96-14 Sagstugua

onsdag 22. april 2020

10:45

Sagstugua hadde vært husmannsplass under Fossum. Plassen var bebygd med tømra våningshus i 2 etasjer, låve og fjøs. Når plassen ble rydda og bebygd, har jeg ikke funnet noen opplysninger om.

Men i Kirkeboka finner jeg fødsler og dåp der stedsangivelsen er «ved Fossum». Det er trolig familier som har bodd i Sagstugua mens de har hatt kontrakt med selveieren på Fossum. Seinere blir både Sagstugua og Elvheim brukt som navn på boplassen.

 

I 1801 er det Ole Nielsen f. 1767 og Marie Bardonsdatter f. 1767 som bor der med barna Johannes og Beret. I tillegg deler de husværet med Maries mor, Marie Haagensdatter som «Nyder almisse af sognet».

 

De har nok ikke vært der så lenge, for Ole Østensen, som er bror til driveren på Fossum, har sammen med kona Anne Johannesdatter og barna trolig bodd i Sagstugua før de rundt århundreskiftet reiser nordover til Målselv som mange i Gudbrandsdalen gjorde på den tida. I folketellinga for 1801 finner vi dem igjen i Målselvdalen på bruket Fagerliedal. Der står det: «Ankom hertil sognet afvigte (siste) aar i haab om at finde bobæl i mons elvedalen». Husbonden på rydningsplassen, Lasse Olsen, er 68 år og er født på Tretten i 1733. Han er en av de første som rydder seg land i Målselvdalen. 

Barna til Anne og Ole er i alderen 3 til 9 år:

a.     Østen f. 1792 g. 2. g 1851 m. Marthe Fransdatter Landgård. Se Langårdstugua nr. 48.

b.     Johannes f. 1794

c.     Johanna f. 1796

d.     Ole f. 1798

e.     Lasse f. 1800

 

Lasse er født på Tretten ved Fossum i 1800, men er ikke med blant barna i folketellingen fra Målselv 1801. Jeg finner heller ikke noe dødsfall for han i kirkeboka i Øyer-Tretten.  Derfor er det grunn til å tro at han har mistet livet underveis. Det var sikkert en strabasiøs reise og ting tyder på at oppholdet i Målselv ikke ble noen suksess. Vi finner ikke spor av dem i andre dokumenter enn 1801-tellinga i Målselv, men etterslekta deres er stor på Tretten. Både Østen, Johannes og Johanna lever 1865 på forskjellige bruk i Øyer-Tretten og har mange etterkommere. Mer om det står å lese i Ludvig Hjelmstadstuen sin bok «Nilsengslekta» som er tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettportal, nb.no.

 

Vi vet ikke hvor lenge Ole og Anne blir boende i Sagstugua etter at de har reist tilbake til Tretten. Men Oles bosted da han dør i 1817 er «ved Fossum».

 

I Kirkeboka for Øyer– Tretten nr. 3 finner jeg under «Trolovede og Ægteviede» i 1814 vielsen for Ole og Annes eldste sønn Østen Olsen ved Fossum og «Pigen Anne Haldos. Paa Wedum». Mye tyder på at de bor i Sagstugua, for i 1815 under døpte finner jeg 22/1 «I Tretten. Østens og Anne ved Fosums b. Anne f. 21/1.» Ole blir født 21/9 1816, Jens 12/3 1819, Halvor 17/9 1820, Johannes 2/1 1822, Ingebor 6/11 1823, Johan 29/12 1825, Amund 1/5 1827 (døde kort tid etter fødselen), Amund 4/4 1828, Ingeborg 13/3 1830. Alle med oppholdssted «ved Fossum».

Østens bror, Ole, gift med Anne Hansdatter, får dattera Anne 12/3 1830. Her står det også «ved Fossum» som oppholdssted.                                                                                                                                                    

Og i 1819 får Johanna som er søster til Østen og Ole sønnen Johannes med ungkar Peder Jenssen i tjeneste på Johnsgård. Her er også «ved Fosum» oppholdssted. Plassen måtte sannelig brødfø mange mennesker. Det er grunn til å tro at Østen og Anne bor i Sagstugua til sønnen Jens overtar Nedre Kråbøl rundt 1850.

 

 

Den første folketellinga der Sagstugua er nevnt som eget bosted, er 1865-tellinga. Johannes Larssen er husmann med jord. Kjersti Johannesdatter er hans kone. Begge er født i 1815. De har 7 barn boende hjemme i alderen 5 til 25 år. Lisbet, den nest eldste jenta i søskenflokken, er født i 1854, ved Fossum. Så familien har nok etablert seg i Sagstugua rundt de tider. Før det har de oppholdt seg på Nørdre Johnsgard, på Gråv og ved Tretten Prestegard.

Barn:

  1. Lars Johannessen f. 1841 i Nilsenget. Utvandret til USA. D. I Wisconsin 1935.
  2. Johannes Johannessen f. 1843 på Gråv.
  3. Mattias Johannessen f. 1846 på Prestgardshaugen
  4. Johan Johannessen f. 1848 på Prestgardshaugen
  5. Mathea Johannesdatter f. 1851 på Prestgardshaugen
  6. Lisbet Johannesdatter f. 1854 i Sagstugua
  7. Kristian Johannessen f. 1857 i Sagstugua
  8. Ole Johannessen f. 1860 i Sagstugua. D. 1946 i Wisconsin, USA.
  9. Randine Johannesdattter f. 1860 i Sagstugua. D. 1941i Wisconsin USA.

 

 

I tillegg til denne familien på 11, bor føderrådsfolkene fra Fossum; Østen Michelsen og Anne Taraldsdatter i Sagstugua.

Buskapen er ikke stor; ei ku og 6 geit. De dyrker bygg og poteter.

I 1875 er flere av barna flyttet hjemmefra og buskapen har økt med 3 sauer. Ellers har avlinga gått noe ned. Føderådskona til Østen Michelsen, Anne Taraldsdatter, er død i 1870 og Østen er oppattgift i en alder av 74 år.

Nå er han og den nye kona, Mari Olsdatter, registrert som føderådsfolk på Fossum. De har også fått ei datter, Berthe i 1821. Mari blir etter at Østen er død, gift med Engebret Jensen Roen. De fikk sønnen Jens i 1885.

 

I 1891 bor Kjersti Johannesdatter på plassen med dattera Lisbet f. 1855 og datterdattera Kristine Johansdatter, f. 1883. Som far er oppgitt Johan Olsen Eldhus-sveen.

Kjersti dør i 1897.

I Sagstuen Søndre bor sønnen til Johannes og Kjersti, Mathias, med familien sin. De teller i alt 8 personer. Jeg har ikke opplysninger om hvor dette huset lå. Det er bare 1891-tellingen som har denne bostedsangivelsen. Martinus, f. 1887 er det første barnet i familien som er født i Sagstugua. I alt kom det 11 barn.

I 1899 bor familien i Linløkkejordet. Der blir de to yngste barna født.

 

Det ser ut til at skredder Matias Bjørnstad er den første selveieren da han fikk tinglyst skjøte på eiendommen i 1900 etter at eiendommen hadde blitt fradelt 96-4, Fossli, samme år. I folketellinga dette året er han registrert som «Gaardbruker S og Skræddermester». Kona Lisbet Olsdatter er «Gaardmandskone og Syerske». De har ei pleiedatter boende hos seg, Ingeborg Kristiansdatter Solberg f. 1895.Eiendommen har nå fått navnet Elvheim.

 

Men allerede i 1901 selger han til møller Johannes Johannesen og kona Johanne Larsdatter. Familien hadde kommet til Tretten fra Fåberg og hadde bodd ei tid i Stavheim der Johannes var møller.
Sønnen Julius ble konfirmert i Lillehammer i 1897. Da holdt familien til på Hansbakken, et bruk i Nordre-Ål. Julius sine søsken var:
a. Lina Johannesdatter f. 1877
b. Syverine Johannesdatter f. 1885
c. Otto Johannessen f. 1888.
d. Andreas Johannessen f.
 

Andreas Johannessen Moen kjøpte Pålsrudmoen og bosatte seg der. Han var bestefar til lærer Arve Moen. Søstera, Lina Johannesdatter gift Kristiansen, bodde på Tretten til sin død. Hun var mor til Gunnar Kristiansen og Kristine Granum.

Johanne og Johannes bodde sammen med henne og barna etter at hun ble enke da barna var små, trolig i Eriksrud.
 

I 1904 er det tinglyst nytt skjøte på eiendommen fra Johannes Johannesen til sønnen Julius Johannesen.

I folketellinga i 1910 tituleres han som «Tømmermand og gaardbruker». Han er født i Fåberg i 1882. Husstanden utenom han består av kona Gunda Fredriksdatter fra Skogheim f. 1879 og barna Randine, Anna og Gudrun. Alle tar navnet Elvheim. Seinere kommer barna Johan, Arvid og Håkon.

Gunda dør allerede i 1915 og Julius sitter igjen med 6 mindreårige barn. Søstera Syverine som er ugift, trår til og blir til stor hjelp.

 

 

I 1929 selger Julius til søskenparet Guri og Johannes Simengård. De er Martin Simengårds søsken. (nr.5) Johannes og Guri driver med utstrakt hagebruk. Johannes er svært gudfryktig og holder søndagsskole for barna i nabolaget. Niesene til Johannes (min mor og tanta) følte nok en forpliktelse til å møte opp, med noe pådriv fra foreldrene. Det var ikke alltid så mange der. Men søkningen hadde en tendens til å ta seg opp mot søteplesesongen, ble det sagt.

 

Alfred, naboen til Johannes, var som regel borte på arbeid hele uka. Søndag var eneste mulighet han hadde til å få gjort noe med matauken hjemme. En søndag var han i gang med å renske i potetåkeren. Johannes ble gående og trakke med et sterkt kall om å irettesette Alfred for arbeidet på hviledagen, men tvilen gnagde for et godt naboskap var også dyrebart.

Til slutt tok han motet til seg og oppsøkte naboen. Han begynte med å si at Gud var god som hadde innstiftet hviledagen slik at alle kunne bruke dagen til Hans ære. Da svarte Alfred: «Men han er ikke så god at han rensker potetene mine». Jeg har ikke hørt at det ble noen misstemning naboene mellom etter dette. De visste hvor de hadde hverandre og levde nok videre i gjensidig respekt.

 

Guri dør i 1939, men Johannes bor på plassen til han kommer på pleieheimen. Han dør i 1965.

 

Huset blir sterkt skadet i krigshandlingene 1940. En granat treffer kjøkkenveggen og peprer hele sørsida med granatsplinter.

 

Julius bygger huset Grøndal øverst på Stavsjordet og bor der sammen med dattera Gudrun og svigersønnen Gunnar Kristiansen. De er for øvrig søskenbarn. Under krigen er hjemmet møteplass for hjemmefronten. Grøndal står der fortsatt

Foreldrene mine kjøper Sagstugua av Johannes Simengård i 1952. De river låven og bygger nytt bolighus der den har stått. Mye av materialene gjenbrukes. Johannes beholder huset sitt så lenge han har behov for det. Det rives først etter hans død. Da oppdager vi hvor gjennomboret mye av tømmeret er. Men 2. høgda er ikke så verst og tømmeret derfra selges og oppføres som hytte innved Maurvangen.

 

Etter at mor døde i 2007, ble eiendommen solgt.