Sundholmen/Sundhaugen

lørdag 17. september 2022

15:24

 

 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Denne plassen under Holmen ble kalt både Sundholmen og Sundhaugen. I Hiorthøys beskrivelse av prostiet i 1775 er det 1 husmann i Holmen. Mye tyder han holder til på Sundholmen. Den første sundmannen med husmannskontrakt var trolig:

 

  1. Ole Johansen (1715-1752) g. 1741 m. Marit Eriksdatter.

Barn:

a.     Berit Olsdatter f. 1742 på Sundholmen.

b.     Erik Olsen f. 1744 på Sundholmen. D. 1745

c.      Jon Olsen f. 1744 på Sundholmen. D. 1744.

d.     Jon Olsen f. 1748 på Sundholmen. D. 1749

e.     Jon Olsen f. 1751 på Sundholmen.

 

Det er skifte etter Ole Johansen på Sundhaugen 1752. Da er barna Jon 1 år og Beret (Berthe) 10 år oppført som arvinger. Jeg har ikke noen sikre bekreftelser på hvor Ole og Marit kom fra, men ser en på fadderne kan det være henholdsvis Olstad og Fonstad. Hverken Berit eller Jon gjenfinnes med sikkerhet i de senere kildene jeg har søkt i.

 

  1. Ole Tostensen Kramprud (1744-1803) g. 1768 m. Marie Olsdatter Mælum (1747-1773)

Ifølge Odd Bjerke var Ole sundmann fra 1769-74. Se Kråbølstuen 90-2.

Barn:

a.     Marie Olsdatter f. 1768 i Kråbøl, Tretten. D. 1841 i Strøm, Øyer.

b.     Gunhild Olsdatter f. 1772 i Kråbøl, Tretten.

 

  1.  Arne Jonsen (1752-1798. Han ble gift i 1777 med Marit Pedersdatter Solberg f. 1751

Odd Bjerke skriver at Arne var sundmann 1777-1798. Se Øya. Det er usikker om paret bodde her. Men da de gifta seg var Arnes oppholdssted Sundholmen.

 

  1. Bardon Oudensen Bjørnstad f. 1755 g. 1779 m. Lisbet Johansdatter Viker f. 1751.

Bardon var sønn til Ouden Olsen Offigstad (1718-1801) og Anna Eriksdatter Berg (Musdal) (ca. 1727-1763). Lisbet var datter til Johannes Iversen Viker (1725-ca. 1765) og Eli Reiersdatter Romundgard (1729-1769). Han var bror til Ole Audensen som trolig hadde den ene Øya-plassen i 1801.

 

Barn:

a.     Ouden Bardonsen f. 1782 ved Blihovde. D. 1790 ved Lageton.

b.     John Bardonsen f. 1785 på Sundholmen.

 

Paret kan ikke ha vært her lenger enn fra 1782-1790. Bardon hjalp kanskje Arne Jonsen med sundinga og bodde her, mens Arne og familien kanskje holdt til i Øya. Men dette blir spekulasjoner. I 1801 er Lisbet innerst i Lageton. Hun er blitt enke og går i dagleie. Sønnen John bor sammen med henne og går som moren i dagleie. Bardon har jeg ikke funnet noe dødsdato for, så det kan være at han er død utenbygds.

 

  1. Engebret Amundsen Høvre (ca. 1745-1819) g. 1776 m. Kari Pedersdatter Bleka (1749-1841)

Engebret var født på Høvre i Øyer. Foreldrene var Amund Engebretsen Høvre (1702-1819) og Goro Sivertsdatter Måkerud (1700-1788). Kari var trolig født på Bleka og foreldrene var Peder Erlandsen Bleka (1701-1792) og Kari Engebretsdatter Hovde (1702-1770). Da de gifter seg, er Engebret oppført på Høvre og Kari på Nedre Kramprud. Se også Kråbøl nordre 90-1 hvor de var drivere fra ca. 1785-1798. Hit kom de trolig rundt 1798 da sundmannen Arne Jonsen døde. Engebret var titulert som sundmann i 1801-tellinga.

Barn:

a.     Amund Engebretsen f. 1777 på Kramprud. I 1801 er han "postkarl" i Holmen. Tok over.

b.     Gulbrand Engebretsen f. 1780 på Lagerud, Øyer. I 1801 er han tjener i Holmen.

c.      Goro Engebretsdatter f. 1783 på Kråbøl, Tretten. G 1808 m. Samuel Eriksen Klevamoen. Barn: Erik 1808, Engebret 1811, Ole 1813, Berit 1816, Peder 1819-1820, Kari 1821, Peder 1823. Til Øya.

d.     Ole Engebretsen f. 1785 på Kråbøl, Tretten. Tjener på Mo i 1801.

e.     Kari Engebretsdatter f. 1787 på Kråbøl. G. 1810 m. Thore Knuds. Rusten. Barn: Knut 1810, Peder 1816, Engebret 1819, Marit 1822. D. 1871 i Rusten, Øyer.

f.      Peder Engebretsen f. 1790 på Kråbøl. Bor trolig med foreldrene her i FT 1801.

 

  1. Amund og Berit Sundholmen får i 1807 dattera

a.     Anne Amundsdatter

I 1806 begraves søstera Anne Amundsdatter Sundholmen 2 år gammel. Jeg finner henne ikke igjen som døpt i Øyer i 1804. Det er heller ikke andre opplysninger om dette paret i kirkebøkene så langt jeg har klart å lete. Det kan hende de bodde her fra 1806 - 1809.

 

  1. Amund Engebretsen Kramprud (1777-1846) g. 1807 m. Marie Arnesdatter Holmen (1773-1854).

Marie var datter til Arne Pedersen Holmen (ca. 1731-1810) og Sigrid Jonsdatter Mageli (1746-1807). Hun var søster til Peder Arnesen Holmen som solgte gården ut av slekta. Se Holmen 101-1. De flytter ifølge Odd Bjerke til Sundholmen i 1809 eller 1810 og denne familien tar hånd om sundinga helt fram til 1893.

Barn:

a.     Sigrid Amundsdatter f. 1808 i Holmen. G. 1833 m. Fredrik Simensen Krogstad f. 1804 i Gausdal. Barn: Simen 1833, Amund 1836, Kristian 1840. I 1865 er hun losjerende enke på Sundholmen.

b.     Engebret Amundsen f. 1812 på Sundholmen. Død 4 uker gammel.

c.      Kari Amundsdatter f.1813 på Sundholmen. I 1865 er hun ugift og losjerende på Sundhaugen. Død som ugift på Sundolmen i 1893.

d.     Arne Amundsen f. 1816 på Sundholmen. Tok over.

 

  1. Arne Amundsen (1816-1907) g. 1845 m. Goro Klemetsdatter (1813-1877)

Goro ble født på Stavshaugen. Foreldrene var Klemet Olsen Stalsberg øvre (1780-1818) og Marie Monsdatter Stavshaugen (1790-1872). Arne og Goro fikk et dødfødt guttebarn i våren 1845 før de gifta seg.

Barn:

a.     Mathias Arnesen f. 1846 på Sundhaugen. Til Stor-Elvdal. G. 1875 m. Olene Larsdatter f. 1853 i Åmot. Barn: Asmund 1876, Leif 1878, Gudrun 1880, Helga 1883, Hildur 1887.

b.     Amund Arnesen f. 1849 på Sundhaugen.  Gutten døde før hjemmedåpen kunne stadfestes i kirken.

c.      Martinus Arnesen f. 1851 på Sundhaugen. Tok over sundinga etter faren og dreiv en del år inntil Johannes Olsen Lågåtonsveen tok over som den siste (1893-1895). Johannes bodde i ei stue på andre sida av elva.

d.     Amund Arnesen f. 1856 på Sundhaugen. Ugift. Bodde hjemme og han hjalp også faren og bidro til husholdningen ved gardsarbeid bl.a. i Holmen.

 

Arne var sundmann i mange år. Kristian Paalsrud skriver at det var en hard jobb å være sundmann, særlig høst og vår. -Både i mørket og styggevær laut han støtt stå til tenest for folk som skulle over sundet. og betalinga var mager som tilfelle var for alt arbeid den tida. Det var to skilling for ein person, fire skilling for laushest og åtte skilling for hest med kajol eller kjerre, men for hest og vogn var det tolv skilling. -Dette var betalinga for dei som ikkje budde i bygda. Dei som hadde matrikulert jord betalte sundtoll, og den vart utrekna etter skylda på garden. Dei tolpliktige skulle tilsaman betale fem tynner korn, eller tilsvarende kornpris i, pengar kvart år. Dette var frå gamalt alt sundammnnen hadde i fast inntekt for sundinga. Sistpå vart det ei lita løn frå kommuna. Sundmannen laut halde ved like sundbåtan, men kommuna laut kostre nye båtar når det trongdest. -

Attåt inntekta av sundinga, hadde sundmannen eit lite jordstykke så han avla litt poteter og korn til matmjøl og fora ei ku.

Arne var den første som fikk tjenestepensjon fra Øyer kommune. I 1900-tellingen står det: Forehenværende husmand. Har et jordstykke som føderaad af gaarden og en pension af kommunen fordi han var færgemand.

Det forteller litt om hvor viktig det arbeidet han nedla for fellesskapet var.

 

 

Mathias hjalp faren i oppveksten, men flyttet i unge år til Stor-Elvdal der han slo seg opp som snekker og treskjærer. Han hadde to sønner, Asmund og Leif som var rikt begavet. Asmund var en framifrå felespiller og komponerte også mye. Leif var både portrettmaler og oppfinner. Han konstruerte en fonograf og ei dampmaskin som oppbevares på Teknisk museum i Oslo.

Amund braut av lårhalsen og var sengeliggende i flere år før han døde i 1907.

 

  1. Martinus Arnesen (1846-1929) g. 1878 m. Karen Amunsdatter Brentnes (1849-1885)

Karens foreldre var Amund Halvorsen f. 1810 på plassen Brentnes under Rindal og Kari Kristensdatter (1814-1865), født ved Skåden i Øyer.

 

Det var ikke tilfeldig at Martinus og Karen ble et par, skriver Odd Bjerke. Tre år tidligere (1875) var Karen oppført som budeie i Holmen. Ho var født i 1849 men de to fedrene hadde tett kontakt i arbeidet med å stifte arbeiderforeninger. Han (Martinus) hjalp faren fra han ble voksen og gikk ofte som fast gardskar i hovedbruket Holmen. Han ble betraktet som en særlig begavet mann.

Martinus overtok sundinga etter faren i 1890 og drev på til 1893 da sundinga gikk ut av familien de to siste årene før brua kom. Deretter livnært han seg med tømmerhogst og jordbruksarbeide, skriver Odd Bjerke.

Martinus ble som vi har sett tidlig enkemann og fortsatte og bo sammen med broren Amund. I 1908 ble Sundhaugstgugua flyttet opp til riksvegen et stykke sør for Holmen. Stedet ble kalt Bjørkheim. Der bodde de to brødrene så lenge de levde. Amund døde i 1928 og Martinus i 1930.

 

Barn:

a.     Asmund f. 1880 på Sundhaugen. Død 1900 av tæring. Amund var håndverksdreng ved fargeriet i Stav i 1900 og sagverksarbeider da han døde.

b.     Aksel Martinussen f. 1883 på Sundhaugen. Død 1886.

c.      Gunhild f. 1885 på Sundhaugen. Død 1886.

 Denne delen av Sundhaugen/Sundholmen-slekta på Tretten døde dermed ut. Men Mathias sin grein i Stor-Elvdal har mange etterkommere som lever.

 

Kristian Paalsrud har en meget lesverdig artikkel om Sundhaugkaran i boka "Et bygdesentrum blir til".

Odd Bjerke har skrevet utførlig om sundmennene på Sundhaugen i  http://trettenhistorie.blogspot.com