89-0 Stalsberg

lørdag 18. desember 2021

11:24

1612: Skattematrikkel. Knut Stalsberg

1647: Skattematrikkel. Hele garder. Clemmet Staltzberg, 3 ½ hud (Croenegodtz)

1657-1658: Kvegskatteliste. Clemmidt Staldtzberig.

1661: Matrikkel. Olle Stalsberg 3 1/2 hud.

1665: Manntall. Stalsberg er nevnt under hele garder med 3 1/2 huder. "enchen bruger 2 ½ huder. Jon Clemmitzen 26 år bruger 1 hud. Lauritz Sandvig 24 år Tjenestedreng.

1668: Skattematrikkel. Jon Stalsberg er nevnt.

1677 og 1678 i Odelsmanntallet er ikke Stalsberg nevnt. Betyr det at leilendinger på kirkegods ikke ble oppført?

1683: Berit Klemmetsdatter Stalsberg og Jens Langgard gifter seg. Trolig er hun datter til Klemmet i kvegskattelisten-

1697: Militære ruller 13. mai: Ole Jonsen 17 år, bondens sønn. Ole Pedersen, 17 år, bondens sønn.

Denne opptegnelsen tyder på at det i 1697 var to bruk og at fedrene naturligvis het Jon og Peder. De var trolig brødre og sønner av Klemmet Stalsberg f. 1615, mener Einar Bjørnstad.

En tredje bror, Mons fikk i 1725 skjøte av presten Monrath på Solberg, men det blir en annen historie.

1700: "Militære ruller, Oplandske Nasjonale Infanterie Regiment, Lægs Rulle ofver Mandschabet af Øyer". Stalsberg er tatt med under fullgarder. Jon og Peder - Ole Jonsen, bondens sønn 20 år og Hans Larsen, husmann født i Romsdal 26 år.

1723: Matrikkel; Gardsnavn Stalzberg. Bygselshaver: andre

1730: Sesjon på Jørstadmoen; Jon Clemetsen Simengård, født Stalsberg 24 år innrullert 1728, 2 tjenesteår.

1739: Mililtære ruller; Haagen Alfsen Stalsberg født Vedum 25 år utskrevet 1733 6 tjenesteår, ugift. Han er "Hiemme bliver " i 1739.

1775: Prost Hugo Friedrich Hiorthøy "Om Øyers Præstegields særdeles beskrivelse: Stalsberg, eier Christiania Bispestol.

Stalsberg var altså kirkegods underlagt Kristiania bispestol og brukerne var bygselsmenn. Når garden ble delt er usikkert, men det ser ut til at brødrene Jon og Peder var brukere på hver sin gardpart.

Så seint som i 1847 betaler driveren på Stalsberg øvre årlig avgift til Kristiania biskop.

Allerede på begynnelsen av 1400-tallet tyder det på at Stalsberg bestod av to bruk, for Engebret Haugen hevder i Ættesoge for Gudbrandsdalen bd. I s.42 at Hallvard Alvsson i Lom eide nigard Stalsbjør, Lånke og Skåden med Hunderfossen og sildevarpet "Kosten" i Øyer og Blakar i Lom.