Stavsvangen/Fossbergbygningen

 

tirsdag 11. april 2023

21:49

Odd Bjerke har skrevet om Fossbergbygningen eller Stavsvangen i Tretten-bloggen så det skal ikke gjentas så mye her. Men bygningen er svært interessant for Tretten-samfunnets utvikling. Her bodde det mange familier oppigjennom åra, og mange av dem hadde stor betydning for de ulike virksomhetene i sentrum.

Her er en liste over beboerne som var registrert i kirkebøkene fra 1879-1913 med oppholdssted her. Jeg har også tatt med folketellingene over beboere i 1891, 1900, 1910 og 1920.

 

  1. Johan Johnsen Johnsgardsvangen Blegen f. 1841 g. 1877 m. Matea Larsdatter Borkerud (1855-1929).

Johan står oppført som plassmann og skredder. Fra 1879- 1891 fikk de disse barna her:

Barn:

a.        Johannes f. 1877. Død 1966 på Bleka.

b.        Laurits f. 9. desember 1879. Død 1968 i USA.

c.        Daniel f. 13. januar 1882. Død 1977 på Tretten

d.        Ingvald f. 12. desember 1884

e.        Kristine 1886-1936

f.           Oline 1888-1961

g.         Klara 1891-1973

h.        Gunnar 1893-1944

i.            Aksel 1896-1994.

j.            Magnhild 1898-1993.

 

I 1893 er familien bosatt på Bleka. (se 92-1 og 2). Johan var bror til Mathias Johnsen Klevamoen som tok over i nedre Tutrud i 1894. (se 104-1).

 

 

  1. Mathias Olsen Mellembergstuen (1861-1942) g. 1892 m. Randine Fransdatter Sletten (1863-1947)

Mathias var skomakermester. Se 97-8 Hauglund. Disse barna ble født her før familien flyttet til Hauglund.

Barn:

a.        Ole f. 21. september 1892 Skomaker.  Død 1971

b.        Aslaug f. 10. oktober 1894. G, m, Bernt Brovold. Død 1968

c.        Mathias f. 1. mars 1897. Døde før hjemmedåpen kunne bekreftes i kirken.

d.        Fridlaug f. 1898. G m. Helge Strangstad. Død 1998

e.        Gunnar f. 1902. Død 1991.

 

  1. Anton Larsen Strangstad (1863-1951) g. 1890 m. Randine Jonsdatter Stalsberg (1868-1934)

Anton var dagarbeider, innerst og jordarbeider står det i dåpsinnførselene i kirkeboka. Siden flyttet de til Lillehammer hvor Anton var både telefon- og jernbanearbeider. (Se Strangstad 91-2)

Barn:

a.        Ludvig f. 22. november 1894.  Død 1964 på Lillehammer

b.        Johan f. 31. mars 1897. Død 1945 på Lillehammer. Aktivt med i motstandskampen under krigen.

 

  1. Gustav Børresen Thorud (1854-1934) g. m. Sissel Olsdatter (1851-1931)

Brukseieren og familien bodde her i 1. etasje da de kom til Tretten i 1897, skriver Kristian Paalsrud. Sissel drev kafe her så lenge de bodde her, men allerede 1900 er de etablert i Folkvang/Stavheim 102-2.

 

  1. Lars Larsen Mariendal (1863-1945) g. 1892 m. Antonette Simensdatter Hagastuen f. 1860 i Veldre.

Lars var født i Furnes og kom til Tretten som møller og var siden sagmester på Stavssaga.  Disse barna ble født her:

a.        Sigurd f. 20. juni 1900

b.        Alma f. 25. januar 1903

 

I FT 1900 er familien registrert her. Da har de barna Lars 1891, Veldre, Klara 1891, Veldre, Lovise 1894, Stav, Tora 1897, Sandvik, Tretten. I dåpsinnførselen til Tora har lars stilling som tømmerlføter. Jeg finner ikke flere registreringer på familien i Øyer. I 1910 bor de i Kverndalen i Sør-Fron og 1920 på Lesja. Lars dør 1945 i Ringebu.

 

I folketellingen for 1900 bor også denne familien her:

 

  1. Anne Arnesdatter Holmen f. 1849.

Anne var datter til Arne Pedersen Holmen (1806-1890) og Ingeborg Johannesdatter Strangstad (1813-1881). I 1875 er de registrert i Arnestuen under Stalsberg. (Se der).

Anne gifter seg i 1875 med Peder Pedersen fra Fåberg (1850-1892). De er drivere i Hjelmstadstuen fra ca. 1880 fram til Peder dør. Da flytter trolig Anne og barna hit. Anne livnærer seg som kokke og forpakter.

Barn:

a.        Bergitte Pedersdatter f. 1875 i Holmen

b.        Anna Pedersdatter f. 1879 i Nilsenget g. 1895 m. Olaus Hansen Hagen fra Elverum (1870-1935).Barn: Hilda 1895, Anna 1898, Olav 1901-1990, Johan 1904-1957, Anne 1907, Anna 1912. Olaus var jernbanemann og familien bodde mange steder på Østlandet. Anna døde på Mælumsødegården i 1912.

c.        John Pedersen f. 1882 i Hjelmstadstuen

d.        Johan Pedersen f. 1885 i Hjelmstadstuen

e.        Arne Pedersen f. 1887 i Hjelmstadstuen

f.           Ola Pedersen f. 1890 i Hjelmstadstuen

I samme husstand er Petra Arnesdatter Vangen f. 1860. Hun er Annes yngste søster.

I en tredje husstand bor Annes eldste datter:

 

  1. Anna Pedersdatter (1879-1912) g. 1895 m. Olaus Hansen Hagen (1870-1935), Elverum.

Olaus er i 1900 stasjonert på Gjøvik som jernbanearbeider.

Barn:

a.        Hilda Olausdatter f. 1895 i Torstadhagen, Tretten.

b.        Alma Olausdatter f. 1898 i Hakadalen

Familien flytter mye siden faren trolig arbeider på anlegg. De yngste barna kommer til etter at de har flytta fra Tretten: Olav f. 1901 på Lillestrøm, Johan f. 1904 på Nes i Hallingdal, Anne f. 1907 i Lunner på Hadeland. Tilbake på Tretten, ble Anna f. 1912 på Mælumsødegården.  I 1910 bor familien i Eriksrud midtre. Olaus er da stasjonert på Selsverket. Anne dør 1912 på Mælumsødegården (Øvre Lybek) i barsel etter å ha født Anna I 1920 bor Olaus med barna i Bergset (nord for Bådstø).  Den eldste, Hilda f. 1895, har stilling som husmor og husholderske. Alma f. 1898 er kokke.

 

  1. Ole Jonsen Stalsberg øvre (1870-1938) g. 1899 m. Anne Kristiansdatter Fossum (1874-1960). Se også 89-6 Stalsberg øvre.

Ole og Anna hadde drevet Stalsberg øvre, men solgte gården i 1903. I 1904 da Magne blir født, bor de her. Ole fattet tidlig interesse for skyssvirksomhet og i mange år var han kjørkar hos Erik Solheim på ysteriet hans. Da det ble slutt med ysterivirksomheten hans, starta Ole for seg sjøl som vognmann, både med laste-og persontrafikk. Jon kjørte alltid hest sjøl, også etter at den første bilen var anskaffet i 1928. Det ble sønnene som kjørte bilene, både lastebiler og personbiler. Familien flyttet til stasjonsområdet ca. 1906.

Barn:

a.        Signy Olsdatter f. 1899 på Stalsberg øvre. G. m. Asmund Arnesen, Fåberg.

b.        Knut Olsen f. 1901 på Stalsberg øvre. G. m. Ragnhild Lysbakken, Øyer

c.        Joar Olsen f. 1902 på Stalsberg øvre. Utvandret til Amerika.

d.        Magne Olsen f. 1904 i Stavsvangen

e.        Alfred Olsen f. 1906 Vasruds gård ved Tretten stasjon

f.           Astrid f. 1908 ved Tretten stasjon

g.         Ottar f. 1911 ved Tretten stasjon. Se Ner-Fossli 96-5

 

Det er ingen opptegnelser i kirkeboka mellom 1904 og 1913 for døpte som har Vangen, Stavsvangen eller Fossberbygningen som oppholdssted. Men i 1910 bor disse her:

 

  1. Ole Peter Pedersen Ravnum (1858-1923) g. 1898 m. Kari Olsdatter Randstadmoen (1850-1916)

Ole Pedersen var sønn til Peder Pedersen Ravnum (1821-1905) og Karen Erlandsdatter Stav (1822-1900). Se Formo 97-3. Kari var født i Ringebu. Foreldrene var Ole Nilsen Brenden (1796-1879) og Mari Olsdatter Stulen (1811-1857).

Kari Olsdatter fikk i 1882 tvillinger som døde kort tid etter fødsel. Faren var Ole Håkonsen Brettingseie f. 1860. Han utvandret samme år til Minnesota, Amerika.

Ole Peter og Kari hadde vært brukere på Formo fra 1898-1907. Ei tid bodde de i Fonstadsletten og Kari døde der. Ole døde på Formo.

 

  1. Kristian Larsen Sagodden (Nymoen) (1866-1949) g. 1900 m. Lina Kristiansdatter (1874-1925).

Kristians foreldre var Lars Olsen Sagodden og Sigrid Jørgensdatter. Lina var født i Saksumsdalen, Fåberg.

I 1912 bor de her når sønnen Leiv blir født i desember. I 1910 var de registrert i øvre Eriksrud.

Kristian var maler og mange av etterkommerne gikk i Kristian sine spor.

Barn:

a.        Signe Lovise f. 1899 på Sagodden, Tretten. Død i 1979.

b.        Kari f. 1901 på Sagodden, Tretten. G. 1922 m. Einar Enge. Barn: Ivar Enge (1929-2010). Kari døde på Enge i 1970.

c.        Marit f. 1903 på Sagodden.

d.        Sigrid f. 1905 på Sagodden

e.        Aslaug f. 1907 på Sagodden

f.           Kolbjørn f. 1910 i Øvre Eriksrud. G. 1932 m. Gunda Karethe Amundgårdhagen, Øvre Eiker (1904-1981). Barn: Kjell (1932-2014). Kolbjørn døde i 1997.

g.         Leif f. 1912 her. G. 1935 m. Margit Formo (1913-1995). Hun var datter til Lars Gustavsen Formo (1884-1970) og Johanne Margrete Berg (1888-1914). Barn: Liv, Bjørn. Leif drev som maler. Han døde i 1995.

Kristian og Lina bygde heimen Nymoen like sør for Hestneset og er registrert der i 1920.

 

Kristian Paalsrud skriver at snekker Johan Petersen og familien også bodde her i en periode før de fikk bygd i Elvestad der de flytta inn i 1916. I 1910 er de folkeregistrert i Moksatun under Stav. Dette er eneste gangen jeg finner dette navnet og er usikker på hvor plassen lå. Vangen er også med i denne tellingen, så det kan ikke være snakk om samme stedet. En forklaring kan være at navnet Moksatun ble brukt om trevarefabrikken Fosslund på plassen Raurud like nedenfor Sagstugua. Men jeg vet ikke om det var noen boligdel der. Verkstedene Petersen hadde ved Moksa brant ved flere anledninger og jeg har aldri sett noen rester etter disse bygningene. Raurud ble overtatt av Moksa kraftanlegg og der snekkerverkstedet trolig lå, ble det på 40-50-tallet bygd ny driftsbolig. Den står der den dag i dag.

 

  1. John Jonsen Paulsrud (1883-1959)

John var født Nordmedlia på Paulsrud nordre. Foreldrene var John Arnesen f. 1838 og Anne Hansdatter f. 1846. Han ble den første bestyreren av Tretten Samvirkelag som starte opp her i 1917. Samvirkelaget holdt til i Fossbergbygningen helt til 1930 da den nye forretningsgården ved Formo var klar for innflytting. John Paulsrud bestyret virksomheten til 1922. Da tok John Staum over. Han var gift med Oline, Richard Hagens datter. I 1923 er John Paulsrud i kirkeboka oppgitt som ugift far til Thea Mathisdatter sin datter Sigrid. Oppholdssted er da Kristiania og han tituleres som lagersjef. Thea var gift med skomakermester Andreas Paulsen Ødegaard. Familien holdt til i Kommen. Se der.

 

Fossbergbygningen var satt opp av lærer og klokker Erland Pedersen Fossberg før 1879. (Se Solberg øvre 100-1). Han hadde kommet til bygda i 1874, men bodde aldri selv i bygningen. Tømmerhuset i 2 høgder pluss loft, hadde han kjøpt på Rindal. Tomta ble kjøpt av Stav først i 1927.

I forbindelse med at Samvirkelaget flyttet inn og tok i bruk hele 1. etasje i 1917, ble bygningen restaurert og bordkledd.

Bygningen brant i 1940. Den samme skjebnen fikk den nye Samvirkelagsbygningen ved Formo.

 

 

 

Et bilde som inneholder utendørs, himmel, gress, konstruksjon

Automatisk generert beskrivelse

Fossbergbygningen ca. 1935 (Bildet er kopiert fra Trettenbloggen til Odd Bjerke)