102-1 Stav og Stavsplassen 

tirsdag 6. desember 2022 

12:05 

  

 

  

Stav 1965 

  

  

Her har det vært virksomhet helt fra Middelalderen.  

Skrivemåten var i 1668 Staff og det holdt seg i kirkebøkene til innpå 1700-tallet. I gammelnorsk Stafr, stav som ifølge Tor Ile her betyr lang smal jordstrimmel.  

"Stafs tinghå" er nevnt i diplom 1397, 1413, 1442, 1451 og 1465. Det tyder på at Stav kunne ha vært tingsted, men Odd Bjerke mener at garden ikke hadde nok ressurser til å huse tinget, iallfall ikke før på 1700-tallet. (6. september 1717 ble tinget holdt her). Det var heller slik at denne sentralt plasserte garden ga navnet til tinglaget som bestod av Musdal og Tretten så langt sør som til Rindal. 

I lensregnskapet for 1614 nevnes Mads Stav blant husmennene. Ifølge Odd Bjerke betyr det at Mads satt i annen manns hus og var uten skatteevne. Begrepet må ikke forveksles med det seinere så kjente husmannsvesenet, skriver Odd i boka "Stavsmartn, handel og vandel gjennom to århundrer".  

I Lensregnskapet for 1618 nevnes Mads Stav og Peder Stav som ødegårdsmenn. Det tyder på at garden fortsatt ikke rådde over store ressurser. I 1622 og1625 er det bare Mads som nevnes blant ødegårdsmenn med tilknytning til Stav. 

I lensregnskapet for 1634 er Syver Stav oppført blant ødegårdsmennene som arm rydningsbruker uten egen næring.  

Syver er fortsatt bruker og nevnt under ødegårdsmenn i lensregnskapet for 1643. I 1647 er gardens skatteskyld satt til 3 skinn. Garden er krongods og klassifisert som ødegard. 

I kvegskattelistene for 1657-1658 er det Tholleff Stav som er bruker. Så før dette tidspunktet er det skjedd endringer i bygselen. I 1657 ble buskapen oppgitt til 1 hoppe, 3 storfe og 3 sauer.   

I jordebok for 1661 er Stav oppført med 1 bekkekvern som også beskattes.   

I 1665-manntallet er skatteskylda fortsatt 3 skinn og Tholeff er fortsatt bruker. Han er 50 år. (Født ca. 1615). Garden var utviklet til å fø 2 hester og 8 storfe.  

I Odelsmanntallet 1675 er det Niels Toller som har odelsretten. Niels var overhoffsrettsassessor og senere viselagsmann i Tønsberg. Han kjøpte i 1660-årene opp store eiendommer rundt Christiania. (Kilde: Store norske leksikon).   

I tingboka for 1705 kan vi lese at Hans Andersen Cold sier fra seg skyss-skafferiet på Stav. Så allerede på dette tidspunktet var Stav trafikknutepunkt og kanskje gjestgivergård. Hans var morbror til presten Kristian Wolgang Monrath og gift med Magnhild Ottersdatter. Så allerede på dette tidspunktet var denne slekta inne på Stav. Grunnen til frasigelsen var at allmuen ikke betalte for seg. Han har derfor flyttet til virksomheten til et annet sted, men opprettholder likevel et skysstilbud på Stav når reisende kommer dit.  

I 1715 kjøper sogneprest Kristian Wolfgang Monrath Stav av lensmann Samuel Olsen Tande.  Som vi tidligere har sett, eide Monrathene mange garder i bygda. Skjøtet lyder på 3 skinn og 140 riksdaler. I handelen inngår notvarpene hjemme, Mosedalen og slåttene til fjells (Tautern og Digeråsen med Baustulen). Senere kom fjellslåttene Blårysjåsen og bygselsrett til fiske i Tittertjøynnan og Fjelltjøynnan.  Her leser vi at garden rådde over betydelige ressurser i fjellet og fiskerettigheter i Lågen.  

Den første kjørevegen (Kongevegen) gjennom dalen stod ferdig omkring 1700.  

Odd Bjerke skriver: Dette ble ei ytterligere styrking av gardens verdi, fordi vegen gikk gjennom tunet på Stav. Det var flere grunner til at den ressurssterke Monrathfamilien, med adelige og selveste sognepresten i spissen, kjøpte garden..... Det var kvern, fiske, slåtte- og beiteretter i fjellet, sæter, og sæterløkke, og notvarpene i Lågen og Moksa 

....Ut gjennom 1700-talet kom garden stadig på handel innenfor de mer fornemme kretser. Det var høystatsusfolk og spekulanter som besatte garden Stav. Ofte var det annen bruker enn eier, men jordbruket ble fortsatt skyldsatt til 3 skinn. Garden var attraktiv. Ikke som jordbruk, men som sentralgard med skysstasjon og gjestgiveri. Dersom det var slik at martn på Tretten først foregikk på kirkevangen og derfra måtte finne seg ny arena, var det naturlig at valget falt på Stav. Der var det gjestgiveri og allerede tradisjon for å håndtere et større antall tilreisende enn det som var vanlig i gardene ellers i bygda.  

  

Eiere og beboere på Stav: 

1.   Allerede i 1716 er Stav igjen på salg i det Hans Welverdighet Hr. Christian Wolfgang Monrat lader til kiøbs opbyde den gaard Staf for Reede Penge til den som derforre vil gifve. (Kilde: Transkribert Tingbok for Øyer 1705-1726). 

  

2.     I 1717 foreligger det skjøte til Hans Andersen Cold paa 3 Fedtlinger gods i Staf som hand hafr kiøft af Birgitte sl: hr: Knud Rings og Karen Christopherd: sammt Gunild Ottersd: og Mart Jensd: Tanne. Dat: Staf d. 7 Septbr: Ao: 1717. Fedlinger av den delen av skinnet som dekket skinnebeinene og var trolig uttrykk for deler av skylda på 3 skinn.  

Samme år er det skifte på Stav i det hans kone Magnhild Ottersdatter dør. Paret har trolig ingen barn, for det er Magnhilds søstre som oppgis som arvinger: 

a.   Sophie Ottersdatter + hennes barn 

b.   Pernelle Ottersdatter + hennes barn 

c.   Margrethe Ottersdatter + hennes barn 

d.   Lisbeth Ottersdatter + hennes barn 

e.   Anne Ottersdatter + hennes barn 

f.    Gunhild Ottersdatter + hennes barn. 

Det opplyses at Stav er odelsgods som består av garden Stav, Mosedal og Engeland som skylder 3 skinn. Dette takseres til 120 rd. Summen av formue og jordegods beregnes til 204 rd. 16 skilling. 

I 1726 får Hans Andersen Cold hjemmelsbrev på enda en post i Stav, anslått til 8 rd: 1 ordt 8 s. 

  

I framstillingen herfra støtter jeg meg på det arbeidet Øyvind Fonstad gjorde om Magnhild og Ingvaldd Fonstads slekt. 

  

3.   I 1733 er det nytt skifte på Stav etter Anne Eriksdatter Glømmen (ca. 1657-ca. 1733), g. 1. g. m. Svend Madzen Tande (ca. 1644-ca. 1683) , g. 2. g. m. Ole Frandsen Stav (ca. 1652-1733). Han var fra Glomstad nordre. Denne familien bodde trolig på Stav samtidig med eieren Cold og hustru. Men det er vanskelig å anslå når de kom til garden. Likeså vet vi ikke hvilken status de hadde, for skiftet omhandler verdiene på Glomstad.  

Barn 1. ekteskap: 

a.   Mari Svendsdatter (ca. 1675-1733) g. 1698 m. Peder Hansen Mageli (ca. 1667-1743). Barn: Anne 1698, Hans 1700-1749, Lisbeth 1702, Marit (Marthe) 1704, Svend 1706. Mari døde 1708 på Mageli, Tretten. 

  

Barn 2. ekteskap: 

a.   Svend Olsen Glomstad f. ca. 1680 Glomstad Oppistuen, Tretten. D. 1751 Glomstad Oppistuen, Tretten 

b.   Erik Olsen Glomstad f. 1697 Glomstad Oppistuen, Tretten.  

Barna fra 1. og 2. ekteskap samt Maris barn er nevnt som arvinger. 

  

I 1736 foreligger det Kongelig stadfestelse på at Hans Andersen Cold og hustru i annet ekteskap, Else Christensdatter gjør Erik Olsen til sin arving på gården Stav som skylder 3 skinn. Dette ekteparet har ingen arvinger eller venner og pårørende til å hjelpe dem i alderdommen. Erik Olsen forplikter seg til å være dem i sønnens sted, og blant annet holde gjestgiveriet vedlike. 

  

4.     Erik Olsen Stav (1697-ca. 1758) g. 1738 m. Marthe Larsdatter Kleva (1719-1789) 

Marthe var datter til Lars Christensen Li (ca. 1679-1746) og Anne Andersdatter Reistad (1679-1752). De var brukere på Kleva i Østre Gausdal. 

Barn: 

a.   Hans Eriksen Cold Staf f. 1739 på Stav. G. 1767 m. Anne Hansdatter Bratland 1747-1825, Bødal, Vestre Gausdal. Barn: Erik 1768-1826, Marthe Kristine 1770-1858, Ingeborg 1773-1842, Anne 1776-1859, Randi 1780-1863, Hans 1789-1859. Hans Eriksen død 1814 på Kleva, Østre Gausdal 

b.   Lars Eriksen Stav f. 1741 på Stav. Tok over. 

c.   Else Eriksdatter f. 1744 på Stav. G. 1765 m. Hans Nilsen Manstad (1733-1818), Follebu. Barn: Marit 1766-1834, Erik 1768, Marit Christine          1770, Nils 1774, Anne 1777, Elling 1780. Else død 1798 på Mandstadbakken, Follebu, Østre Gausdal. 

d.   Christen Eriksen Stav f. 1746 på Stav. Død på Stav 1749 

e.   Christen Eriksen Stav f. 1750 på Stav. Død 1767 på Stav. 

f.    Ole Eriksen Kleva f. 1752 på Kleva, Østre Gausdal. G. 1773 m. Goro Eriksdatter Landgård. Barn: Marthe Kristine 1773, Jon 1777. 

  

I 1743 får Erik Olsen Stav bygsel på Tittertjøynnan og Fjelltjøynnan. Erik og Marthe må ha flyttet til Gausdal for å overta på Kleva mellom 1750 og 1752.  Erik er død før 1758, for det året gifter enken Marthe seg for 2. g. med Erling Harkelsen øvre Kråbøl i Vestre Gausdal. 

Først i 1768 avholdes det skifte på Stav etter Erik Olsen i henhold til hans opprettede skiftebrev av 15/3 og 18/4 1758, hvor dødsboets eiendom ble ansatt til 500 rd, som slik ble fordelt på sønnene: 2/3 skinn for 111rd. Og 10 2/3 skilling. Datteren Else 1/3 skinn for 55 rd., 2 ort og 5 1/3 skilling. 

Øyvind Fonstad mener at Stav ei tid ble bortforpaktet til andre før Lars var gammel nok til å overta. 

  

5.     Lars Eriksen Stav (1741-?) g. 1767 m. Margrete Christansdatter Kraft (1740-1793) 

Foreldrene hennes var Christian Christoffersen Kraft (1713-1788), født på Eidsvoll og Marthe Karine Monsdatter Lie (1715-1773). De var brukere på Øvre Sylte i Fåvang. 

Barn: 

a.   Marthe Karina Larsdatter f. 1767 på Stav. 

b.   Marthe Christine Larsdatter f. 1768 på Stav. G. 1792 m. Erik Johannessen Skyberg f. 1761. Barn: Johannes 1894, død samme år, Anne 1795, Johannes 1799. Marthe død 1838 på Bjerke, Tretten 

c.   Christian Larsen f. 1774 på Stav. 

d.   Else Larsdatter f. 1778 på Stav 

e.   Birthe Larsdatter f. 1781 på Stav. 

  

I 1778 selger Lars og Margrethe gården til Maren Kraft som er Margretes søster. Hun er enke etter overførster (amtsskogmester) Hans Berg. Hva som gjorde at de avhendet gården er uvisst. Skylden var fortsatt 3 skinn. Det ble betalt 999 rd og 72 skilling for skjøtet. Lavverge for enken var hennes far, kaptein Christian Christoffersen Kraft. Det later til at Lars, Margrete og familien blir boende på Stav selv om hjemmelen er overtatt av Margretes søster.. 

  

6.     Maren Christiansdatter Kraft (ca. 1737-1794) g. 1757 m. Hans Berg (ca. 1732-1773) 

Barn: 

a.   Hans Hansen Berg f. 1757. Ringebu. Død 1762 

b.   Christian Hansen Berg f.1759, Ringebu. 

c.   Susanne Hansdatter f. 1763, Fluberg, Nordre Land. 

d.   Hans Sigvard Hansen Berg f. ca. 1770 

  

I 1787 selger Maren gården til Fredrik Samuelsen Kleva/Johnsgård. Skylda er nå på 2 skinn etter at Stavslia og Bådstø er blitt fradelt i 1781. Fredrik får skjøte for 820 rd. 

  

7.     Fredrik Samuelsen Kleva (1720-1787) g. 1758. m. Eldrid Halvorsdatter Lokvam (ca. 1707-1789) 

Fredriks foreldre var Samuel Olsen Kleva (1679-1761) og Beret Olufsdatter Glømmen (1680-1767). 

Eldrids foreldre var Halvor Hansen Lokvam (1677-1789) og Beret Olsdatter Sylte (ca. 1795-1789). Eldrid vart 1. g. g.m. Østen Knudsen Forestad (1710-1757), Ringebu. Med ham hadde hun 5 sønner og 3 døtre.  

Fredrik og Eldrid fikk ingen barn. Fredrik døde kort tid etter overtakelsen av Stav og Eldrid solgte garden videre til: 

  

8.     Lars Johansen Fyksen (ca. 1765-1809) 

Han fikk skjøte datert 25/9 1787 for 600 rd. Foreldrene til Lars var Johannes Iversen Bø (1721-1803), Follebu og Mari Stenersdatter Fyksen (1735-1800), Østre Gausdal. Lars  solgte allerede Stav i 1790. I 1796 giftet han seg med enken Mari Larsdatter Unset (1761-1802) og flyttet til gården hennes på Nes i Ringsaker.  

Barn: 

a.       Oline Maria Larsdatter f. 1796 på Unset i Ringsaker. 

b.      Ingeborg Larsdatter f.1800 på Unset i Ringsaker.  

I 1802 fikk de et dødfødt pikebarn og Mari døde trolig i forbindelse med fødselen. 

  

9.     Arne Jonsen Sprekkenhus (1765-1794) g. 1785 m. Marit Hansdatter Mandstad (1766-1834) 

Arne var sønnen til Jon Arnesen Mytting, Nedre (1739-1772) og Anne Jonsdatter Berg, Ringebu. De var drivere i Sprekkenhus. Marits foreldre var Hans Nilsen Manstad (1766-1834), Follebu og Else Eriksdatter Stav (1744-1798), Tretten. Else var søster til Lars Eriksen over.  

Arne og Marit fikk skjøte for 700 rd. 14/4 1790. 

Barn: 

a.            Goro Arnesdatter f. 1788 på Manstad i Østre Gausdal. G. m. Erland Torgersen Stav f. 1784 på Kvaalen i Fron. Barn: Goro 1808-1808, Torger 1809-1809, Iver 1810-1866, Torger 1915. Død 1816 på Stav. 

b.            Else Arnesdatter f. 1790 på Manstad i Østre Gausdal 

c.            Marte Arnesdatter f. 1793 på Stav, Tretten. 

 

I 1795 er det skifte etter Arne Jonsen på Stav. Han døde i november 1794 bare 29 år gammel og etterlot seg kone og 3 mindreårige barn. 

I 1796 gifter Marit seg med Kristen Samuelsen Klevamoen (1762-1814).  

Samuels foreldre var Samuel Samuelsen Kleva (ca. 1729-1795) og Marie Pedersdatter Klevamoen (ca. 1728-1793) De fortsetter å bo på Stav og får barna: 

a.              Samuel Kristensen f. 1798 på Stav 

b.             Marie Kristensdatter f. 1800 på Stav 

c.              Arne Kristensen f. 1803 på Stav. G. 1829 m. Kari Pedersdatter Flatemo f. 1803. De var husmannsfolk på en plass under Bjerke, trolig Moen. Barn: Kristen 1831, Peder 1834-1834, Peder 1835-1838, Hans 1838, Marit         1841, Samuel 1847. Arne døde ved         

Bjerke i 1855. Kari lever i 1865 på plassen Moen under Bjerke sammen med sønnen Samuel som er malersvenn. 

d.             Hans Kristensen f. 1807 på Stav. 

  

I 1801 bor Marit og Kristen her med hennes barn fra 1. ekteskap og barna fra 2. ekteskap som var født før tellinga. Lars Eriksen Stav (se over) er losjerende, enkemann og skys skaffer. Det tyder på at Stav fortsatt var skysstasjon og trolig gjestgivergård på dette tidspunktet. Det er en jordløs husmann og en bonde og gardparteier. Den siste, Ole Pedersen bruker Bådstø som i 1781 ble fradelt. Det var sannsynlig at martn oppstod i Marits brukertid, mener Odd Bjerke 

  

I 1807 selger Marit og Kristen gården, men det ser ut til at de blir boende, for i 1814 er det skifte etter Kristen på Stav. Arvinger er Samuel, 17år, Arne 12 år, Hans 4 år (skulle vært 7) og Mari 14 år. Boet er på 452 rd. og 72 skilling. I denne summen inngår sønnen Samuels gjeld til boet for Kirkerumpen på 100 rd.  

  

10.  Erland Torgersen f. 1784, Kvaalen, Fron g. 1807 m. Goro Arnersdatter Manstad (1788-1816) 

Erlands foreldre var Torger Iversen Kvaalen f. 1745 og Goro Erlandsdatter f. 1753. Goro var datter til Arne Jonsen Sprekkenhus og Marit Hansdatter Manstad, brukere på Stav fra 1790-1807. Se over. 

Barn: 

a.              Goro Erlandsdatter f. 1808 på Kvaalen, Fron. Død samme år. 

b.             Torger Erlandsen f. 1809 på Stav. Død samme år. 

c.              Iver Erlandsen f. 1810 på Stav. G. 1841 m. Anne Olsdatter Mælum 1816-1884. Barn: Karen 1845-1845, Goro 1847, Karen 1851, Eline 1856-1943, Randine 1861. Iver døde i Mælumsstuen i 1866. Se Mælumsstuen. 

d.             Torger Erlandsen f. 1815 på Stav. Død 1816 på Stav. 

  

Erland og Goro fikk skjøte for 1050 rd. Skylda var fortsatt på 2 skinn.  

I 1877 gifter Erland seg for 2. g.  med Ragnhild Olsdatter Braastad, Fåberg (1801-1874). 

De får barna: 

a.            Karen Erlandsdatter f. 1822 på Stav, g.1847 m. Peder Pedersen Ravnum. Se Formo 97-3. 

b.            Rønnaug Erlandsdatter 1826 på Stav, g. 1853 m. Johannes Jensen Fonstad. Se Fonstadsletten 99-2. 

c.            Ole Erlandsen f. 1836 på Stav, g. m. Jensine Mortensdatter f. 1836 i Kristiania. Barn: Martinus 1862, Edvard 1864. 

I 1865 bodde familien i Grøndokken under Stav sammen med Ragnhild Olsdatter. Erland og Ragnhild hadde flyttet til Grøndokken og brukt plassen som føderåd fra 1834. Ragnhild døde i Ringebu 1874. 

  

I 1834 selger Erland Torgersen Stav og Jon Erlandsen Stav garden for 950 spd. Pluss føderåd, skriver Øyvind Fonstad.  

Jeg har ikke funnet Jon Erlandsen i noen registre, så jeg mistenker at det kan være en skrivefeil her. Hvis det er en av sønnene, må det være enten Iver eller Ole. Ved salget tok Erland igjen Grøndokka og Kvernstua til føderådsbruk. Kjøper er: 

  

11.  Elling Hansen Manstad (1780-1856), Follebu g. 1830 m. Petronelle Johannesdatter Segalstad f. 1807 i Østre Gausdal 

Elling var onkel til Guro Arnesdatter, sønn av Hans Nilsen Manstad og Else Eriksdatter Stav. Petronelles foreldre var Johannes Pedersen Segalstad (1774-1845) og Anne Gudbrandsdatter Onsum f. ca. 1785. 

Barn: 

a.              Elisa f. 1834 på Stav g. 1860 m. skolelærer Jakob Iversen (1825-1909) fra Nord-Fron. Barn: Kari 1865, Iver 1870, Emil 1875, Julie 1879. de var på Dulven fra om lag 1865. De flytta til Sør-Fron etter 1875, men før 1879. 

  

Petronelle fikk sønnen Gudbrand Nielsen utenfor ekteskap etter at hun og Elling hadde giftet seg. 

Gudbrand kom også til å virke som dyrlege i Øyer. Han ble gift 1856 med Helene Olsdatter som var niesen av Ole Jakob og Christence Sæther, eiere av Stav 1843-1862. De fikk barna Otto Julius 1858, Klara Matea 1860, Elisa 1863, Oliana 1865, Helga 1869, Gunda 1872, Petra 1975, Advor 1878. 

Elling Manstad, kalt "Elling Kursnmed" av tysk Kurchmid, smed tilknyttet Kavaleriet som dyrlege ble utdannet i Danmark, skriver Øyvind Fonstad. Han var trolig den første dyrlegen i Øyer. Han ville ha seg frabedt den fordervelige martnstrafikken, og i 1839 havnet Stavsmarten i Holmen for en periode, skriver Odd Bjerke. Om han også frasa seg, eller mistet gjestgiverifunksjonen og skysskifte til Holmen, tør ikke Odd Bjerke å påstå. Men han mener at Elling fravristet gården store verdier ved at han valgte å satse mer på sin dyrlegegjerning enn gardsdrifta. På Stav ble han til 1843 da han og familien flyttet til Trondheim. I 1846 ba han Øyer formannskap om attest for den tida han virket i bygda. Her står det at Manstad "var en meget dugende dyrlege, han kurerte således en hest på Tande, som havde aldeles brekket af det ene forben, der til var han ædrulig og orndtlig."  I 1847 ble han ansatt som amtsdyrlege og bosatte seg igjen i Øyer. Han døde på Mo (Øyer?) i 1856. Petronelle døde under tragiske omstendigheter på Mellomrustad Østre Toten i 1857 ved at hun "Hængte sig i Vildelse". 

  

I 1843 selger Elling og Petronelle Stav til: 

12.  Ole Jakob Tollefsen Sæther (1795-1868) fra Trøgstad g. 1827 m. Christence Harkildsdatter Gustum f. 1794 i Fåberg. 

Oles foreldre var klokker Tollef Halvorsen Sæther og Tore Larsdatter Jensæg (1762-1800). Da Ole Jakob ble født bodde de på bruket Høntorp i Trøgstad. Men Tore døde tidlig, og faren giftet seg opp i igjen. Ole hadde 3 eldre brødre.  

Christence var datter til Harkild Eriksen Vedum (1761-1811) og Ingeborg Christensdatter Fliflet. De var drivere på Gaustum i Fåberg. 

I 1828 er Ole en av de første kjøpmennene på Lillehammer, og han avanserte raskt blant Lillehammers borgere. Snart var han blant de fremste sammen med A. Johansen og Ludvig Wiese. Handelsutbyttet kunne heller ikke ha vært dårlig, for han klarte seg svært bra. Dette til tross slutta han med forretningene sine på Lillehammer, solgte husene og kjøpte garden Stav. Fra å være kjøpmann og kjøpstadsborger skiftet han brått over til å bli landkremmer og bygdemann. Han var lenge den eneste landhandleren i bygda. I tillegg til landhandleriet dreiv han møllebruk i Moksa, og snart var det sagbruk der han tok imot leieskurd. I 1858 avstod Ole Jakob et jordstykke på 22 mål til markedsplass mot at han kunne drive handel og utleie der. I utkanten av plassen skulle eieren av Stav oppføre og innrede et våningshus med dansesal og kammers i 1. etasje og minst 3 soverom over. Dertil påkrevde utsalgsbuer. I tillegg skulle O. J. Sæter, som han skrev seg for, koste og holde i stand et forsvarlig vakthus på plassen med to rom nedenunder til vaktmannskap, og en sal over der politiet kunne bo i martenstida. Under marten hadde brukeren av Stav også plikt til å hyse så mange martensfolk som det var plass til i den nye bygningen. I 1858 var martn tilbake på Stav og det var i stor grad O. J. Sæthers fortjeneste. 

Men Ole og Christense fikk ikke barn og stod uten arvinger. I 1862 avviklet de på Stav og flyttet til gården Stadum i Follebu. I 1865 tituleres O. J. Som gardbruker og selveier. Dyrlege Gudbrand Manstad, kona Helene Olsdatter som Christense Sæther er tanta til bor i samme bygning. Gudbrands mor, Petronelle, ble som tidligere nevnt gift med Eling Hansen Manstad hvis mor var Else Eriksdatter Stav. Så her er det mange forbindelseslinjer tilbake til garden Stav. 

  

13.  Halvor Knudsen Kjørli f. 1825 i Skrautvål, Nord-Aurdal g. 1846 m. Astrid Bjørnsdatter Kolsbrekken, f. 1825 i Nord-Aurdal. 

Halvor fikk skjøte i 1862 for 5500 sp. (Tor Ile skriver i Bygdabok for Øyer at Halvor overtok i 1858. Men det stemmer trolig ikke, siden dattera Anna ble født i Nord-Aurdal i 1860. Men opplysninger i kirkeboka kan tyde på at familien var innerster på Mo fra 1861, for ei Anna Halvorsdatter dør der i 1861.) Nå var Stav kommet opp i en forholdsvis høy pris. Det skyldtes trolig markedsplassen. Den fikk han delt fra i 1865 og solgte den til Thore Bjerke, Furnes (se under). Det første martnsåret Halvor sto for drifta, samarbeidet han  med kjøpmann og handelsborger Wilhelm Fredrik Selmer som hadde eget ølutsalg på Hamar. Jeg har ikke funnet ut om det var noen annen relasjon mellom dem. 

Barn: 

a.              Barbro Halvorsdatter f. 1847, Nord-Aurdal. Død der i 1851. 

b.             Knut Halvorsen f. 1849 i Nord-Aurdal. Død der i 1851 

c.              Barbro Halvorsdatter f. 1852 i Nord-Aurdal 

d.             Knut Halvorsen f. 1855 i Nord-Aurdal 

e.              Bjørn Halvorsen f. 1857 i Nord-Aurdal 

f.               Anna Halvorsdatter f. 1860 i Nord-Aurdal. Trolig død på Mo, Tretten i 1861 

g.              Ole Halvorsen f. 1862 på Stav. Død der 9 uker gammel. 

h.             Anne Halvorsdatter. Tvilling med Ole. Død 9 uker gammel. 

i.               Anton Halvorsen f. 1864 på Stav. 

I 1865 dyrkes det litt hvete, mest bygg og litt blandakorn. Poteter er ved siden av bygg den viktigste næringskilden. Husdyrbesetningen består av 7 kuer, 2 sauer, 16 geiter og 2 griser. Antall hester står det ingenting om. Det har trolig sin forklaring i at Stav ikke lenger var skysstasjon. Den var fra 1820 i Holmen. I 1842 søker Halvor og forpakterne hans om å få tilbake skyssholdet, siden amtet hadde sagt opp avtalen med Holmen, men Jon O. Holmen trakk det lengste strået og stasjonen forble der. Men møllevirksomheten er nok ganske stor, siden familien huser to møllere: Simen Johnsen f. 1842 i Øyer og Johan Olsen f. 1842 i Gausdal. De er ugift. 

Barna Barbro, Knut, Bjørn og Anton lever i 1865. 

I 1869 selger Halvor og Astrid også resten av garden til Thore Bjerke. Overtakelsen skjedde nok i 1868, for det var Thore som tegnet brannforsikring på hele garden i 1868. 

  

14.  Thore Larsen Bjerke (1815-1887) g. 1844 m. Lisbet Larsdatter Bjørnerud (1818-1884). 

Begge var født i Furnes som inntil 1890 var en del av Vang kommune. Thores foreldre var Lars Nilsen Bjerke (1782-1830) og Anne Thoresdatter Viker (1779-1851). Lisbeth var datter til Lars Gulbrandsen Bjørnerud (1781-1873) og Lisbeth Larsdatter Halset (1781-1873). 

Thore var yngst og måtte nøye seg med 10 daler (ca. 40 kroner) i farsarv, men ble millionær til slutt, skriver Kristian Paalsrud. Kona Lisbeth vokste opp i et velstandshjem og begge var flinke og godforseg folk som samlet stor formue. De eide utover på 1860-tallet mange gårder på Hedemarken, bl. a Nerkvern i Furnes, Stein i Ringsaker, flere gårder i Gudbrandsdalen, ja, til og med Salsbruket i Namdalen, og endatil eiendommer Sverige. Han eide også fabrikker, hoteller og Stavsmarten som han altså kjøpte i 1865. Thore og familien ble fortsatt boende på Nerkvern da de overtok resten av Stav i 1869, men Thore var ofte på Stav og hadde eget kammers i øvre bygningen. Der hadde han ei strømpe med småpenger under senga si. Når en arbeidskar kom for å få oppgjør, så fikk han lønning av pengene i strømpeleggen. Det var ikke så mange ørene arbeiderne fikk i lønn den tida.  

Kona Lisbeth bodde aldri på Stav, hun var her bare på korte besøk. 

Da det var slutt med hesteutstilling på Mosvollen, der Aurvoll skole i dag ligger, kjøpte Thore stallene og satte dem opp igjen som stallring der de i dag står. Thore hadde tidligere satt opp en stor bygning på Stavsplassen som gikk under navnet Sjalongen. Den ble brukt som serveringssted under marten. I 1890-årene ble den solgt til Erik Solheim som satte den opp igjen som butikk ved Stasjonen. 

Thore Bjerke var også medeier i sanatoriet på Skei og var en av drivkreftene for å få det etablert.  

Thore kunne ikke skrive, knapt nok kunne han krote ned navnet sitt. Men mangel på det skriftlige tok han igjen i muntlig formidlingsevne. Det var sjelden tvil om hva han mente. Han var fæl til å banne og brukte ofte dette ordet "fortære". Kona Lisbeth døde i 1884, og det var stort gravøl. - Nå har de fortære meg begravet den likeste kjerringa på Hedemarken, skal enkemannen ha sagt da han forlot grava. Kona fikk et særskilt godt ettermæle, skriver Kristian Paalsrud. Hun var ei ualminnelig flink husmor, snill og gavmild mot de fattige. En gang hadde Thore vært morsk for at det gikk så mye til husholdningen. Da fikk han til svar: -Du kjører hardt, Thore, og da lyt jeg fore hardt. 

Barn: 

a.              Anne Jacobsdatter f. 1842, g. m. Peder Andersen Lier. Eiere av Håvesetra i Lier. 

b.             Lars Thoresen f. 1844 g. 1870 m. Ottillie Augusta Grüner (1847-1934) f. I Kristiania. Barn: Tore 1872, Birger 1873, Jens Kristian 1875, Lisbet 1877. Lars døde på Nerkvern i 1894 i en ulykke med hest. Brukte først Stein i Ringsaker.  

c.              Lisbeth Thoresdatter f. 1847 g. 1867 m. Ola Peter Niels Grüner (1844-1888) f. i Kristiania. Barn: Thora Elisabeth 1868, Jens Christian 1870, Birgitte Rosenvinge 1871, Charlotte Rosenvinge 1871, Lisbeth Marianne 1873, Lisbeth 1875, Dagmar Hildegard 1876, Thore 1877, Karen Marianne 1878, Gunvor 1880, Oscar Ludwig 1884. 

d.             Gønner Thoresdatter f. 1850 

e.              Lovise Thoresdatter f. 1854. Tok over. 

  

15.  Lovise Thoresdatter (1854-1918) g.1878 m. Jacob Nielsen (1845-1892), født i Kristiania. 

Dette var hans 2. ekteskap. Jacob var militær og hadde gradene premierløytnant og kaptein. Paret tok over da Lovises far døde, men var aldri bosatt på Stav. Barna ble født på Gåskvern i Brumunddal, Furnes. 

Barn: 

a.   Thora Lisbeth Jacobsdatter f. 1878 

b.   Kristian Jacobsen f. 1880. Døde ung. 

c.    Jacob Jacobsen f. 1881 

d.   Ludvig Jacobsen f. 1882 

e.   Mentz Rynning Jacobsen f. 1883 

f.    Engelke Irgens Rynning Jacobsdatter f. 1886 

g.   Lisbeth Bjørnerud Bjerke Jacobsdatter f. 1887. 

  

Etter at Thore var død, gikk bl.a Stav og Gåskvern med Hagelundholmen og Nerengen som arv til datterbarna over, og Stavsmarten havnet på Smedstamoen på Lillehammer. 

I 1894 ble Stav solgt ved verge for kaptein Jacob Nilsen og hustru Lovise Nilsens umyndige fellesbarn ved H. Jevanord, overformynder i Furnes, til hotell -og vognmann Lars Johansen for 17.000 kroner, tinglest 28/6 1894.  

  

Som før nevnt, bodde ingen i familien Bjerke fast på Stav. Garden ble drevet av andre.  

I FT 1875 står både Thore Bjerke og Hans Henrik Gerhard Klouman f. 1845 i Ringsaker som brukere. Klouman var distrikltslege og bodde i føderådsbygningen sammen med Regina Augusta Emilie f. Ukermann i 1850, Borge. De hadde dattera Anna f. 1875. Distriktslegen rår over i hest. De har ei tjenestejente og en tjenestegutt. 

I hovedbygningen bor Johannes Vernsen født ca. 1842 i Furnes. Han tituleres som husbondskarl og er ugift. Han har husholder og tjenestegutt. Han har 3 losjerende som trolig har arbeid i Stav som handelsbetjent og bakere. 

Gardens grøde er bygg, havre, erter gressfrø og poteter. Husdyrene er 2 hester, 6 kuer, 2 kalver, 12 geiter og 5 griser. 

I FT 1891 er Kristian Larsen Helseth f. 1832 i Ringsaker familiens overhode og ugift. Han rår over en dagarbeider og ei tjenestejente. I det andre husholdet er Martinus Pedersen f. 1835 i Romedal familiens overhode. Han er gift med Petronelle Paulsdatter f. 1825 i Romedal. De har dattera Anne Kristine f. 1872 i Romedal. 

I sideygningen bor distriktslege Kristian Frost f. 1855 i Kristiansand. Han er ugift og har søstera Hedvig Marie f. 1858 til å hjelpe seg. De har ei tjenestejente. 

I landhandleriet bor Mathias Kristensen f. 1853 på Jørstadmoen. Han har baker svennen Oluf Olsen Berg og tjenesjenta Mari Amundsdatter Berg til å hjelpe seg. 

Kafeen drives av Ingeborg Monsdatter Viker f. 1833 i Øyer. (Ingeborg kaféen). 

  

16.  Lars Johansen (1855-1912) g. 1883. m. Mathilde Andersdatter (1857- 1903)  

Lars kom fra enkle kår i Fåberg og begynte helt tomhendt som gårdsgutt i Lundes bakeri på Lillehammer. Etter hvert opparbeidet han seg en større vognmannsforretning, giftet seg med Marthe og Anders Johannessens datter, Mathilde, og ble slik eier av hotellet deres i Storgata 89. Det var ansett som et både rimelig og ordentlig overnattingssted for turister som syntes det var i dyreste laget på Victoria eller Ormsrud. Lars hadde også eierinteresse i turisttrafikken på Balberg. 

Han hadde Stav i bare 3 år. Men i løpet av den tida solgte han både mølla med damfeste og vannfall til Erik Samuelsen Kleva (1895) og saga til snekker Gunnar N. Hoff fra Lillehammer. Likeså solgte han tomt til Tretten Handelsforening ved bestyrer H. Andersen.  

Jeg har ikke funnet noen bekreftelse på at Lars og familien bodde fast på Stav. Alle barna ble født på Lillehammer. 

Barn: 

a.              Johan Martin Johansen f. 1884 på Lillehammer 

b.             Axel Mauris Johansen f. 1886 på Lillehammer 

c.              Martha Denora Johansen f. 1888 på Lillehammer 

d.             Alvilde Lovise Johansen f. 1891 på Lillehammer 

e.              Ragna Mathilde Johansen f. 1893 på Lillehammer 

f.               Hjalmar Konrad Johansen f. 1895 på Lillehammer 

  

Allerede i 1897 foreligger det skjøte fra vognmann og hotellvert Lars Johansen til landhandler Ole J. Fonstad, på Stav for 12.000 kr, tinglest 24/6 1897. 

  

17.  Ole Jensen Fonstad (1852-1942) g. 1884 m. Lisabeth Mathiasdatter Johnsgaard (1853-1920) 

Oles foreldre var Jens Johannessen Wasrud (1798-1853) og Ingeborg Mikkelsdatter Fonstad (1820-1907). De var drivere på Fonstad. Lisabeth var datter til Mathias Olsen Gjøvik øvre (1819-1870) og Ingeborg Jensdatter Johnsgård (1820-1907). Ingeborgs far var den kjente haugianeren Jens Johannessen Johnsgård (født Wedum). 

Barn:  

a. Martin, f. 30/5 1885, d. 25/10 1946; ugift. 

b. Ingvald, f. 15/9 1887, g. m. Magnhild Østensdtratter Sør-Mageli. Tok over. 

c. Ingeborg, f. 15/61891, d. 9/12 1967, ugift. 

  

Ole hadde solgt Fonstad i 1899 til Simen Hansen Galtrud for 6750 kroner. Han hadde 2 år før kjøpt Stav. Se 99-1 Fonstad. 

Ole og Lisabeth bygde opp den såkalte Fonstadbygningen som fortsatt har en sentral beliggenhet på martnsplassen. Den inneholdt to saler, kjøkken og anretning i første etasje og 12 soverom i andre etasje. 

Denne bygningen har hatt mange bruksområder. Før 1940 var det flere vintre snekkerkurs her. Den første tiden under krigen hadde Samvirkelaget butikk her før de fikk bygd opp ny etter krigshandlingene og brannen. Sist på krigen brukte tyskerne bygningen som fangeleir for russiske krigsfanger. På 60-tallet var den "service-bygg" for campingplassen. Men først og fremst har bygningen vært viktig som husvære og serveringssted under martn. 

I FT 1900 består husholdet foruten Ole Lisabeth og barna, av tjenestegutten Matias Larsen Hjelmstadstuen f. 1881, budeia Sessel Hansdatter Brækken f. 1877 og innejenta Janna Hansdatter Brekken f. 1883. Det dyrkes korn og poteter. Gården har kreatur og fjærkre. Det er kjøkkenhage, men ikke frukthage. 

  

  

18.  Ingvald Olsen Fonstad (1887-1966) g. 1913 m. Magnhild Østensdatter Sør-Mageli (1887-1972) 

Magnhilds foreldre var Østen Hansen Sør-Mageli (1848-1898) og Oline Olsdatter Flatemo (1856-1937). Magnhild var nr. 4 av 6 søsken, 4 jenter og 2 gutter. 

Ingvald og Magnhild tok over Stav i 1913. 

Barn: 

a.              Liv Ingvaldsdatter (1914-2000) g. m. Ivar Gustavsen Nustad, Sør-Fron (1909-1978). Barn: Geir 1941, Berit 1944, Tove 1946. 

b.             Olav Ingvaldsen f. 1916. Tok over. 

c.              Asgeir Ingvaldsen (1918-1995) g. m. Karen Kristiansdatter Sylthaugen (1920-2006). Barn: Inger-Marie 1951, Ole-Kristian (1955-2008). 

d.             Oddbjørg Ingvaldsdatter (1921-1991). Ugift.  

e.              Inger Ingvaldsdatter (1923-1987) g. m. Erling Sigvartsen Dahlen, Ringebu (1918-1974). Barn: Torbjørn 1952, Birgit 1954, Snorre 1958. 

f.               Øyvind Ingvaldsen (1926-1987) g. m. Helga Moritsdatter Stubbrud, Stange (1928-2018). Barn: Ingrid Margrete 1951, Tore 1954, Helen 1957, Øyvor 1957. 

  

I 1940, da tyskerne kom, brant mesteparten av bebyggelsen i Tretten sentrum ned. På Stav gikk føderådsbygningen (på nedsida av riksvegen) og to stabbur opp i røyk. I Stav brant alt hos Fossberg, Staum, Nustad og Ingeborgkaféen, i alt 15-16 hus.  

  

19.  Olav Ingvaldsen Fonstad (1916-1996) g. m. Gudveig Olafsdatter Glomstad (1919-2006). 

Gudveig var datter til Olaf Sedvardsen Glomstad (1893-1964) og Ingeborg Johanne Kristiansdatter Frøyse, Gausdal (1896-1984). 

Olav og Gudveig tok over i 1943. De tok i bruk martnsplassen til camping på 1960-tallet og drev fram til 1987. 

Barn: 

a.              Inge Oddvin f. 1942. Tok over. 

b.             Levende.  

  

Inge fikk etter hvert i stand et samarbeid med de frivillige om martn. Dette munnet ut i andelslaget Stavsmartn som ble stiftet i 1997. Ved siden av Inge, var Bjørn Thorsen, Mari Botterud og Gutorm Aarnes drivende krefter. Andelslaget overtok martnsarrangementet og inngikk leiekontrakt på 40 år med et årlig leiebeløp til grunneieren. Avtalen ga rett til å benytte Stavsplassen også til andre arrangement og til andre tider. Og den ga rett til å oppføre bygninger. Martneshallene kom raskt på plass.  

Andelslaget Stavsmartn kjøpte Stavsplassen i 2000. Hest, husflid/håndverk og mattradisjoner har preget martn i de to siste tiårene. 

Andelslaget meldte oppbud i 2022 og anlegget ble overtatt av Øyer kommune.