97-2 Stavshaugen (Moshaugen)

mandag 8. juni 2020

15:55

Opprinnelig; Moshaugen. Bruket var plass under Mo og svarte skatt og pliktarbeid til leilendingen på Mo. Men det var presten som skrev ut bygselen, noe brukeren på Mo protesterte mot. (1806)

I Kirkeboka omtales bruket både som Moeshaugen, Mougshougen, Moestuen og etter hvert Stavshaugen. (1757). Hvorfor det ble Stavshaugen har kanskje sin årsak i topografien, særlig sett fra Stav. I folketellingen 1865, Moshougen, 1875 både Moeshaugen og Stavshaugen, 1891 Hagen, sammen med Bleka, Ødegården, 1900 og 1910 Haugen.

At det trolig var en plass Moeshaugen i Øyer, gjør det vanskelig å vite med sikkerhet hvilket bruk personene høre til. Det gjelder naturlig nok de første opptegnelsene i Kirkeboka. Derfor har jeg også støttet meg på arbeidet til Einar Bjørnstad i kompendiene om Solberggårdene, Nana Egedius Kaldors database "Øyer genealogy" og ikke minst på Tordis Trønnes etterslektstavle til Erich Olsen Skaaden.

 

Folket

1. 97-2-1 (ca. 1700-1751)

Erik Olsen (1673-1756) var fra Skaaden nordistuen i Øyer, sønn av Ole Eriksen Skaaden og Randi Jonsdatter Skjønsberg. Han giftet seg 1. g. 1700 m. Randi Larsdatter Gillebo (1676-1722) datter av Lars Bergersen Wedum og Kirsti Olsdatter Gillebo. Kirkeboka står det: "Min tienestedreng Erich Olsen Moug med Randi Larsdtr. Gillebo" Det skulle tyde på at Erich var i tjeneste på Mo, Tretten. I og med at presten var som vi har sett eier av både Mo og Stavshaugen kan det godt være at Erik allerede før år 1700 hadde tatt i bruk Moeshaugen/Moestuen/Stavshaugen og at presten anså brukene som en eiendom. På sjølve Moe var det andre som hadde bygselen på denne tida.

Barn med Randi Larsdatter Gillebo:

a.     Ole Eriksen Mo (1700-1748) G. m. Marthe Olsdatter (1703-1773). De drev Olstad i Øyer. Barn: Ole, Lisbet, Erik

b.     Lars Eriksen Moe (1703-1759) G. 1. gang ca. 1735 m. Kari Erlandsdatter Blegen (1707-1745). Barn: Marie, Ranne, Erik. G. 2. g. 1746 m. Sigri Oudensdatter Olstad (1709-1775). Barn: Kari. Lars var driver i Strangstadstuen.

3.     Kari Eriksdatter Moestuen (1707-1708)

4.     Torger Eriksen Mo (1709-1711)

5.     Kiersti Erichsdatter Moe (ca. 1715-1775) G. m Torger Stenersen Skjønsberg (1704-1769). Drev bruket Skjønsbergkleven i Øyer. Barn: Stener og Erik.

 

Erik 2. g. 1725 m.  Marit Knudsdatter Wasrud f. 1705. Datter av Knut Engebretsen Hong og Anne Knutsdatter Wasrud.

Barn med Marit Knudsdatter:

a.     Lisbeth Eriksdatter Moeshaugen f. 1725

b.     Randi Eriksdatter Moeshaugen f. 1727 Tok over.

 

2. 97-2-2 (1751-1785)

Randi (1727-1799) g. 1751 m. Torger Monsen Lie, Øyer (1720-1786) sønn av Mons v/Lie og Ragnil Andersdatter.

Dette paret innleder en 8 slektsledds brukerrekke på Stavshaugen der det veksler mellom Torger og Mons. I kirkeboka brukes Moeshaugen og Stavshaugen om hverandre.

Barn:

a.     Mons Torgersen Moeshaugen f. 1752 Tok over

b.     Erik Torgersen Moeshaugen (1754-1801) Han giftet seg med Berit Samuelsdatter Kleva, Tretten (1780-1829), datter av Samuel Samuelsen Kleva og Marit Persdatter. Paret drev Klevamoen. Barn: Torger, Peder, Samuel, Randi, Lars og Johannes.

c.      Ole Torgersen Stavshaugen f. 1757

d.     Ragnhild Torgersdatter Stavshaugen f. 1759

e.     Anne Torgersdatter Stavshaugen f. 1762. G. 1800 m. Ole Jensen Moeshaugen (1750-1828). Drivere på Gråv.

f.      Gjertrud Torgersdatter  Moeshaugen f. 1765

 

3. 97-2-3 (1785-ca. 1812)

Mons g. 1785 m. Goro Christensdatter Klevamoen f.1752.  Goro hadde fra tidligere dattera Mari, f. 1784 med Jørgen Lassesen Glømme. Begges 1. leiermål står det i kirkeboka. I 1801-tellinga er Mari tjenestejente på Flåtåmo.

I folketellingen 1801 er Goro 6 år eldre enn Mons, men ifølge kirkeboka er begge født i 1752.

Mons tituleres som "Huusmand med jord". To av barna; Marie og Randi er registrert sammen med foreldrene. Torger som er 15 år, finner jeg igjen som "Dreng" på Langgard.

Barn:

a.     Torger Monsen Moeshaugen f. 1786 d. 1833. Tok over

b.     Marie Monsdatter Moeshaugen f. 1790 d.1872. G. 1810 m. Clemmet Olsen Stalsberg Øvre.  f. 1780. Barn: Ingeborg 1811.

c.      Randi Monsdatter Moeshaugen f. 1793 g. 1817 m. Gunder Johanness. Kleiven, Ringebu. Bosted. Opsalhaugen. Barn: Mali f. 1817, Johannes f. 1822, Torger f. 1829. Randi lever i 1875 som føderådskone på Opsalhaugen, Ringebu. Nye brukere er kommet til plassen. Sønnen Torger, kona Anne og barna Jon, Gunder og Håken utvandrer til Minnesota i 1877 etter å ha bodd på plassen Rørviksmoen en tid.

 

4. 97-2-4 (ca. 1812-ca. 1840)

Torger Monsen g. 1812 m. Anne Simensdatter Vikerødegård f. 1791, d. 1859.

Barn:

a.     Mons Torgersen Moeshaugen f. 1813, d. 1878 Tok over

b.     Ingeborg Torgersdatter Stavshaugen 1815-1885 g. m. Johannes Tostensen Kråbølstuen f. 1812. Barn: Anne f. 1846, Torger f. 1849, Rachel f. 1853, Johannes f. 1860.

 

Anne og Torger var nok betrodde medlemmer av bygdesamfunnet. De er nevnt som faddere og han som kausjonist et titalls ganger i Kirkeboka. Det gjaldt også foreldrene Mons og Goro.

 

5. 97-2-5 (ca. 1840-ca. 1878)

Mons Torgersen 1813-1878. g. 1840 m. Berthe Østensdatter Fossum 1821-1910.

Barn:

a.     Torger Monsen Moeshaugen f. 1840 Tok over

b.     Agnethe Monsdatter Moeshaugen f. 1843. Meldt utflyttet til Vestre Toten i 1869. G. m. Peder Olsen Hohle, skolelærer, kirkesanger og forpakter på Ulsrud. Barn: Berte f. 1869, Emilie f. 1873, Anna f. 1875, Olga Marie f. 1877, Olaf Magnus f. 1880, Gunda f. 1883, Arnold f. 1885. I 1891 er Agnethe enke på Kolbu klokkergård med "utsigter til pension". Berthe, eldstedattera er blitt lærerinne.

c.      Østen Monsen Moeshaugen f. 1846.  Utvandret til Amerika 1871. I 1880 bor han i Eau Claire, Wisconsin, g. m. Hanna Johannesdatter Hagen. (1858-1903) Barn: Bertha f. 1881, Nora f. 1884, Marcus f. 1879

d.     Anton Monsen Moeshaugen f. 1849 Ufør og sengeliggende i mange år.

e.     Mathea Monsdatter Moeshaugen f. 1852 g. m. Johan Johnsen Botterud f. 1845. Emigrerte til USA 1884. Barn: Bertha Gunda f. 1871, Maria f. 1876, Marshall f. 1891

f.      Mathias Monsen Stavshaugen f. 1856 g. m. Oline Gulliksdatter Bråstad, Ringebu f. 1858. Brukere på Ledum, Tretten. Barn: Matinus f. 1884, Bertha Gunda f. 1886, Magnus f. 1887, Ingeborg Olga f. 1889, Anna f. 1891, Thor f. 1894, Marie f. 1897.

g.     Bergitte Monsdatter Stavshaugen f. 1859

 

Ved folketellinga i 1865 bor alle barna hjemme, og er nok tilstrekkelig arbeidskraft til å dekke de forskjellige gjøremålene på en gard, for tjenestefolk har de ikke. I 1875 har Agnethe og Østen flyttet ut. Johan Monsen Mælumsløkken er tjenestegutt. Fra 1865 til 1875 har både buskap og avling blitt noe redusert.

 

6. 97-2-6 (ca. 1878-1915)

Skjøte tinglyst i 1879 fra enke Berthe Østensdatter til sønnen Torger Monsen på d. e. Bleka og Ødegården for 3800 og føderåd der for 5 år verdsatt til 1000 kr. Berthe har trolig arva Bleka. I klokker Erland Fossbergs husholdsoverikt ca. 1880 bor følgende på Stavshaugen:

Gårdmænd Torger Monsen

Tj Oline Gudbrandsdatter

Føek Berte Østensdatter

Sønn Mathias Monsen

Datter Bergitte Monsdatter

Sønn Anton Monsen

I 1880 gifter Torger seg med husholdersken Oline Gudbrandsdatter Johnsgardsvangen f. 1750. D.  1906

Barn:

a.     Mathea Torgersdatter Stavshaugen (1881-1938) utvandret til USA. Ankomst New York 1903. G. 1904 m. Carl Johan Carlsen (1882-1972). Barn: Roy, Walter, Carl

b.     Anna Torgersdatter Stavshaugen f. 1882. I 1900 tjenestepike Nyvold i Øyer. Emigrerte til USA Wisconsin i 1904.

c.      Berta Gunda Torgersdatter Stavshaugen f. 1886.Emigrant over Oslo i 1907. Til New York med "Montebello".

d.     Agnete Torgersdatter Stavshaugen f. 1889 d. 1900

e.     Thor Torgersen Stavshaugen f. 1895. Utvandret over Oslo vinteren 1916, med Kristianiafjord til New York. Målet er bedre fortjeneste. Han er ugift og tituleres som gårdsarbeider og angir som årsak "til slægten".

 

Ved folketellingen i 1910 bor Torger igjen med yngstesønnen Thor, 15 år. Torger er 70 år og enkemann. Marie Larsdatter f. 1890 er "Tjenestepike Hus og Kreaturstel".

Torgeir dør i 1914. Thor finner det kanskje vanskelig å drive videre alene. For allerede i 1915 selger han gården til fetteren sin, Tor Mathiassen Ledum og emigrerer til i USA i 1916. Både i 1922 og 1927 er han registrert som utvandret. Det kan tyde på at han er tilbake i gamlelandet med få års mellomrom. I 1926 er han fadder ved Magne Ledums dåp og tituleres som norsk-amerikaner i kirkeboka.

 

7. 97-2-7 (1915-1954)

Thor Mathiassen Ledum f. 1894, g. 1923 m. Thora Bernstdatter Berg (1895-1974) Neristuen Berg. Thor kjøpte Stavshaugen av fetteren sin Thor Torgersen i 1915. Se over.

Barn:

a.     Magne Ledum f. 1926.  Tok over.

 

Tor bygde ny låve med fjøs og stall i 1920. Våningshuset er fra ca. 1840. Ny føderådsbygning ble satt opp i 1954. Thor døde i 1959.

 

8. 97-2-8 (1954-1990)

Magne Ledum (1926-1999) g. 1952 m. Kristine Thorvaldsdsdatter Fossum (1928-2010)

Kristine og Magne fikk en sønn og ei datter. Sønnen overtok. I 1999 kjøpte han Mo og bruker jorda som tilleggsjord.

 

Kristine og Magne var driftige folk som moderniserte både ute og inne. De var tidlig ute med å skaffe seg traktor, en "Gråtass" bensin 1954 -modell.

Jeg har mange personlig minner fra oppveksten der ordet "snille" blir framtredende. Vi var alltid velkomne på Stavshaugen sjøl om de kunne ha det travelt. Men ordet "stress" var ikke funnet opp enda. Særlig Magne var utrolig rolig i all si ferd, men fikk likevel mye gjort. På Stavshaugen ble vi sett og fikk være med i arbeidene. Kristine og Magne var tidlig ute med "titteskåp" og stua var ofte full av nabounger når det var barne-TV.

Tor var god leikekamerat og vi fant på mange ting. Jeg husker spesielt gardskaren Konrad som hadde en eske i nattbords skuffen med innhold som ikke vi var kjent med enda da. Vi fant ut at innholdet i pakkene kunne blåses opp, og en dag dekorerte vi omgivelsene med oppblåste kondomer. Vi fant ut at de også kunne fylles med utrolig mye vatn før de sprakk. Gardskaren var selvfølgelig lite begeistret for at vi hadde vært i nattbords skuffa hans. Unnskyld, Konrad!

Under potetsettingen en vår ble avstanden mellom knollene mildest sagt varierende for noen av oss yngste. Da Magne så det, smilte han lurt og sa på sin lune måte: "Nå tru e at døkk må gå åt om Asbjørn og spørja om å få låne augemålet hass". (Asbjørn var møbelsnekker og onkelen vår). Vi så gjorde, og spøken avstedkom mye latter både hos gardbrukeren og snekkeren. -Og vi lærte å være mer nøye, iallfall for ei stund.