Sundholmen/Sundhaugen
lørdag
17. september 2022
15:24
Denne plassen under
Holmen ble kalt både Sundholmen og Sundhaugen. I Hiorthøys
beskrivelse av prostiet i 1775 er det 1 husmann i Holmen. Mye tyder han holder
til på Sundholmen. Den første sundmannen med
husmannskontrakt var trolig:
Barn:
a.
Berit Olsdatter f.
1742 på Sundholmen.
b.
Erik Olsen f. 1744 på
Sundholmen. D. 1745
c.
Jon Olsen f. 1744 på Sundholmen. D. 1744.
d.
Jon Olsen f. 1748 på Sundholmen. D. 1749
e.
Jon Olsen f. 1751 på Sundholmen.
Det er skifte etter Ole Johansen på Sundhaugen 1752. Da er barna Jon 1
år og Beret (Berthe) 10 år oppført som arvinger. Jeg har ikke noen sikre
bekreftelser på hvor Ole og Marit kom fra, men ser en på fadderne kan det være
henholdsvis Olstad og Fonstad. Hverken Berit eller
Jon gjenfinnes med sikkerhet i de senere kildene jeg har søkt i.
Ifølge Odd Bjerke var Ole sundmann fra 1769-74. Se Kråbølstuen
90-2.
Barn:
a.
Marie Olsdatter f.
1768 i Kråbøl, Tretten. D. 1841 i Strøm, Øyer.
b.
Gunhild Olsdatter f.
1772 i Kråbøl, Tretten.
Odd Bjerke skriver at Arne var sundmann 1777-1798. Se Øya. Det er
usikker om paret bodde her. Men da de gifta seg var Arnes oppholdssted Sundholmen.
Bardon var sønn til Ouden Olsen Offigstad
(1718-1801) og Anna Eriksdatter Berg (Musdal) (ca.
1727-1763). Lisbet var datter til Johannes Iversen Viker (1725-ca. 1765) og Eli
Reiersdatter Romundgard
(1729-1769). Han var bror til Ole Audensen som trolig
hadde den ene Øya-plassen i 1801.
Barn:
a.
Ouden Bardonsen
f. 1782 ved Blihovde. D. 1790 ved Lageton.
b.
John Bardonsen f. 1785 på Sundholmen.
Paret kan ikke ha vært her lenger enn fra 1782-1790. Bardon hjalp kanskje Arne Jonsen med sundinga
og bodde her, mens Arne og familien kanskje holdt til i Øya. Men dette blir
spekulasjoner. I 1801 er Lisbet innerst i Lageton.
Hun er blitt enke og går i dagleie. Sønnen John bor sammen med henne og går som
moren i dagleie. Bardon har jeg ikke funnet noe
dødsdato for, så det kan være at han er død utenbygds.
Engebret var født på Høvre i Øyer. Foreldrene var Amund Engebretsen
Høvre (1702-1819) og Goro Sivertsdatter Måkerud
(1700-1788). Kari var trolig født på Bleka og foreldrene var Peder Erlandsen
Bleka (1701-1792) og Kari Engebretsdatter Hovde
(1702-1770). Da de gifter seg, er Engebret oppført på Høvre og Kari på Nedre
Kramprud. Se også Kråbøl nordre 90-1 hvor de var
drivere fra ca. 1785-1798. Hit kom de trolig rundt 1798 da sundmannen Arne
Jonsen døde. Engebret var titulert som sundmann i 1801-tellinga.
Barn:
a.
Amund Engebretsen f.
1777 på Kramprud. I 1801 er han "postkarl"
i Holmen. Tok over.
b.
Gulbrand Engebretsen
f. 1780 på Lagerud, Øyer. I 1801 er han tjener i
Holmen.
c.
Goro Engebretsdatter f. 1783 på Kråbøl,
Tretten. G 1808 m. Samuel Eriksen Klevamoen. Barn:
Erik 1808, Engebret 1811, Ole 1813, Berit 1816, Peder 1819-1820, Kari 1821,
Peder 1823. Til Øya.
d.
Ole Engebretsen f.
1785 på Kråbøl, Tretten. Tjener på Mo i 1801.
e. Kari Engebretsdatter f. 1787 på Kråbøl.
G. 1810 m. Thore Knuds. Rusten. Barn: Knut 1810,
Peder 1816, Engebret 1819, Marit 1822. D. 1871 i Rusten, Øyer.
f. Peder Engebretsen
f. 1790 på Kråbøl. Bor trolig med foreldrene her i FT
1801.
a.
Anne Amundsdatter
I 1806 begraves søstera Anne Amundsdatter Sundholmen 2 år gammel. Jeg finner henne ikke igjen som
døpt i Øyer i 1804. Det er heller ikke andre opplysninger om dette paret i
kirkebøkene så langt jeg har klart å lete. Det kan hende de bodde her fra 1806
- 1809.
Marie var datter til Arne
Pedersen Holmen (ca. 1731-1810) og Sigrid Jonsdatter Mageli
(1746-1807). Hun var søster til Peder Arnesen Holmen som solgte gården ut av
slekta. Se Holmen 101-1. De flytter ifølge Odd Bjerke til Sundholmen
i 1809 eller 1810 og denne familien tar hånd om sundinga
helt fram til 1893.
Barn:
a. Sigrid Amundsdatter f. 1808 i Holmen. G. 1833 m. Fredrik Simensen
Krogstad f. 1804 i Gausdal. Barn: Simen 1833, Amund 1836, Kristian 1840. I 1865
er hun losjerende enke på Sundholmen.
b. Engebret Amundsen
f. 1812 på Sundholmen. Død 4 uker gammel.
c. Kari Amundsdatter f.1813 på Sundholmen.
I 1865 er hun ugift og losjerende på Sundhaugen. Død som ugift på Sundolmen i 1893.
d. Arne Amundsen f.
1816 på Sundholmen. Tok over.
Goro ble født på Stavshaugen. Foreldrene var Klemet Olsen Stalsberg øvre
(1780-1818) og Marie Monsdatter Stavshaugen
(1790-1872). Arne og Goro fikk et dødfødt guttebarn i våren 1845 før de gifta
seg.
Barn:
a. Mathias Arnesen f.
1846 på Sundhaugen. Til Stor-Elvdal. G. 1875 m. Olene Larsdatter f. 1853 i
Åmot. Barn: Asmund 1876, Leif 1878, Gudrun 1880, Helga 1883, Hildur 1887.
b. Amund Arnesen f.
1849 på Sundhaugen. Gutten døde før
hjemmedåpen kunne stadfestes i kirken.
c. Martinus Arnesen f.
1851 på Sundhaugen. Tok over sundinga etter faren og
dreiv en del år inntil Johannes Olsen Lågåtonsveen
tok over som den siste (1893-1895). Johannes bodde i ei stue på andre sida av
elva.
d. Amund Arnesen f.
1856 på Sundhaugen. Ugift. Bodde hjemme og han hjalp også faren og bidro til
husholdningen ved gardsarbeid bl.a. i Holmen.
Arne var sundmann i mange år.
Kristian Paalsrud skriver at det var en hard jobb å
være sundmann, særlig høst og vår. -Både i mørket og styggevær laut han
støtt stå til tenest for folk som skulle over sundet.
og betalinga var mager som tilfelle var for alt arbeid den tida. Det var to
skilling for ein person, fire skilling for laushest
og åtte skilling for hest med kajol eller kjerre, men
for hest og vogn var det tolv skilling. -Dette var betalinga for dei som ikkje budde i bygda. Dei
som hadde matrikulert jord betalte sundtoll, og den vart utrekna
etter skylda på garden. Dei tolpliktige skulle tilsaman betale fem tynner korn, eller tilsvarende kornpris
i, pengar kvart år. Dette var frå
gamalt alt sundammnnen
hadde i fast inntekt for sundinga. Sistpå vart det ei lita løn frå kommuna. Sundmannen laut halde ved like sundbåtan, men kommuna laut kostre nye båtar når det trongdest. -
Attåt inntekta av sundinga, hadde sundmannen eit
lite jordstykke så han avla litt poteter og korn til matmjøl og fora ei ku.
Arne var den første som fikk
tjenestepensjon fra Øyer kommune. I 1900-tellingen står det: Forehenværende husmand.
Har et jordstykke som føderaad af
gaarden og en pension af kommunen fordi han var færgemand.
Det forteller litt om hvor viktig
det arbeidet han nedla for fellesskapet var.
Mathias hjalp faren i oppveksten,
men flyttet i unge år til Stor-Elvdal der han slo seg opp som snekker og
treskjærer. Han hadde to sønner, Asmund og Leif som var rikt begavet. Asmund
var en framifrå felespiller og komponerte også mye. Leif var både portrettmaler
og oppfinner. Han konstruerte en fonograf og ei
dampmaskin som oppbevares på Teknisk museum i Oslo.
Amund braut av lårhalsen og var
sengeliggende i flere år før han døde i 1907.
Karens foreldre var Amund
Halvorsen f. 1810 på plassen Brentnes under Rindal og
Kari Kristensdatter (1814-1865), født ved Skåden i
Øyer.
Det var ikke tilfeldig at
Martinus og Karen ble et par, skriver Odd Bjerke. Tre år tidligere (1875)
var Karen oppført som budeie i Holmen. Ho var født i 1849 men de to fedrene
hadde tett kontakt i arbeidet med å stifte arbeiderforeninger. Han (Martinus)
hjalp faren fra han ble voksen og gikk ofte som fast gardskar i hovedbruket
Holmen. Han ble betraktet som en særlig begavet mann.
Martinus overtok sundinga etter faren i 1890 og drev på til 1893 da sundinga gikk ut av familien de to siste årene før brua
kom. Deretter livnært han seg med tømmerhogst og jordbruksarbeide,
skriver Odd Bjerke.
Martinus ble som vi har sett
tidlig enkemann og fortsatte og bo sammen med broren Amund. I 1908 ble Sundhaugstgugua flyttet opp til riksvegen et stykke sør for
Holmen. Stedet ble kalt Bjørkheim. Der bodde de to
brødrene så lenge de levde. Amund døde i 1928 og Martinus i 1930.
Barn:
a. Asmund f. 1880 på
Sundhaugen. Død 1900 av tæring. Amund var håndverksdreng ved fargeriet i Stav i
1900 og sagverksarbeider da han døde.
b. Aksel Martinussen
f. 1883 på Sundhaugen. Død 1886.
c. Gunhild f. 1885 på
Sundhaugen. Død 1886.
Denne delen av Sundhaugen/Sundholmen-slekta
på Tretten døde dermed ut. Men Mathias sin grein i Stor-Elvdal har mange
etterkommere som lever.
Kristian Paalsrud
har en meget lesverdig artikkel om Sundhaugkaran i
boka "Et bygdesentrum blir til".
Odd Bjerke har skrevet utførlig
om sundmennene på Sundhaugen i http://trettenhistorie.blogspot.com