er oppkalt etter hver sin bestemor. I 1829 bor fortsatt Ole og Anne ved Strangstad da Ole Eriksen er nevnt som fadder for svogeren Johannes og Anne sin sønn Samuel. Men hvilken plass de bor på, har jeg ikke noe sikkert svar på. Ole Nilsenget, trolig g. m. Anne Jørgensdatter er fadder for Johannes og Marie Fonstads datter Lisbet f. I 1826. Det kan være at begge familiene bor i Nilsenget i denne perioden.

 

1. Annes bror, Johannes Jørgensen f. 1790, gifter seg i 1815 med Marie Olsdatter Mellemberg f. 1791. De bosetter seg trolig i Nilsenget, for FT i 1865 har dem som føderrådsfolk.

Barn:

a.     Kjersti Johannesdatter f. 1815 ved Prestegarden

b.     Jørgen Johannessen f. 1820 ved Strangstad. Til Simengård.

c.     Ola Johannessen f.  Ca. 1822. Finner ikke dåpen i kirkeboka for Øyer-Tretten. Til Eldhussveen.

d.     Clemet Johannessen f. 1824 ved Strangstad

e.     Samuel Johannessen f. 1829 ved Strangstad. Tok over. 

f.       Ole Johannessen f. 1833 ved Strangstad. G. m. Anne Olsdatter Strangstadhagen f. 1831. Til Strangstadhagen. Barn: Johannes 1856, Ole 1859, Samuel 1862, Oluf 1866, Matias 1869, Elise 1864.

I FT. 1865 er det sønnen Samuel og familien som bor i Nilsenget:

 

2. Samuel Johannessen (1829-?) g. 1854 m. Berit Pedersdatter Modokken (1825-?)

Berits foreldre var Peder Torgersen Modokken f. 1789 og Ingri Pedersdatter Steenstuen, Øyer. Modokken var en av husmannsplassene under Kvam.

Barn:

a.    Johannes Samuelsen f. 1854 i Nilsenget g. m. Ragnhild Hansdatter Orderløkken. Barn: Hans Johannessen 1885, Bernhard Johannessen 1887, Magnhild Johannesdatter 1892, Johan Johannessen 1896, Ragna Johannesdatter 1896.

 

 

I FT. 1875 er Samuel, Berit og sønnen Johannes registrert på nedre Kråbøl. Samuel er blitt selveier og brødfør seg og familien som gardbruker og tømmermann. Sønnen Johannes hjelper faren. I 1891 bor familien fortsatt på nedre Kråbøl, mens Johannes, kona Ragnhild og barna holder til i Kvamshagen.

 

Hans og Bernhard reiste til Amerika ganske unge. Etter moren Ragnhilds død rundt århundreskiftet reiste både faren Johannes og barna Magnhild, Johan og Ragna som var tvillinger til Amerika i 1906. Dermed var hele denne familien utvandret fra Tretten, skriver Ludvig Hjelmstadstuen.

 

I FT. 1875 er en ny familie registrert i Nilsenget:

 

3. Jakob Kristensen (1839- ?) g. 1858 m.  Kari Eriksdatter (1837-1900)

Jakob var født på Jonsgardsvangen av foreldrene Kristen Jakobsen f. 1812 ved Glomstad og Marie Samuelsdatter f. 1812 ved Lageton. Karis foreldre var Erik Olsen Kråbøl f. 1812 og Kari Gundersdatter Linløkken f. 1809. Før familien kom til Nilsenget var de plassfolk på Lillle Jonsgardsvangen på Nord-Tretten og en av husmannsplassene under Hjelmstad.

Barn:

a.        Kristine Jakobsdatter f. 1858 på Lille Jonsgardsvangen. D 1872 ved Hjelmstad

b.       Karen Jakobsdatter f. 1860 ved Glomstad. G. m. Anton Johannessen. Til Rumpen Oppåbakken. Barn: Anna Kristine 1895, Signe 1895, Johan 1901.

c.        Matias Jakobsen f. 1863 ved Jonsgard nordre. G. m. Oline Johnsdatter Sørlien, f. 1868 i Sør-Fron. Til Sørlien, Sør-Fron Barn: Jan 1887, Karen 1888, Maria 1890.Mathias må være død før 1900. Den eldste sønnen, Jan, død på Kvehaugen i Øyer i 1890.

d.       Elise Jakobsdatter f. 1868 ved Jonsgard nordre

e.        Kristine Jakobsdatter f. 1873 ved Hjelmstad. G. m. Anton Olsen f. 1874. Til Høistad. Barn: Ole 1893, Johannes 1896, Magnhild 1898, Klara 1900.

f.         Simen Jakobsen f. 1876 i Nilsenget

g.        Gustav Jakobsen f. 1879 i Mælumssveen. Telegrafarbeider.

h.       Johannes Jakobsen f. 1882 i Mælumssveen          

 

Denne familien bodde trolig i Nilsenget fra 1874/75-1878/79.

I FT. 1891 og 1900 er de bosatt i Mælumssveen.  I 1901 får Jakob sønnen Magnus med tjenerenken Oline Johnsdatter Sørlien f. 1868 i Sør-Fron. Hun benevnes som svigerdatter og enke, bosatt i Mælumssveen i FT. 1900. Se over.     

 

 

4. Ole Olsen f. 1858, Landgårdstuen g. 1884 m. Mathea Klemetsdatter f.1857 i Velthågån ved Simengard. (Se 93-2)

Barn:

a.     Kristine f. 1878. Datter til Matea og ungk.  Ingebrigt Pedersen. Ifølge kirkeboka er Mathea bosatt i Solbergeiet da Kristine blir født.

b.     Anna Olsdatter f. 1885, g. m. Einar Larsen Rinheim f. 1883. Barn: Maria 1912. Ruth 1916, Jørga 1919. (Se Lykkjom 98-7)

c.     Karoline Olsdatter f. 1886. Emigrerte til Minnesota, USA i 1907.

d.     Otto f. 1888. Emigrerte til Minnesota, USA i 1907.

e.     Karen f. 1890 i Nilsenget.

f.      Herman f. 1894 i Nilsenget. G. 1914 m. Ingeborg Olsdatter Lunkeodden f. 1890. Barn: Oddmund 1915, Marit 1916, Sverre 1919, Oline 1920.

g.     Aslaug f.1897. I 1920 er hun budeie hos Anne og Einar i Lykkjom. Gift Smerud. D. 1956.

 

De tre eldste barna er født i Langårdstuen.

Karen og Herman er født i Nilsenget. Aslaug i Langårdstuen. De må altså ha bodd i Nilsenget i tidsrommet 1890-1894. De er registrert i Nilsenget i FT: 1891. Hvem som hadde plassen mellom 1879 og 1890 er det en utfordring å finne ut av. I FT 1900 er ikke Nilsenget nevnt. Det skyldes trolig at plassen ble utskilt fra Strangstad i 1895 og tillagt Strangstadstuen samme år. Men allerede i 1896 selger Amund Pedersen Strangstadstuen plassen til Ole Olsen Langårdstuen (Se over) for kr. 670. Det er trolig at familien fortsetter i Nilsenget selv om de i FT. 1900 er registrert i Landgårdsstuen. Mathea Klemetsdatter Nilsenget er nevnt som fadder for Sigurd Strangstadhagen f. 1892. Matheas datter Kristine har Nilsenget som bosted da hun sammen med Lars Jakobsen Kløken får sønne Kakob i 1898.

I 1902 selger så Ole Olsen Landgårdstuen plassen til Ole Olsen Strangstadhagen for kr. 900. (Se 92-3) og flytter med familien til Hagebakken på Raufoss. Men i 1910 er de tilbake i Langårdstua selv om bruket da (1906) er skjøtt over til sønnen Herman f. 1889 for kr. 1000.

I 1920 bor Ole og Mathea i Nordlund, 52-20, i Nordbygda, Øyer.

 

5. Ole Olsen Strangstadhagen Nilsenget f. 1859 g. m. Anne Hansdatter Orderløkken f. 1858, Ringebu. (Se 92-3).

Familien kom fra Rindalshagen søndre hvor de var registrert i FT. 1900.

Barn:

a.     Anna Olsdatter f. 1886 i Fåvang g. m. Ole Larsen Hjelmstadstuen

b.     Herman Olsen f. 1888 i Strangstadhagen. D. samme år av bronkitt.

c.     Herman Olsen f. 1889 i Strangstadhagen. Utvandret til USA i 1907.

d.     Sigurd Olsen f. 1892 i Strangstadhagen. Utvandret til USA i 1909.

e.     Olaus Olsen f. 1894 i Rindalshagen søndre. D. 1978 Lillehammer

f.      Magnus f. 1896 i Rindalshagen søndre, g. m. Hanne Emilie Tidemann f. 1899. Til Lillehammer. D. 1976.

g.     Erik Olsen f. 1898 i Rindalshagen søndre, g.1926 m. Ragna Olsdatter Træet, Ringebu. D. 1977 i Ringebu. Hadde ei tid, (1925-1929), en parsell av Sagastugua (Nyheim), men satte aldri opp hus der.

h.     Ellen Olsdatter f. 1900 i Rindalshagen søndre, konfirmert 1915

i.      Alf Olsen f. 1902 i Nilsenget, konfirmert 1917.

 

Anne døde av tæring i 1911. I FT. 1920 er Ole jordarbeider på Stenseng. Det følgende er sitat av Einar Bjørnstad: - På sine eldre dager satte Ole opp et beboelseshus i hamnehagen til søre Solberg, gårdsnummer 100, bruksnummer 7. Det ble for tomten tinglyst forpaktningskontrakt fra Andreas Solberg til Ole Nilsenget på Solset for en tid av 50 år fra 1922 mot årlig avgift kr. 20, tinglyst 1923.

 

Det ble tinglyst «eksekusjon hos Ole Nilsenget hvorved Incassobureauet på vegne av Johs. Helland for kr. 70,65 hvorfor utlegg er gitt de eks huse, bygninger på d. E. med forpaktningsrett til tomten tinglyst 1924.» Huset ble solgt til Maurits Johansen. I sine siste leveår bodde han i huset til Johannes og Teoline Nordgård.

 

Ole var en stor og kraftig kar. Av og til hadde han anfall av epilepsi, fallesyke eller fang som det het på bygdamålet. En gang han var inne på den gamle Klokkergården, fikk han tilløp til anfall og vill gå ut igjen. Han holdt seg da i kjøkkenbenken. Mor skjønte hva som var om å gjøre og spurte om han ville ha litt nafta eller kamferdråper, men nei, han skulle ikke ha noe.

 

En gang var han hos doktor Fougner. Han var ikke bra og fortalte om sine plager, men doktoren svarte ham ikke og så ikke på ham, han bare satt ved skrivebordet sitt. Til slutt ble Ole harm og sa: E fær vel gå åt ein dåkter. Da våknet Fougner: Du er ikke redd jeg tar og kaster deg ut. Å nei, det kan nok bli børa for deg det, svarte Ole. Det var ikke trygdekasse den gang. Og det var ikke greit å komme til lege for ubemidlede. Fougner var ellers godt likt av folk i bygda og hadde ofte gode svar-.

 

Ludvig Hjelmstad skriver: Bestemor (Anne Hansdatter) døde forholdsvis tidlig av tuberkulose som var svært utbredt på den tida, og barna måtte ut og klare seg sjølve så fort de ble konfirmerte, og kanskje før den tid.

Bestefar vart att aleine og stelte seg sjøl på et vis. Til slutt kom han til gamlehjemmet i Brudal hvor han døde i 30-årene.

 

I 1918 er det skjøte fra Herman O. Nilsenget til Ingvald Olsen Kløv kr. 2.500, tinglyst 1918. Det er grunn til å tro at Ole bodde i Nilsenget til da. Ingvald selger videre til Hans Olsen Monsløkken for kr. 5500 allerede i 1919. Hans er født i 1891 og er sønn av Ole Hansen f. 1857 i Mellemberg og Randi Olsdatter f. 1863 i Monsløkken. I FT. 1920 er han ugift og bor sammen med foreldrene i Monsløkken. Nilsenget er ubebodd. Hans lever til 1975. Jeg vet ikke om Hans bodde i Nilsenget noen gang, men han hadde eiendommen i perioden 1919 til 1933.Hans er kjent for sitt arbeid i motstandsbevegelsen under krigen.

Hytta hans ved Øvre-Åsta var et viktig knutepunkt i flyktningetrafikken og viktig i mottak og lagring av flyslipp. Den ble nedbrent av tyskerne i 1945, men gjenoppbygd etter krigen.

 

6. Hans Olsen Monsløkken (1891-1975) g. 1926 m. Ragnhild Fransdatter Nordberg (1897-1962) f.  i Vedumsdalen, Øyer.

Barn:

a.     Ruth Hansdatter f. 1927 i Monsløkken

b.     Sverre Hansen f.

 

Foreldrene til Hans var Ole Hansen Brentnes (1857-1941) i Mellemberg og Randi Olsdatter Monsløkken f. 1862, datter til "Gammelfiskeren" Ole Olsen Monsløkken f. 1821. Jeg har ikke klart å finne ut om Ragnhild og Hans bosatte seg i Nilsenget, eller om de bare brukte plassen som tilleggsjord.

 

I 1933 selger Hans Monsløkken bruket til:

 

7. Helge Halvorsen (1906-1973) fra Brøttum g. 1930 m. Olga Olsdatter (1904-1992) fra Fåberg.

Helge deltok en del i bygdas sosiale liv etter avisutklipp i lokalavisene å dømme så jeg går ut fra at ekteparet bodde i Nilsenget.

 

I 1942 selger Helge Halvorsen plassen til kjøpmann Jakob Hansen på Lillehammer. Han drev med kjøp og salg av eiendom ved siden av kjøpmannsskapet.

Han får i første omgang ikke innvilget konsesjon da saken er oppe i Øyer formannskap. Men han søker på nytt, og siden han hadde kjøpt setra på Holmsetra tidligere av Hans Monsløkken, får han innvilget konsesjon på betingelse av at setra ble tillagt Nilsenget slik at det blir en eiendom, og at den blir drevet forsvarlig som gårdsbruk. 

I 1945 bortforpakter han eiendommen til Kristian Roen. I første omgang for 5 år, til 1950. Og Kristian Roen og familien flytter hit. Kristian kjøper Nilsenget av Jakob Hansen for kr. 8.500 i 1947. Kristian og Tora Roen var de siste som bodde her.

 

8. Kristian Pettersen Roen (1908-1991) f. i Svatsum g. 1934 m. Tora Emilsdatter Olstad (1914-1996) f. i Svatsum.

Barn:

a.     Per Erling f. 1934 D. 2006. Kjøpmann på Ridabu, Hamar.

b.     Kjell Magnus f. 1935 D. 1965. G. m. Ukjent.

c.     Konrad Tormod f. 1939 D. 2007

d.     Ukjent

e.     Ukjent

 

I 1996 solgte Kristian og Tora bruket til Amund Strangstadstuen. (Se 91-1) Da hadde de bodd mange år i heimen, Furuly, som de bygde i Mosmoen like ved Tretten kirke. De flyttet dit i 1971. Siden stod Nilsenget ubebodd og en del av husene er nå revet.