97-4 Nyhus og 97-7 Stavs farveri

tirsdag 24. mai 2022

16:12

Om Nyhus eller Fargestugua står det i boka -Og ingen kom att: - (oga Stavheim mølle) Her fargeri. Men og boplass. Kristian og Lars Amundsen Mælum som ei tid dreiv fargeriet og bodde der. Møller Kristian Jensen og Berte Larsdotter bodde og der. Her var bygdas fyrste telefonsentral for bygdatelefon. Dehs kjøpte huset og sette det opp som privathus. Sjølve fargeriet er nå på Maihaugen.

 

Nyhus mølle lå mellom Stavheim mølle og den seinere Moksa kraftstasjon. Der stod både mølla (fargeriet) og bolighuset Fargestua som i matriklene og folketellingene het Nyhus. Eiendommen ble fraseparert Stavshaugen i 1889. Da kjøpte Erik Kleva mølla av Torger Stavshaugen for 45 kr. Stavshaugen forbeholdt seg fri maling og tørking m.m, samt en del gjødsel for eieren av Stavshaugen, Bleka og Mælumsødegården. I 1901 selger Erik denne tomta og Stavheim under Stav til brukseier Gustav Thorud for kr. 15.500. Erik Kleva var som vi tidligere har sett svært god for seg og gjorde ofte svært lønnsomme handler sett fra sitt ståsted. Men nå skal det sies at Erik hadde forbedret både mølle og sagbruk på eiendommen Stavheim som han i sin tid hadde kjøpt for 3. 400 kr.

På et tidspunkt er Nyhus mølle blitt ombygd til fargeri. Odd Bjerke nevner i sin blogg at fargeriet i Kveinndalen opprinnelig var ett av kvernhusene, oppført ca. 1850, og at farger Hovde drev det ei tid uten noen særlig suksess. I 1890 årene skal Erik Kleva ha bygd det om og farger Evensen som kom fra Lillehammer drev det mellom 1901 og 1911 med god fortjeneste, iallfall til å begynne med. Odd Bjerke skriver at farger Evensen hadde satt opp et stort våningshus et stykke ovenfor Stavheim mølle som ble kalt Fargerstugua.

I 1918 kjøpte kaseinfabrikken Fargestugua og satte den opp der som disponentbolig. Der ble bygningen kalt for Kampesjå.

I 1904-matrikkelen står brukseier Gustav B. Thorud som eier av både 97-4 Nyhus (Fargerstugua), Stavs sag og Stavheim. Selve fargeriet, 97-7, har Magnus Evensen som eier. Det ble fraskilt 97-4 i 1901.

Disse familiene har trolig bodd i 97-4 Nyhus (Fargerstugua):

 

1a.     Amund Olsen (1812-1876) g. 1846 m. Kari Kristensd. Olstad (1822-1887)

Paret var brukere på en halvpart av Mælum, Se 98-1, men måtte trolig gå fra garden i 1869. I 1875 er disse fra familien registrert her:

Barn:

a.  Kristian Amundsen f. 17/11 1848, Mælum. Død i Chicago 1923.

b.  Lars Amundsen f. 15/5 1859, Mælum, Farvestuen, Stav (1875). Til Amerika 1881

c.  Mathea Amundsdatter f. 3/3 1861, Farvestuen, Stav (1875). Til Amerika 1881

d.  Johan Amundsen f. 7/8 1865. Til Amerika i 1881.

 

Odd Bjerke nevner at det var sønnene Kristian og Lars som drev fargeriet. Amund er død i 1876 som innerst på Mælum. I 1881 utvandrer familien til USA. Reisemålet er Chicago. Kari døde i Chicago i 1887.

 

1b.     Kristian Jensen f. 1841 Løten g. m. Berte Larsdatter f. 1850 Ringsaker.

Kristian var møller. Familien har trolig bodd her mellom 1872 og 1876..

I 1891 er Kristian sag-og mølleeier i Vardal. Kristian er død i Løten i 1913.

Barn:

a.     Johan Ludvig Kristiansen f. 1872 i Elverum.

b.     Sigvart Kristiansen f. 1876 på Fåberg.

c.      Olaf Kristiansen f. 1880 på Fåberg

 

2a.      I 1891-tellinga er det Gustav Larsen (1861- 1940) g. 1883 m. Regine Pedersdatter Ravnum (1853-1948)

 som er oppført her med barna:

a.     Paul Gunnar Gustavsen f. 1887 på Formo

b.     Klara Cecilie Gustavsdatter f. 1889 ved Torstad

Sønnen Lars bor på Formo sammen med besteforeldrene.

Gustav var både sagbrukskyndig og møller. Se 97-3 Formo.

Hvor lenge han og familien holdt til her, er usikkert, men Klara Cecilie kan være født her i 1889. De to eldste barna var født på Formo.

 

2b.     I samme tellinga er Stav Farveri kommet til. Eiendommen har gards-bruksnr. 102-1. Dette er trolig selve fargerieribygningen som også utgjør et hushold, men nå under Stav. Her bor:

Nils Andersen Hovde f. 1850 på Hovde gård i Furnes, g. m Regine Larsdatter f. 1851 på Jevnaker gård, Løten.

Farger Hovde er omtalt som den første fargeren i Stav. Han er også fadder for ett av barna til Magnus Evensen, så familien må ha blitt værende til ut på 90-tallet. Men i 1900 blir den nest yngste sønnen, Ludvig, konfirmert i Furnes kirke. Da er familien bosatt i Øverbakken, Furnes, og Nils tituleres som farversvenn. For var det både skysstasjon og fargeri der. Seinere er han farger på Brumunddal Uldvarefabrikk. Nils døde i Furnes i 1936. Regine døde i 1915.

Barn:

a.     Inga Nilsdatter Hovde f. 1880 i Stav farveri

b.     Adolf Nilsen Hovde f. 1881 i Stav farveri

c.      Thora Nilsdatter Hovde f. 1884 i Stav farveri

d.     Ludvig Nilsen Hovde f. 1886 i Stav farveri

e.     Nils Nilsen Hovde f. 1888 i Stav farveri, D. 1896 i Bjerkestuen av hjernebetennelse. Familien bor trolig der da og faren Nils er jordarbeider.

f.      Ragnvald Nilsen f. 1891 i Stav farveri

g.     Helga Nilsdatter f. 1895 i Bjerkestuen

 

  1. Magnus Evensen f. 1857 på Nes, Hedmark. g.1889 m. Mathea Hansdatter f. 1861 i Fåvang.

Denne familien må ha flyttet hit fra Lillehammer mellom 1892 og 1894 da Magnus tok over som fargerimester. Han kjøpte som tidligere nevnt fargeriet etter å ha leid det ei tid av brukseier Thorud. Familien er registrert her i FT. 1900 og 1910.

Barn:

a.     Einar Magnussen f. 1889 på Lillehammer. I tjeneste på flere garder i bygda bl.a. Stavshaugen. Forble ungkar og bodde de siste årene i sidebygningen på gamlehjemmet på Tretten.

b.     Gunda Magnusdatter f. 1891 på Lillehammer

c.      Aksel Magnussen f. 1894 i Nyhus, Tretten.

d.     Adolf Magnussen f. 1896 i Nyhus, Tretten.

e.     Magnhild Magnusdatter f. 1898 i Nyhus, Tretten.

f.      Martin Magnussen f. 1901 i Nyhus, Tretten.

g.     Gunnar Magnussen f. 1903 i Nyhus, Tretten.

h.     Matheus Magnussen f. 1908 i Nyhus, Tretten.

 

Magnus driver nok som tidligere fortalt godt i 1890-åra. For han holder seg både med en dreng, Harald Kristiansen f. 1881 og ei tjenestejente, Gunda Fredriksdatter f. 1879. (Hun ble seinere gift med Julius Elvheim).

Mathea hadde i ei tid ansvaret for den lokale telefonsentralen som var plassert her. Rikstelefonen var i Holmen.

Magnus døde som enkemann på Lillehammer i 1938.

 

Fargeriet ble innkjøpt av de Sandvigske samlinger i 1924 og sto ferdig på Maihaugen i 1942. I jubileumsboka Maihaugen 100 år står det at bygningen er fra ca. 1890, men redskaper og maskiner er eldre.