102-3 og 5 Stav sagbruk

tirsdag 6. desember 2022

12:07

Stavheim mølle og kontorbygningen. Sagbruket ligger et stykke nedenfor og er ikke med på bildet. (Fra Et bygdesentrum)

Odd Bjerke skriver i Tretten-bloggen at Ole J. Sæther drev saga etter at han kjøpte garden Stav i 1843. Da var den å betrakte som gardssag for Stav. Gudmund N. Hoff, Lillehammer kjøpte saga fra Lars Johansen, driveren på Stav for 4000 kr. i 1895. Salget omfattet to parseller; 102-3 og 102-5. I handelen inngikk våningshus og smie og fallrettighetene til vannet i begge elveløpene nedenfor Stavheim mølle ned til vegbrua. Men drifta gikk ikke bra, ifølge Odd Bjerke. Gustav Thorud kjøpte saga i 1897 og etablerte seg på Tretten. Se Folkvang/Stavheim. I 1900 kjøpte han også mølla. Saga ble utvida og tok imot mye leieskur. Gustav Larsen var sagmester. I 1883 hadde han kommet til Tretten som møller, men nå ble han hyret inn som sagmester. Det ble også bygd et kraftverk som forsynte saga med elektrisk lys, trolig det første i dalen. Thorud drev bare med leieskur. Han kjøpte ikke tømmer sjøl.

I 1915 solgte Thorud både saga og mølla til ingeniør Karl A. Nysted. I salget inngikk også Nyhus, Mohus og Stavheim (boligen hans). Prisen for hele herligheten var kr 57. 500 hvorav løsøre verdsatt til kr 23.500.

Nystedt drev til 1951. Da ble hele eiendommen solgt til Øyer kommune som i sin tur solgte saga og mølla til Tretten ysteri. Saga ble da nedlagt. Dette skriver Odd Bjerke mer om i bloggen sin om Tretten.

1. Gudmund Nilsen Hoff f. 1871 på Lillehammer.

I 1891 finner jeg han i folketelling for Lillehammer. Da bor han sammen med faren Nils Amundsen f. 1845 på Nordre Hoff i Fåberg som er blitt enkemann. Amund er en yngre bror f. 1877. De holder til i Nygata. Faren Nils er snekkermester.

På Tretten blir ikke Gudmund lenge, for allerede i 1897 selger han til Gustav Thorud (Se Folkvang). I 1900 er Gudmund snekkermester i Kirkegata på Lillehammer. Han gifter seg med Karen Hoff i 1901, men dør av tuberkulose allerede i 1902. Det ser ikke ut for at de fikk noen barn, for i FT 1910 er Karen enke og husbestyrerinne på samme adresse, men har ingen barn boende hos seg.

Kristian Paalsrud skriver at Hoff nok ikke var noen fagmann på sagbruksindustriens område. Og da han heller ikke var forretningsmann, gikk dette heller dårlig.

Det ble tidlig satt opp en to-etasjes kontorbygning med boligdel på sagtomta, skriver Odd Bjerke. I øvre enden i første etasje var det kontor. Kun i ei folketelling vises det til beboere på saga. I 1900 var det:

2. Kristian Matisen Haskelhusengen f. 1862 i Grytheeie på Biri.

Han har yrke som "snedkersvend" og er gift, men noen familie er ikke med i denne registreringen. De bor trolig en annen plass. I 1910-tellingen bor familien i Haskelhusengen på Biri. Kona er Matea Johansen f. 1853 i Ringsaker. Sønnen Johnas Mathisen f. 1890 bor hjemme og er snekkerlærling. Kristian dør 1948 med bosted Haskelhusengen i Biri.

3. Konrad Eliasen Stenseth (1893-1966) g. 1937 m. Karin Begliot Neråsen (1918 -1940)

Konrads foreldre var Elias Eriksen Kråbøl (1849-1934) og Torgine Olsdatter Krogsrud (1853-1942). Torgine var fra Fåvang. Konrad var den yngste av i alt 8 barn; 4 gutter og 4 jenter. Han ble født i Stenersvea under Stalsberg. Se der. Fra ca. 1900 bodde familien på plassen Stenset på Turrmoen og Konrad tok navnet sitt derfra.

Karin var datter til Gustav Adolf Neråsen (1895-1943) og Elisif Evensen (1898-1979). Karin var den eldste i en søskenflokk på 8; 4 jenter og 4 gutter. Gustav ble skutt av tyskerne på Trandum i 1943.

Barn:

a. Levende f. 1937.

Jeg husker godt Konrad som bodde her i min oppvekst, men jeg vet ikke når han etablerte seg her.