92-7 Solbakken

mandag 26. oktober 2020

12:56

Fradelt Bleka 1 og 2 9. desember 1895.

Skjøte tinglyst 9. desember 1895 fra Johan J. Vangen til Håkon Samuelsen Landgårdstuen for kr. 1200. (Se 95-6). Solbakken er trolig samme boplass som i 1875.tellinga har løpenr. 104b, men nå under Bleka.

 

  1. Håkon (Haagen) Samuelsen Solbakken (1863-1815) g. 1. g. i USA m. Trina Larson f. ca. 1874.

Foreldrene til Haagen var Samuel Johannessen f. 1822 på Søre Bjerke og Rakel Fransdatter f. 1824 i Langårdsstuen.

I 1865 bor familien i Langgårdsstuen, løpenr. 47. Samuel er skomaker. (Se 95-6). I 1875 er boplassen deres Samuelstuen med løpenr. 104b under Bleka. De dyrker noe bygg og har 5 geiter.  Samuel er fortsatt skomaker, men husmann med jord.

Sønnene Håkon og Mathias bor hjemme.

 

Lå denne plassen på samme grunn som Solbakken? Halvor Strangstad hevder i boka _Og ingen kom att Samuelsstugua lå ved Solbakken.

I 1885 utvandrer Håkon til Amerika, gifter seg og får en sønn, Sigurd i 1891.

Han og sønnen er tilbake i Norge på 1890-tallet, men allerede 20. oktober i 1895 er han og Sigurd registrert ved immigrasjon til Ellis Island, New York, med reisemål Grand Forks i Nord-Dakota. Dette skjer før Solbakken formelt er fradelt Bleka og skjøtt over på ham. Kanskje det henger sammen med at Håkon var den eneste av søsknene som på det tidspunktet så seg i stand til å kjøpe bruket.

I 1897 er nok Håkon fortsatt i USA, for det er Ole J. Fonstad som etter fullmakt skjøter eiendommen over på broren til Håkon, Johannes. Skjøtet er tinglyst 14. desember 1897. Moren deres, Rakel Fransdatter, forbeholdes fri rådighet over en stue og et jordstykke. Det er grunn til å tro at det er den opprinnelige plassen; Samuelstuen. I folketellinga for 1900 er Samuelstuen registrert under Solbakken, men som egen boplass. Rakel bor der fortsatt som husmannsenke etter Samuel.

Håkon er nok over til gamlelandet også rundt 1914 for han er registrert av innreisemyndighetene på Ellis Island 3. august 1914 som passasjer på Bergensfjord. Men nå ser det ut til at han mangler reisefølge. Våren 1915 dør han i USA er gravlagt i Memorial park Cemetery i Grand Forks, Nord-dakota.

Barn:

a.     Sigurd Fredrick (1891-1942)

b.     Herman Harry f. 1892

c.      Ruth f. 1899

d.     Alfonso f. 1901

e.     Robert Gote (1909-1989)

Flere av barna har etterslekt i USA. Familiene brukte slektsnavnet Langord.

 

  1. Johannes Samuelsen Solbakken f. 1853, g. 1888 m. Kari Olsdatter f. 1866 i Mellombergstuen, Tretten.

Foreldrene til Kari var Ole Hansen f. ca. 1828, (både Ringebu og Levanger er oppgitt som fødested i kildene). Johannes og Kari fikk altså skjøte fra broren Håkon i 1897. Ved siden av jordbruket var Johannes skreddermester. Han lært opp flere i yrket, bla. Fredrik Haug. Fredrik var med Johannes i 3 år og han forteller til Kr. Pålsrud i 1960 at det fra gammelt av bare var håndmaskin, men så kom tråmaskina og Johannes hadde ei slik ei.

Barn:

a.     Ragna Johannesdatter f. 1888 i Mellombergstuen. G. m. Fredrik Haug, skredder.

b.     Ole Johannessen f. 1890 i Bergestuen under Svehaugen. Skredder på Lhmr. G. m. Ragna Kristine Simensen Bue. Tok over.

c.      Rikka Johannesdatter f. 1892 i Bergestuen under Svehaugen

d.     Signe Johannesdatter f. 1894 i Bergestuen under Svehaugen.

e.     Kristine Johannesdatter f. 1897 i Solbakken. Gift i Oslo. Bodde på Grefsen.

f.      Borgny Johannesdatter f. 1900 i Solbakken. G. m. Sigmund Nordgård

g.     Sigurd Johannessen f. 1903 i Solbakken. Døde ung i 1912.

h.     Haakon Johannessen f. 1906 i Solbakken. Tok over.

 

I 1900 drives jorda og det er krøtter på båsen. Det dyrkes korn og poter.

 

I 1906 skjøter Johannes eiendommen over til den eldste sønnen Ole for 1100 kr og et lite føderåd til han selv og kona Kari. Men det er lite trolig at Ole bruker eiendommen i særlig grad. Han gifter seg i 1914 på Lillehammer og har egen skreddervirksomhet der.

I 1910 er det fortsatt Johannes og Kari som er sjølvefolk. Det er ingen opplysninger om jordbruket nå. Ole bor ikke sammen med dem. Signe og Rikka har tatt seg arbeid, men de andre barna er hjemme.

Så det er nok først i 1827 at det skjer et reelt eierskifte.  Da får Haakon skjøte på eiendommen fra broren på samme sum som han ga, for 1100 kr.

 

  1. Haakon Johannessen (1906-1988) g. m. Mathea Bergseng (1909-1989) fra Brøttum. Hennes foreldre var Gudbrand Evensen og Anne Nilsdatter. Mathea ble født på Berseie, under Berg nedre.  Gudbrand var dagarbeider, i hovedsak skogsarbeid. Anne var hjemmearbeidende.

Barn:

a.     Johannes Solbakken (1929-2000) g. 1952 m. Rønnaug Sagheim (1931-1988) Ø. Gausdal.

b.     Kåre Solbakken (1930-1950)

c.     Torbjørn Solbakken (1933-2003). Til Mælumssletten 98-5

d.     Synnøve Anne Solbakken (1936-2022) g. 1955 m. Simen Fonstad (1931-2014).

e.     Ukjent Solbakken

 

I 1935 selger Haakon og Mathea Solbakken til Harald Brendløkken for kr. 4000 og flytter til Skogstad ved krysset Sør-Trettenvegen og Kløvvegen. 99-10.

 

I et intervju med avisa Dagningen i desember 1980 forteller Håkon om flere jobber han har hatt. Han begynte som skredder, men gikk over til å arbeide med tyngre saker i lysverket. Ei tid var han også ved kasseinfabrikken, men ble overflødig da rasjonaliseringen slo inn.

Han kunne fått en musikkarriere. Han fikk tilbud om å studere musikk da han var i militæret, men måtte takke nei da faren hans, Johannes, ble sjuk. Men han var med i musikkforeningen i flere år som en svært habil utøver på tenorhorn. Mathea dyrket musikkinteressen sin i Tretten sangkor. Begge to var glade i blomster og var ivrige hagedyrkere.

 

  1. Harald Brendløkken (1913-1992) g. 1931 m. Ragna Gutuen, Harpefoss (1904-1984).

Harald var sønn av Hans Harald Iversen og Matilde Johnsen, begge fra Ringebu. Ragna var datter av Kristian Amundsen og Randine Hansdatter Gutuen.

Barn:

a.     Håkon (1931-2008) g. m. ukjent. Barn: 3 sønner

Harald overdro bruket i 1975 til en av sønnesønnene.