100-1 Solberg øvre (Klokkergarden)

tirsdag 10. mai 2022

Som nevnt i 100 om Solberggårdene, var Tretten kirke eier fra omkring 1700. Presten Monrath solgte i 1725 Solberg verdi 4 1/2 skind til Mons Pedersen. Bruksnr. 1 og 2 ble slått sammen i 1882.

1. Mons Pedersen f. 1684 g. 1717 m. Anne Arnesdatter Holmen (1687-1715)

Mons var ifølge Einar Bjørnstad sønn av Peder Clemetsen Stalsberg (1643-1715). Vi vet ikke hvem kona til Peder var. Se Stalsberg øvre 89-6. Anne var datter til Arne Gulbrandsen Holmen (1654-1714 og Mari Pedersdatter.

Barn:

a. Peder Monsen f. 1717. Tok over.

Klokkergarden 1965

2. Peder Monsen (1717-1773) g. 1740 m. Berte Jonsdatter Olstad (ca. 1715-1761)

Bertes foreldre var Jens Olsen Olstad (1769-1733) og Beret Jensdatter Landgaard (ca. 1680-1770)

Barn:

a. Mons Pedersen (1740-1812). Tok over.

b. Berit Pedersdatter (1743-1804)

c. Anne Pedersdatter f. 1745.

d. Rune Pedersen f. 1748

e. Marit Pedersdater f. 1751 g. 1777 m. Arne Johnsen Sundholmen (1752-1789). Barn: Johannes 1778-1779, Johannes 180-1789, Peder 1782-1793, John 1785-1789, Ømbjør 1787, John 1790-1865, Berthe 1793-1866, Arne 1796, Anne 1798.

f. Berit Pedersdattter (1755-1755)

g. Jens Pedersen f. 1757

h. Berte Pedersdatter f. 1761

3. Mons Pedersen (1740-1812) g. 1765 m. Sigrid Klemmetsdatter Gillebo (1741-1817)

Sigrids foreldre var Klemmet Halvorsen Gillebo (1704-1773) og Ingeborg Bergersdatter Kramprud (1707-1769). De var drivere på Oppigard Gillebo

Barn:

a. Peder Monsen (1766-1818) Tok over

b. Klemmet Monsen (1769-1845) g. 1. gang 1807 m. Ømbjør Larsdatter Strangstad (1779-1807) . Ingen barn. G. 2. gang 1813 m. Ingeborg Olsdatter Prestegarden (1784-1865) Barn: Mons 1814, Ingeborg 1817, Ole 1820, Ole 1822, Peder 1823, Klemmet 1831.

c. Johannes Monsen (1771-1840) g. 1802 m. Anne Bergersdatter Vedum, Systuen, Øyer. (1782-1841). Til Vedumsdalen. Barn: Mons 1803, Berger 1804-1808, Sigrid 1807, Berger 1808, Samuel 1812, Tosten 1815-1883, Peder 1818, Johannes 1822, Samuel 1822.

d. Berthe Monsdatter f. 1874. Død etter 5 uker.

e. Halvor Monsen (1775-1856) g. 1804 m. Randi Gulbrandsdatter Brekke (under Rindal) (1773-1839). Barn: Sigrid 1805-1805, Sigrid (1807-1860). Til Borgemoen, Fåvang

f. Ole Monsen (1780-1848) Se Lybekk, nedre.

g. Berger Monsen (1782-1858) g. 1807 m. Ømbjør Pedersdatter Prestegarden (1773-1840). Se 94-3 Prestegardshaugen.

h. Mons Monsen (1786-1860) Tok over.

i. Arne Monsen (1789-1812) g. 1815 m. Marit Johannesdatter Høvren (1798-1888). Til Mælum, Øyer. Barn: Ragnhild 1817, Mons 1820, Johannes 1822, Peder 1824, Sissel 1827, Johan 1830, Sigri 1832, Nils 1835, Jon 1838.

I FT 1801 er det Mons Pedersen og Sigri Johnsdatter som er sjølvefolk. Peder Monsen og Sigri Jonsdatter er "i brød hos deres fader husbonden". Klemmet Monsen er ugift jytler (alt muligmann), Ole Monsen er skomaker, Berger Monsen er skredder, Mons Monsen og Arne Monsen er mindreårige.

4. Peder Monsen (1766-1818) g. 1794 m. Sigri Jonsdatter Tretten Prestegard (1762-1839)

Paret tar trolig over i 1812, men har gården i kort i tid. Det er skifte etter Sigrid i 1839. Da er oppholdssted Solbergbakken

Barn:

a. Jon Pedersen f. 1795 på Solberg øvre. Til 100-6 Solbergbakken, Rumpen. Siden 1/2-part av Solberg øvre

b. Mons Pedersen f. 1798 på Solberg øvre

c. Ragnhild Pedersdatter f. 1801 på Stalsberg øvre. Ugift og bortsatt på legd som gammel. I FT 1875 er hun oppført på Moe som legdslem.

5. Mons Monsen (1786-1860) g. 1815 m. Mari Pedersdatter Lysbakken (1793-1876)

I 1816 er det Mons Monsen som betaler sølvskatt, så det er trolig han som har overtatt gården.

Ifølge matrikkelen av 1838 er han eier av hele Solberg øvre, unntatt Solbergbakken 100-6. Hva som førte til at eldstesønnen til Mons og Sigri overlot gården til broren Mons har jeg ikke funnet noen forklaring på. Peder og Sigri fortsatte trolig å bo på Solberg øvre kanskje som innerster. Alle barna deres ble født her.

Barn:

a. Sigri Monsdatter f. 1816 på Solberg øvre. Flyttet i 1841 til Østerdalen.

b. Goro Monsdatter f.1819 på Solberg øvre

c. Ingeborg Monsdatter f. 1821 på Solberg øvre. Flyttet i 1841 til Østerdalen. Ifølge Einar Bjørnstad var hun noen år eier av Øverjordet på Klokkergården, men solgte eiendommen i 1875 til Øyer kommune og tok føderåd. Til føderådet hørte et lite jordstykke som ble kalt Monshagen. Ingeborg ble av naboene visstnok kalt Monsa. Se under.

d. Mons Monsen f. 1823 på Solberg øvre. Død i 1824

e. Peder Monsen f. 1825. Tok over en gardpart.

f. Mons Monsen f. 1829 g. 1857 m. Berte Jensdatter Gråv (1837-1877). Til Gråv. Se 96-2.

6. Peder Monsen f. 1825 g. m. Mari Torgersdatter f. 1824 ved Skåden

Overtok gardparten etter foreldrene i 1855 og drev fram til 1868.

Barn:

a. Olea Pedersdatter f. 1851 ved Skåden

b. Matea Pedersdatter f. 1853 ved Mælum

c. Mathias Pedersen f. 1856 på Solberg øvre

d. Thea Pedersdattter f. 1859 på Solberg øvre

e. Kristian Pedersen f. 1862 på Solberg øvre

f. Johannes Pedersen (1865-1866) på Solberg øvre

I 1855 foreligger det føderådskontrakt fra Peder til mora Mari Pedersdatter. Der er vanskelig å forstå at Mons ikke er nevnt, siden han levde til 1860.

I FT 1865 er det foruten familien over og Peders mor Mari og hennes datter Ingeborg som utgjør husholdet. (Se over). De brødfør seg på bygg, blandakorn og poteter. De har en hest, 4 kyr og 2 geiter.

I et annet beboelseshus på samme eiendom bodde i 1865:

7. Jon Pedersen Solberg f. 1795 g. 1826 m. Sigri Larsdatter Prestegarden søndre (1792-1870) Se også 100-2

Sammen med dem bodde Ragnhild Pedersdatter ugift, søster til Jon. Av husdyr hadde de 4 geiter. Etter folketellingen å dømme måtte det ha vært 2 beboelseshus og 3 husholdninger.

8. Ingeborg Monsdatter (1821-1907)

I FT 1875 bor Ingeborg her sammen med moren sin Mari Pedersdatter. Se over.

Samme år skjøter hun eiendommen over på Øyer kommune for 270 spd samt "en liten stue og en Kaalhave".

I 1882 slås 100-1 og 100-2 sammen.

I 1891 har hun føderåd her, men Vignes er oppgitt til å være «sedvanlig oppholdssted».

I 1900 er hun registrert her som hovedperson, ugift og med veving og strikking for andre som beskjeftigelse. Ingeborg dør 8. desember 1907 med bosted her.

Klokkergården ble fraseparert 100-1 i 1868 og tatt i bruk som lærergard i 1869.

I boka "Skolene i Øyer" står det: Solberg/Solbjørg skole (Klukkargarn) med småskoleavdeling på Fonstad. 1869-1915:

-Den skulle også være klokkargard. Denne skolen hadde flere navn: Solberg, fordi den var kjøpt unna Solberg gard, Klukkergarden fordi klokkeren bodde her, og Fossberg-skolen fordi Erland Fossberg var klokker og lærer og bodde der "i alle år".

-Før undervisningen ble lagt til Solberg, var det skole i Gamlegarden på Landgard.

Det var Karl Korneliussen på Solberg nedre som tok på seg bygginga av det nye skolehuset for 500 spd. Tømmeret i det nye skolehuset var nok nytt, mener Einar Bjørnstad, men mesteparten av uthusene var nok av gammelt tømmer. En gammel låve som stod omtrent der bolighuset i Kilden er nå, ble delt på midten, da halvparten ble stående på Kildens grunn da kommunen kjøpte bruksnummer 1 og 2. Den delen som stod på kommunens grunn, ble kjørt til Klokkergården og gjenbrukt da uthusene ble bygd.

9. Arnt Andersen Olmo (1841-1874) g.1869 m. Ragnhild Olsdatter f. 1842 på Gillebo nedre i Øyer.

Arnt var fra Aure og ifølge Tor Ile hadde han vitnemål fra Klæbu seminar om at han var "ret godt skikket til at anføre Kirkesangen". Han begynte som klokker og lærer i 1869. Paret var de første som bodde i det nyoppførte skolehuset.

Ragnhild var datter til Ole Halvorsen Gillebo nedre f. 1804 og Mari Torgersdatter Skåden f. 1806.

Barn:

a. Anton Arntsen f. 1870 Solberg øvre.

b. Mari Arntsdatter f. 1872. Død 2/3 år gammel.

c. Ole Arntsen f. 1873 Solberg øvre. D. 1874.

Arnt og sønnen Ole dør med 3 ukers mellomrom i 1874. Det står ingen dødsårsak i kirkeboka. I FT 1875 er Ragnhild husholderske på Nyvold i Øyer hos bestyreren for Øyers Forbruksforening, Amund Olsen. Hun har med seg den gjenlevende sønnen, Anton.

10. Erland Pedersen Fossberg (1852-1920) g. 1880 m. Jørgine Gundersdatter Lindsø (1857-1928)

Erland var fra Lom og foreldrene var Peder Amundsen Fossberg (1852-1913) og Embjørg Torkildsdatter (1824-1902). Peder Amundsen var mølleeier. Jørgine var født på Dovre. Foreldrene var Gunder Gundersen Nepå Lindsø (1818-1908) og Mari Larsdatter Haugen (1820-1890). Gunder hadde tatt lærerseminaret i Klæbu. Paret drev Nørdre øvre Haugen på Dovre.

Erland Fossberg ble ansatt som lærer og klokker i 1874. Han hadde lærereksamen fra Hamar lærerskole i 1872 og hadde stillingen i 46 år til han døde 1920. I alle disse årene bodde han og familien på Klokkergården. Han bygde et stort hus i stav, men leide det bort. Han bodde aldri der selv. Jørgine Fossberg flyttet inn i huset da hun ble enke.

Barn:

a. Valborg Fossberg (1882-1967). Var lærer for småskolen på Tretten i godt over 47 år fra hun tok lærereksamen på Hamar i 1902 til hun gikk av i 1949.

b. Gunnar Fossberg (1884-1940). G. m. Astrid Helene Berger (1894-1982). Astrid var født i Eidsberg, Østfold. Familien bodde på Lysaker. Gunnar var disponent kommunenes filmsentral A/S. Barn: Aud Jorunn 1927. D. 2016

c. Magnhild Fossberg (1886-1965). G. m. Olav Lofthus (1882-1912). Barn: Olav Gunnar 1911. I 1920 bor mor, som ble enke allerede i 1912, og sønn på Klokkergården. Magnhild er eier av en Kinematograf, står det i folketellingen.

d. Helga Fossberg (1888-1966) G. 1921 m. Lars Lauritsen Kaaten (1889-1965) fra Våler, Hedmark. Magnhild var lærerutdannet, Lars var gårdbruker. Barn: Eilif 1924-1965

e. Dagny Fossberg (1891-1968) g. 1917 m. Sigurd Bjørnstad (1890-1971). Se under.

f. Erling Fossberg (1894-1928). Studerte medisin. Døde i Oslo.

g. Sverre Fossberg (1896-1965). G. 1931 m. Irene Årflot (1906-1993). Var lege i Ålesund. Barn: Erling (1935-2001)

11. Dagny Fossberg (1881-1968) g. 1917 m. Sigurd Bjørnstad (1890-1971).

Dagny tok lærerskolen i 1912. Hun var tilsatt i Ullensaker, Rælingen og Stange. Etter at paret flyttet tilbake til Tretten og bosatte seg i Klokkergården, var hun husmor og småbrukerkone. Det var mange gjøremål på et gardsbruk som Klokkergården var på den tida. Men hun vikarierte i skolen når Sigurd måtte være med i vielser og begravelser.

Sigurds foreldre var Kristian Johannessen Lagethon (1843-1919) og Randi Johansdatter Bjørnstad øvre (1843-1924). De var brukere på Bjørnstad øvre. Sigurd var den yngste av de 9 barna de fikk.

Sigurd tok eksamen ved Elverum lærerskole i 1914. I 1911 hadde han avsluttet underoffiserskolen og etter ei tid i politiet, begynte han på lærerskolen. Han tok ekstra utdanning i sløyd og tegning. I 1914 var han lærer i Heidal, året etter i Sel, så Stange og Vang i Hedmark. Til Tretten kom familien i 1921 og flyttet inn på klokkergården, Dagnys bardomshjem, da Sigurd tok over etter svigerfaren både som lærer og kirkesanger. Jeg kan huske han med fela i kordøra i Tretten kirke akkompagnert av organisten Joar Stavslibakken. Det var mange tretlinger som gikk og lærte fiolinspill av Sigurd. Dagny spilte også, og en av elevene fortalte i moden alder at hun var bedre enn Sigurd. Over hans spill var det en viss stivhet, "for han hadde jo vore miltær", uttrykte eleven.

Den 22. april i 1940 ble våningshuset og stabburet på Klokkergården skutt i brann da tyske tropper rykket inn i Tretten fra sørsida. Allerede om sommeren samme år diskuterte skolestyret gjenreising av husene. Byggenemd ble valgt, planer godkjent og arbeidet igangsatt. Nye hus ble satt opp i 1941.

Sigurd sluttet som lærer i 1959 og 2 år seinere som klokker. Da hadde han vært i embetet i 40 år og ble tildelt kongens fortjenestemedalje ved sin siste gudstjeneste i Tretten kirke.

Sigurd og Dagny bygde seg på slutten av 50-talet sitt eget hus like ved Klokkergarden.

Barn:

a. Bjørn Snorre f. 1919 på Mostu skole i Stange, g. 1945 m. Karen Staum f. 1923, Tretten. Fra 1965 var han kommuneingeniør i Elverum. Barn: 2 døtre.

b. Jørga f. 1920 på Veståsen skole i Vang, Hedmark. Døde kort tid etter fødselen.

c. Einar f. 1923. G. m. Aud Jorunn Fossberg f. 1927. Einar var fra 1965 tilsatt ved bygningssjefens kontor i Oslo kommune. Aud Jorunn var konservator ved Norsk Folkemuseum i 1959. Har publisert en rekke artikler om norsk sølv. Barn: 1 datter og 1 sønn. Einar og Aud Jorunn var søskenbarn. Se over.

d. Jorunn Bjørnstad f. 1928. g. m. Kjell Sjøli. Jorunn tok eksamen ved Hamar lærerskole og var i mange år tilsatt ved Årnes skole, Nes. Barn: 1 sønn og 1 datter.

12. Einar Høistad (1904-1985) g. 1938 m. Marie Blystad (1915-2005).

Einar var fra plassen Høystad i Øyer nordbygd, Marie var fra Hamar. Begge var lærere og tilsatt ved Aurvoll, Einar som skolestyrer. Marie underviste på småskoletrinnet både på Aurvoll og i Torsheim, men i 1964 var det slutt i Torgeim og elevene ble overført til Aurvoll. Marie og Einar flyttet inn i Klokkergården i 1960. Før det hadde de vært lærerfolk i Vik, Nordmedlia.

Barn:

Ei datter og en sønn. 

Marie og Einar bygde seg også hus på Klokkergardsjordet.

I dag er det ikke så mye igjen av Klokkergarden. Det meste av jordbruksarealet har Øyer kommune solgt unna til naboer og lagt ut som boligfelt. Kommunen er fortsatt eier av bolighuset som fra 1987 har vært innvandrerbolig med 2 leiligheter.