107-2 Tande (nordre) og Tande nedre eller Gruvlen

søndag 12. november 2023

16:32

 

Et bilde som inneholder gress, utendørs, Grunneiendom, Ruralt område

Automatisk generert beskrivelse

1965

 

Tandereppen eller Midt-Trettè ligger mellom Nord-Trettè og Sør-Trettè med Tande i midten. Tande var opprinnelig eneste gården der og en av de eldste i bygden.

A Tondom 1327. Tandhar (nere) 1442. a Tandom (nere) 1445. I Thandwn (nordre nedre) 1455. Tande 1723. Gammelnorsk Tandar, flertall. Betydningen er uviss, men språklig kan det komme av tonn, tann. Skinnbrev av 1327 er skrevet på Tondom, Trøttena Hærads Stæmpnobønnom. Tande var da herredsstingsted på Tretten, skriver Tor Ile i bygdabok for Øyer bd. 1. Gardsnavnet Tande finnes også i Lesja og Ringsaker. Der også som sentrale opphavsgarder.

 

Tor Ile skriver i bygdaboka at stedsnavnene i området høres gamle ut. Gruvlen forteller at det var et gruvlete lende å ta fatt på der, og Krukhaugen synest å minne om et eldre Kruke. Kruke kan ha forskjellige betydninger. Ivar Kleiven: Der elva gjør en krok på seg og endrer retning. Oluf Rygh (navnespesialisten) mener det er rommet du lager inne i neven når du legger fingene over hulrommet. Ivar Teigum: Avgrenset terrasse med skrånende terreng. Her er kanskje den siste forklaringa den mest sannsynlige.

Slik alt ligger til, kan Tande godt ha vært den sentrale opphavsgården i hele det gamle Tretten. Nærmest i alder kommer trulig Kleva og deretter Torstad og Hjelmstad, mener Tor Ile.

Odd Bjerke skriver i Trettenbloggen at Tande tidligere var to garder som videre ble oppdelt i flere enheter. Gardpartene var stadig pantsatt og kom på salg så det er vanskelig å få overblikk uten å gå nærmere inn på kildene, mener han. Men han tror at nedre Tande etter hvert ble til Steinsåker og han fortsetter:

 Nederst på Tande ligger området Gruvla. Begrepet «Tande med Gruvla» går igjen i kildene. Mye tyder på at Nere Tande ble oppdelt, der noe gikk til Tande og noe gikk til Steinsåker. I 1723 nevnes Hans Larsen Nere Tande i landskattelista, så det var altså bebodd. I 1747 nevnes også et «Nedre Tande engeland» som kom på salg, og 6 år seinere «Nedre Tande med Gruvlen» så Gruvla synes delt opp mellom gardene. I 1769 omtales Nørdre Tande, men det er nok hovedbruket.

 

Odd Bjerke har funnet disse opplysningene om de tidligste eiere og brukere i primærkildene:

 1419 Lagretten er på Tande og kunngjør at Gudbrand Iversen erkjenner å ha solgt til Thore Jonssen 1 markebol jord i Lokvam og at det er betalt.

1442 Dom i lagmannsretten i et skifte av jordegods mellom biskop Olaf av Bergen og ridder Beinkt Hartviksen etter Hartvik Henriksen og hustru Jorun Sunnulfsdatter og hennes mann biskop Olaf, der Olaf blir tildømt eiendommer i store deler av landet. På Tretten omfattes det av Langard, Bleka, Glømmen, «Holen» og Nedre Tande; og Lageton og «Holl» i Musdal. Mælum også nevnt. Og «Holl» i Musdal; og Hov og Nermo i «Øya» (Øyer).

1445 Lagretten er på Tande der lagrettemann Gunnar Ivarsen erkjenner at han med samtykke av sin hustru Ranveig Jonsdatter og deres sønn Alf solgte til brødrene Tor og Bjørn Jonssønner all den jord som tilfalt Ranveig etter foreldrene, og at det er betalt.

1455 Andres Stefansen erkjenner å ha solgt 5 øresbol i Nedre Tande til «Oleifuer» Audunsen og har mottatt oppgjøret.

1457 Niklas Olafsen på Hove i Ål (Fåberg) og Biørn Jonsen kunngjør at biskop Olaf (Nilsen av Bergen) i arveoppgjør etter sin mor, hustru Jorun Sunnulfsdatter at han gav sin farbror Stephan Andresen alt av deres jordgods som ligger i Tretten; Langard, Holen, Bleka og alt han eide i Nedre Tande og halvparten av det han eide i Lageton i Musdal.

1528 Engelbrett Tande j lod sølff.

1557-1558 Tannde ½ daler 1 ½ pd fisk (oppebørsel av Hammers Stifts gods)

1557-1558 Mogenns Thannde er bruker.

1608-1609 Tande holding av 2 huder Krongods.

1610-1618 Svend Tande er leilending.

1614 Hans Tande er tjener i halv lønn.

1615 Suend Thande, bondens odel 2 ½ hud i samme gard, 1 hud i Nedertande.

1622 Svend Tande er nå odelsbonde og eier 3 ½ hud i sin egen gard, 9 skinn i Brottinn på Hedemarken, ½ hud i Stavslien - SUM 4 ½ hud 3 skinn

1622 Arne Tande er tjener i full lønn.

1624 Suend Tande 2 ½ huder, Strangstad 1 hud, Hielmestad 2 huder, Stavslien ½ hud, Struekerud i Ringsaker ½ hud, Rud i Wang 1 hud.

1624-1625 Svend Tande, en ekte mann har "forseet" seg med Anne Jørnsdatter, og på øvrighetens gode behag sin sak med ham avsonet for 60 riksdaler. Fordi hans halve bo og løsøre ikke tillater mer er nå 30 riksdaler betalt.

1625 Svend Tande eier 3 ½ hud i sin egen gard, 2 huder i Hjelmstad, ½ hud i Stavslien, ½ hud i Skrukkerud på Hedemarken, 1 hud i Rud i Vang sogn - SUM 7 ½ hud.

1628-1631 Svend Tande er fortsatt den eneste odelsbonde i grenda og eier i sum 6 ½ hud 5 skinn. Oluf Prestgarden blir den neste i 1634. Men da er Svends skattegrunnlag redusert til 6 huder.

1637 Svend Tande er nok nedgradert og igjen oppført som leilending.

1634 Laurits Tande tjener med full lønn.

1638-1639 Mogens Tande, Arne Moe og Engebret Huse for et elgsdyr de drepte på de tider av året de ikke burde. 7 riksdaler.

1639-1640 Mogens Tande måtte sone for noen små forseelser med noen få "trøffuer" korn han ikke hadde tiendet. I 1640-1641 ble han også dømt for skyssferds motvillighet og ble «tilfunnet» 2 mark sølv.

1640-1643 Mogens Tande leilending.

1646 Svend Tande 5 huder Hel gard.

1647 Suend Thande 5 huder Hel gard.

1657-1658 Haluor Tande.

1661 Haluor Tande 5 huder 6 skinn + 1½ skinn som er matrikulert separat.

1665 Tande 6 huder 6 skinn. Ole Mogensen 24 år, Svend Mogensen 16 år og tjener.

1668 Oluff Thande er eier.

1692-1693 Oluf Mogensen Tande mener at garden har for høy skyld.

1723 Mogens Olsen Tande er eier.

1723 Hans Larsen Nedre Tande er eier.

1730 Peder Pedersen Tande født Mælum 29 år innrullert 1729, 1 tjenesteår.

1739 Knud Clemetsen Tande født Stalberg 23 år utskrevet 1737, 2 tjenesteår.

1775 Tande 3 huder 6 skinn og 1 pund 12 merker fisk, 1 Gaardmand og 1 Huusmand, eier Opsidderens bortsett fra Tretten Kirke 6 skinn.

1780 Tande 3 huder 6 skinn, 1 selveier og 2 husmenn.

1782 Anders Tande er bruker.

 

Sammen med materialet som Hjørdis og Karsten Tande har samlet om gården Tande og dens slekter kan denne brukerrekka settes opp:

 

  1. Mons (Mogens) Svendsen d. ca. 1650 g. m. Mari Olsdatter Skjønsberg nedre.

Barn:

a.     Ole Mogensen (1641-1705). Tok over.

b.     Sven Mogensen f. 1649.Tok trolig over den andre gardparten.

 

  1. Ole Mogensen (1641-1705) g. ca. 1667 m. Anne Samuelsdatter Bø, Øyer (1644-1710)

Annes foreldre var Samuel Frantsen Bø (ca. 1616-ca. 1676) og Anne Bjørnsdatter Lie f. ca. 1618. Samuel var sønn til sogneprest Frans Riber i Øyer.

Ole var bygdelensmann og eide både Tande, Kleva og Stav.

Barn:

a.     Mogens Olsen f. ca. 1667. Tok over Tande nordre.

b.     Mari Olsdatter f. ca. 1668, g. 1685 m. Kristen Frantsen Skåden f. Ca. 1653. Barn: Frants 1686, Sven 1688-1767, Mari 1691, Samuel 1693-1744, Aschiel ca. 1695-1776.

c.      Anne Olsdatter f. 1674, g. 1697 m. Jon Jørgensen Glømmen (1670-1766). Barn: Jørgen 1695-1754. Anne døde på Glømme i 1699.

d.     Samuel Olsen (1679-1761) tok over både lensmannembetet og Kleva.  G. 1708 m. Berit Olufsdatter Glømmen (1680-1767). Barn: Ole 1708-1713, Erik 1712-1771, Ole 1714-1751, Sara 1718, Fredrik 1720-1787, Ane 1723-1748, Samuel 1729-1796.

e.     Lisbeth Olsdatter (1683-1768) g. 1711 m. Kristen Olsen Bjerke f. ca. 1685. Barn: Anne 1713 (ubekreftet), Ole 1718-1797.

 

Det er skifte etter Ole Monsen 9. april 1706. Disse barna nevnes: Mons, Samuel, Mari, Anne, Lisbet.

 

  1. Mogens Olsen (ca. 1667-1747) g. 1698 m. Mari Eriksdatter Glømmen (1671-1707)

Hun var datter til Erik Olsen Glømmen (1609-1688) og Birgitte Olavsdatter (ca. 1620-1686)

Barn:

a.     Ole Mogensen (1699-1699)

b.     Berthe Mogensdatter (1700-1705)

c.      Ole Mogensen (1702-1705)

d.     Erik Mogensen (1705-1705)

e.     Mogens Mogensen (1706-1706)

 

Ingen av barna vokste opp, og Mari døde selv kort tid etter den siste fødselen.

Det er skifte etter henne i mars 1707 og arvingene er hennes søsken:

Ole Glømmen, Jon Rudj., Gunder Mellum, enken Lisbet Eriksdatter og hennes barn, Anne g. m. Frands Glomstad, Åse g. m. Peder Hunder.

 

Mogens giftet seg for 2. gang i 1709 med Ane Lassesdatter Linløkken (1686-1757)

Hennes foreldre var Lasse Eriksen Linløkken (ca. 1657-1740) og Anne Jensdatter Bjørnstad (ca. 1652-1710)

Barn:

a.     Ole Mogensen (1710-1711)

b.     Lisbeth Mogensdatter (1712-1759). G. m. Gullik Olsen Torstad (1694-1759). Til Elstad og seinere til Årneslia, Sør-Fåvang. Barn: Erik 1741-ca. 1750, Ole 1745-ca. 1801, Mogens 1747-1799, Erik 1750-1776, Kari 1753, Ane 1756. Se også Torstad 104-3. Gullik og Lisbeth døde begge på Torstad i 1759 og ble begravet samtidig 12. februar

c.      Ane Mogensdatter (1714-1754). G. 1751 m. Ole Guttormsen Johnsgardsvangen (ca. 1727-1763). Til Tandløkken. Se der.

d.     Mari Mogensdatter (1717-1721)

e.     Gjertrud Mogensdatter (1717-1721)

f.      Frans Mogensen (1722-1801). Tok over.

g.     Erik Mogensen (1727-1748).

h.     Mari Mogensdatter f.ca. 1730.

Det er skifte etter Mogens i 1745 på grunn av alder. Da er de 5 gjenlevende barna listet opp: Frants 23 1/2 år, Erik 18 1/2 år, Lisbet g. m. Gullik Elstad, Anne 30 år, Mari 15 år.

Erik Mogensen er død i 1748 og i skiftet etter han er søsknene Frans, Lisbet, Anne og Mari nevnt.

 

  1. Frans Mogensen (1722-1801) g. 1748 m. Sigri Olsdatter Frøyse (1719-1792)

I kirkeboka i Gausdal er oppholdssted Frøyse for Sigri. Hun og Frans ble gift i Øyer.

Barn:

a.     Anne Fransdatter f. 1749. Ingen dødsfall registrert funnet for henne i kirkebøkene, men logisk sett skulle årsaken være at hun er død da den andre Anne blir døpt i 1751. Men ser en på alder til Anne nr. 2 når hun angivelig skulle ha blitt gift, bare 17 år gammel, er det trolig at det likevel var denne eldre Anne som førte arven videre. Men hvorfor fikk de to jentene da samme fornavn med 2 års mellomrom? Hadde også begge bestemødrene samme navn?

b.     Anne Fransdatter (1751-1808). Tok over.

c.      Mons Fransen f. 1754. Døde 18 dager gammel.

d.     Sigrid Fransdatter (1755-1756)

e.     Gjertrud Fransdatter (1757-1832) g. 1786 m. Ole Kristensen Offigstad (1748-1813). Til Holen i Musdal. Barn: Kari 1789-1868, Sigri 1790, Kjersti 1793-1867, Frans 1795, Kristen 1797-1871, Hans 1799.

f.      Sigri Fransdatter (1762-1800). G. 1784 m. Svend Knudsen Ourum f. 1761. Barn: Knut 1785-1787, Sigri 1788, Frans 1789, Knut 1795-1795, Knut 1797-1798.

g.     Lisbet Fransdatter f.? Død 1766 på Tande. Kan være født i 1760, men deler av navnet i kirkeboka er uleselig.

 

3 av barna døde tidlig. Barnedødeligheten var også stor i generasjonen over. Men det er vanskelig å vite årsakene for det står ingenting om det i kirkeboka.

 

  1. Anne Fransdatter (1751-1808) g. 1768 m. Anders Torgersen Gillebo (ca. 1733-1805).

Anders sine foreldre var Torger Larsen Gillebo (1689-1770) og Sara Olsdatter Jevne (1698-1766).

Siden det mangler oppføringer i kirkeboka for årene rund 1730, er det vanskelig å anslå nøyaktig fødselsår for Anders. Men da han dør i 1805 er hans alder 73 år.  Frans Mogensen solgte Tande nordre med skyld 3 huder, 6 skind og 1 1/2 bismerpund fisk til Anne og Anders i 1769.

Barn:

a.     Sara Andersdatter (1769-1850). G. 1789 m. Tosten Olsen Torstad. Til Tutrud nedre. 104-1. Barn: Ole 1789-1845, Ragnhild 1793-1883, Anders 1795-1868, Lars 1797-1858, Frants 1801, Mons 1804-1804, Torger 1806-?

b.     Sigri Andersdatter (1771-1813). G. 1799 m. Ole Olsen Bådstø (1770-1848). Til Tandløkken 107-1. Se også Bådstø 103-1. Barn: Ole 1804-1854, Anders 1813-1863. Ole g. 2. g. 1813 m. Ingeborg Oudensdatter Wasrud f. 1770. Barn: Sigrid 1815-1875. Ole døde i 1848, Ingeborg i 1832, begge på Tandløkken.

c.      Anne Andersdsatter (1777-1829). G. 1800 m. Engebret Olsen Wasrud f. 1756. Barn: Ole 1804, Anne 1806, Kari 1809-1865.

 

I 1797 selger Anne og Anders Nordre Tande. De beholder Tandløkken og flytter dit. Se 107-1. Amund Gundersen får skjøte 18/4 1797 for 1999 riksdaler.

 

  1. Amund Gundersen Enevold (1752-1827) g. 1786 m. Lisbet Bårdsdatter Spangrud (1762-1824).

Amund var fra gården Evenvold i Vestre Gausdal. Hans foreldre var Gunder Kristensen Kjos (1715-1802) og Gjertrud Amundsdatter Enevold (1720-1801).

Lisbet var datter til Bård Johannessen Børde, øvre i Vestre Gausdal (1721-1792) og Anne Haldorsdatter (1722-1793). De hadde kjøpt gården Reistad søre i Østre Gausdal.

Barn:

a.     Ingeborg Amundsdatter f. 1787 på Bergum, Østre Gausdal. Tok over.

b.     Børre Amundsen f. 1795 på Bauker, Østre Gausdal. Død 1800 på Tande

c.      Gunder Amundsen f. 1798 på Bauker, Østre Gausdal. Død 10 dager gammel.

d.     Gunder Amundsen f. 1800 på Tande. Død 1803 på Tande.

 

1801 Folketelling

Amund Gundersen Tande 49 år g.1.g bonde og gardbeboer

Lisbet Bårdsdatter Tande 40 år g.1.g bondekone

Ingebor Amundsdatter Tande 13 år datter

Gunder Amundsen Tande 1 år sønn

Ole Simensen Tande på 19 år tjener

Anne Samuelsdatter Tande på 24 år tjener

Berit Pedersdatter Tande på 26 år tjener

Frans Monsen Tande på 81 år enkemann, ubeslektet føderådsmann

Lars Kristensen Tande på 13 år ugift, innkvartert legdslem

Husstand 2

Erik Jonsen Tande 53 år g.1.g husmann med jord

Guro Kristensdatter Tande 57 år g.1.g husmannskone

Husstand 3

Johannes Pedersen Tande 39 år g.1.g husmann med jord

Sigri Eriksdatter Tande 44 år g.1.g husmannskone

Peder Hansen Tande 75 år g.1.g Johan Pedersens far, inderst uten jordbruk

Kari Knutsdatter Tande 79 år g.1.g Johan Pedersens mor, inderst uten jordbruk

Anne Pedersdatter Tande 34 år ugift, Johan Pedersens søster, går i dagleie

Husstand 4

Ole Kristensen Tande 36 år g.1.g husmann med jord

Ragnil Pedersdatter Tande 35 år g.1.g husmannskone

Kristen Olsen Tande 7 år sønn

Ingri Olsdatter Tande 10 år datter

Ømbjør Olsdatter Tande 4 år datter

Peder Svendsen Tande 62 år enkemann, Ragnil Pedersdatters far, vanfør og lever av almisse

Husstand 5

Ole Olsen Tande 30 år g.1.g husmann og soldat

Sigri Andersdatter Tande 30 år g.1.g husmannskone

Anders Torgersen Tande 68 år g.1.g har føderåd av garden, Sigri Andersdatters far

Anne Fransdatter Tande 52 år g.1.g har føderåd av garden, Sigri Andersdatters mor

 

Her ser vi at det var 4 husmenn tilknyttet garden. Hustand nr. 5 er bosatt i Tandløkken. De  andre husmannsfamiliene kommer vi tilbake til.

 

I 1806 gifter Mari Olsdatter Tande seg med John Nilsen Sør-Mageli. Mari er født i Østre Gausdal i 1789 og er søskenbarn med Ingeborg Amundsdatter. Hennes far Ole Bårdsen, var bror til Ingeborgs mor Lisbeth Bårdsdatter. Hun kom nok til Tande som tjenestejente.

 

  1. Ingeborg Amundsdatter (1789-1848) g. 1806 m. Østen Olsen Rindal (1770-1828)

Østen Olsens foreldre var Ole Eriksen Rindal (1741-1808) g. m. Rakel Østensdatter Enge (1747-1778). Allerede i 1808 tok de over gården med alt løsøre for 2000 riksdaler. Med dette giftermålet kom den gamle slekta tilbake til gården, skriver Hjørdis og Karsten Tande i heftet "Gården Tande og dens slekter".

Barn:

a.     Ole Østensen f. 1807. Død på Tande i 1809.

b.     Amund Østensen (1810-1885). Tok over.

c.      Rakel Østensdatter f. 1813 på Tande. G. 1839 m. Erik Knutsen Ourum (1813-1889). Barn: Agnethe 1839, Østen 1842, Kristine 1858-1950.

d.     Ole Østensen f. 1816 på Tande. Var fekar og ugift.

e.     Lisbet Østensdatter (1820-1891). G. 1846 m. Hans Fredriksen Søre Johnsgård (1818-1883). Til Sør-Mageli. Barn: Mathea 1846, Østen 1848-1898, Fredrik 1851-1921, Andreas 1853-1914, Oline 1855-1947, Johanne 1861-1943.

f.      Johannes Østensen (1822-1906). G. 1856 m. Lisbet Olsdatter Rindal f. 1834. Til Rindal. Barn: Østine 1858, Bolette 1860-1950, Elisa 1862-1912, Lovise 1865-1870, Anna Kristine 1870, Johan Ludvig 1875, Lovise 1878. Dette var Lisbets 2. ekteskap. Hun var 1. gang gift 1852 med Jens Mikkelsen Vedum (1817-1855). Barn: Ida 1852-1853, Ole 1854.

g.     Anne Østensdatter (1828-1871). G. 1848 m. Mikkel Jakobsen Musdalslien (1826-1913). Barn: Sidsel 1848, Johannes 1851-1912, Østen 1853, Anna Marie 1858, Antonette 1861, Kristine 1867.

 

Det er skifte etter Østen Olsen i 1829. Da er barna i alder 1 til 20 år.

 

Ingeborg giftet seg på nytt i 1835 med Torger Tostensen Tutrud (1806-1858) Se Tutrud nedre 104-1.

I 1848 står det følgende om et tragiske dødsfall i Kirkeboka: Dødsd. 27/08, Begrd. 02/09, Føderaadsk. INGEBORG AMUNDSD., Oph.sted: Tande, 59 Aar. Ombragte sig selv ved at styret sig i en Brønd.

 

  1. Amund Østensen (1810-1885) g. 1835 m. Rønnaug Østensdatter Hong (1814-1894).

Rønnaugs foreldre var Østen Pedersen Rud f. 1786 i Østre Gausdal og Ømbjør Klemmetsdatter Hong f. 1795. De var drivere på Sygard Hong.

Rønnaug var 1. gang gift med Johan Iversen Løysnes, Fåvang (1801-1833).

De hadde barna:

a.     Iver Johansen (1832-1891), ugift. Drev som fehandler og bodde på Tande all i sin dag.

b.     Johan Johansen (1833-1872). Fargemester først på Lillehammer og deretter i Ålesund og Brumunddal. Til slutt til Oslo der han tok handelsborgerskap. G.1861 m. Dorthea Håvelsdatter Enger, Ringsaker (1831-1922). Barn: Rønnaug Beate 1862-1906. Omkom i jordskjelvet i San Fransisco, Hulda Amalie 1864-1938, Johan 1869-1938, Betzy 1871-1951.

Da Rønnaug gifta seg med Amund 21 år gammel, flytta hun med sønnene fra Sygard Hong til Tande. De tok også etternavnet Tande. Året etter solgte hun Sygard Hong til Simen Olsen Frøyse fra Gausdal. Det ble for tungvint å drive to garder så langt fra hverandre uten bru over elva.

Amund og Rønnaugs barn:

a.     Juliane f. 1836 på Tande. G. m. Ole Helgesen Furuseth, Storelvdal (1828-1886). Barn: Rikka 1867, Helge 1869, Ole 1879-1940, Aslaug.

b.     Østen Amundsen (1841-1886). Tok over.

c.      Kristine Amundsdatter (1843-1930). G. m. Johan Henrik Nergård, f. 1850 Tingvoll Nordmøre

d.     Ida Amundsdatter (1845-1877). G. 1874 m. Johan Henrik Nergård, f. 1850 Tingvoll av flere kommunale og amtlige kommisjonerNordmøre. Barn: John Andreas 1875-1955.

Ida døde da sønnen John bare var 1 år gammel. Da kom hennes søster Kristine til Tingvoll og tok seg av gutten. Hun ble gift med Johan Henrik. De hadde ingen barn.

 

Amund satte opp både ny hovedbygning, kårbolig og driftsbygning i sin drivertid

og var ved siden av å være bonde en stor ressurs for lokalsamfunnet og Øyerbygda.  Han ble innvalgt i kommunestyret ved det første valget etter at formannskapsloven var trått i kraft, og ble siden ordfører. Dette vervet beholdt han i 16 år. I alt satt han 34 år i kommunestyret. Han var dessuten forlikskommissær i 27 år og styremedlem i Sparebanken.

I 1877 utga han Amund Tandes Levnetsbeskrivelse, som foruten å være selvbiografi også inneholder opplysninger om skolevesenet, husstell, overtro og annet i Gudbrandsdalen i eldre tid. I årenes løp skrev han også en rekke artikler om lokalpolitikk i Kristianias Amtstidende, Lillehammer Tilskuer og andre aviser.

Alle barna på Tande gikk på privatskole i sin oppvekst og fikk derfor tilgang på mer kunnskap enn bygdeunger flest.

 

1865 Folketelling:

Amund Østensen Tande gardbruker selveier 56 år gift

Rønnaug Østensdatter Tande gardkjerring 52 år gift

Iver Johansen Tande sønn hjelper faren 34 år ugift

Østen Amundsen Tande sønn hjelper faren 25 år ugift

Kristine Amundsdatter Tande datter 23 år ugift

Ida Amundsdatter Tande datter 21 år ugift

Ole Østensen Tande på handelsmann loger. 52 år ugift

Ole Toresen Tande på tjener 16 år ugift

Matea Kristiansdatter Tande på tjenestejente 24 år ugift

Anne Amundsdatter Tande på tjenestejente 18 år ugift

 

I 1872 får sønnen Østen skjøte på Tande for 2.000 Spd og førå fra Østen Tande til Amund Tande og Rønnaug Østensdatter samt betingelsesvis til deres barn Iver Johansen og Ida Amundsdatterfor 5-årig verdi 600 Spd.

 

  1. Østen Amundsen Tande (1841-1886) g. 1878 m. Kristine Kristiansdatter Bergshaugen (1854-1925)

De ble viet Kristiania garnisonskirke. Oppholdssted for Kristine var da Offigstadødegården. Hennes foreldre var Kristian Evensen Sørjordet, Østre Gausdal f. 1818 og Eline Andersdatter Lundeeie, Follebu f. 1817. De var selveiere på Bergshaugen i Musdal da Kristine ble født. Hun var den midterste i en søskenflokk på 5; 2 gutter og 3 jenter.

Barn:

a.     Amund Østensen (1880-1923). Tok over.

b.     Kristian Østensen (1882-1962). G. 1924 m. Mina Johannesdatter Landgård.

c.      Johan Østensen (1885-1970). Utvandret til USA i 1907. G. m. Aslaug Nilsdatter Sprækkenhus (1890-1970). Barn: Ernest Norman Tande 1919-2004.

 

1875 Folketelling:

Østen Amundsen Tande gardbruker selveier 1841

Kristine Amundsdatter Tande husholder søster 1843

Ole Østensen Tande farbror av Østen hjelper til 1816

Kristofer Gudbrand Tande på rentenist logerende 1835 f.S.Fron, etternavn Forr

Even Olsen Tande på stallgutt 1845

Anne Amundsdatter Tande på budeie 1848 bor i fjøset

Eline Olsdatter Tande på budeie 1858 bor i fjøset

Johanne Olsdatter Tande på legdslem 1796 enke, bor i fjøset

Ingeborg Olsdatter Tande på tjenestejente 1856 f.Ringebu, bor i fjøset

Amund Østensen Tande føråsmann 1810 gift

Rønnaug Olsdatter Tande føråskjerring 1814 gift

Iver Johannesen Tande fedevarehandler Rønaugs sønn 1834

Karen Olsdatter Tande på tjenestejente 1858 f.Ringebu

Rakel Østensdatter Tande på tilreisende 1817 enke, føråskone Nyfløt Fåvang

Kristian Jensen Tande på tilreisende sønn av Rakel Ø 1856 etternavn Nyfløt, Fåvang hjelper moren

Rakel var Rønnaug Østendatters søster.  Hun var enke etter Jens Johannessen ved Nyfløt. Kristian Jensen var hennes sønn.

 

1891 Sedvard er ugift gardsbestyrer.

1893 Ektepakt mellom Kristine Kristiansdatter Tande og Sigvart Olsen Glomstad, som akter å inngå ekteskap, om at denne eiendom skal være hennes særeie, samt at forevist fullstendig særeie skal herske mellom ektefellene.

 

Kristine giftet seg altså for andre gang i 1893 med Sedvard Olsen Glomstad øvre f. 1863.

Foreldrene hans var Ole Klemetsen Glomstad f. 1824 og Johanne Samuelsdatter Kleva (1836-1910).

Barn:

a.     Olaf Sevardsen Tande (1893-1964). G. m. Ingeborg Johanne Kristiansdatter Frøyse (1896-1984). Tok over øvre Glomstad. Barn: Ingolf 1917-1955, Gudveig 19129-2006.

b.     Sigurd Sedvardsen (1895-1950). Var kjøpmann på Lillehammer, ugift.

c.      Johanne Elida Sedvardsdatter (1896-1914)

d.     Gunnar Sedvardsen (1899-1986) G. m. Anna Olsdatter Gillebo uppigard (19041970)

 

1900 Folketelling

Sigvart O. Glomstad gardbruker selveier sommerpensjonat 1863 gift

Kristine Kristiansdatter gardkjerring 1854 gift

Amund Østensen jordbruksarbeider, sønn 1880

Johan Østensen sønn 1885

Olaf Sigvartsen sønn 1893

Sigurd Sigvartsen sønn 1895

Gunnar Sigvartsen sønn 1898

Johanne Sigvartsdatter datter 1896

Johanne Eliasdatter tjenestejente 1882

Kristine Johansdatter budeie 1883

 

Kristian Østensen er i denne tellinga registrert som amtskoleelev forsørget av gardbruker på amtskolen i Ringebu.

 

 

1904 Skjøte fra Kristine Glomstad til sønnen Amund Østensen Tande for 9.700 kroner og førå fra kjøperen til selgeren og hennes mann Sigvart Glomstad.

1908 Skylddeling der Krukhaugen bnr.3 av skyld 36 øre blir fraskilt.

1909 Skylddeling der Granheim bnr.4 av skyld 23 øre blir fraskilt.

 

  1. Amund Østensen Tande (1880-1923) g. 1901 m. Mathea Klemetsdatter Midt-Mageli (1879-1923)

Mathea var datter til Klemet Jonsen Midt-Mageli f. 1833 og Sigri Pedersdatter Mageli f. 1851.

Barn:

a.     Rikka Amundsdatter (1901-1981) g. m. Kristian Bakken, Fåvang (1894-1962)

b.     Østen Amundsen (1903-1894). Tok over.

c.      Karsten Amundsen Tande (1905-1991) g. 1935 m. Hjørdis Botterud (1908-1980). Til Bygningen 100-4..Barn: Marit Helene 1938-1942, Aud 1940, Marit Helene 1943, Ole Amund 1945, Håkon 1948.

d.     Selma Amundsdatter (1909-2005) g. m. Arve Reiten, Gausdal (1913-2009).

e.     Kristine Amundsdatter (1913-2008) g. m. Torgeir Ring (1908-1979). Barn: Kirsten 1941-2023, Anders 1949.

 

1910 Folketelling

Amund Ø. Tande f. 1880-08-23, husfar gift Gaardbruker

Matea Klemetsdatter f. 1879-09-16, husmor gift Gaardmandskone

Rikke Amundsdatter f. 1901-06-09, ugift Datter

Østen Amundsen f. 1903-11-14, ugift Søn

Karsten Amundsen f. 1905-11-30, ugift Søn

Selma Amundsdatter f. 1910-03-05, ugift Datter

Hanna Engebretsdatter f. 1880-12-28, Ringebo, ugift tjener Fjøsstel

Ingeborg Bjørklund f. 1895-08-14, ugift tjener Husgjerning

Hans Olsen f. 1891-10-16, ugift tjener Gaardsarbeide

 

1911 Skylddeling der parsellen Tandhagen bnr.5 av skyld 50 øre blir fraskilt.

1919 Skylddeling der «Gruvla» bnr.6 av skyld 30 øre blir fraskilt.

 

I 1910- tellinga er Sedvard, Kristine og deres felles barn registrert på Glomstad øvre. Alle har etternavnet Glomstad nå.. Kristian Østensen Tande fra det første kullet er ugift dagarbeider.

 

1920 Folketelling

Amund Tande f. 1880-08-23, Tande hovedperson gift Gårdsbruker

Mathea Tande f. 1879-09-16 gift Husmor

Rikka Tande f. 1901-06-09, Tande datter ugift Innepike hj. hos far

Østen Tande f. 1903-11-14, Tande sønn ugift Gaardsarbeide hjemme hos far

Karstein Tande f. 1905-11-30, Tande sønn ugift Gaardsabride hjemme hos far

Selma Tande f. 1910-03-05, Tande datter

Kristine Tande f. 1913-12-08, Tande datter

Sigvart Glomstad f. 1863-11-04, Glomstad hovedperson gift Føderådsmann

Kristine Tande f. 1854-07-15, Bergshaugen gift Husmor

Laura Granheim f. 1904-11-30, Granheim tjener ugift Fjøspike

Marit Hagen f. 1894-06-13, Hagen, Heidal, Opl. tjener ugift Budeie

 

1928 Skjøte fra Matea Tande til sønnen Østen A. Tande for 6.750 kroner og førå fra Østen A. Tande til Matea Klemetsdatter Tande for 16.600 kroner. Matea fikk uskiftebrev i 1924 etter at hun ble enke. I føråa inngår beboelsesrett for Rikka, Karstein, Selma og Kristine Tande så lenge de er ugifte.

 

  1. Østen Amundsen Tande (1903-1984) g. 1933 m. Inga Jensdatter Saltnes, Melhus (1905-1983)

Ingas foreldre var Jens Saltnes (1872-1961) og Dorthea Johnsdatter (1876-1983). Inga var søster til Emilie Jensdatter Saltnes (1901-1983) som var gift med Einar Lauritsen Moen, Tretten (1899-1982). Se 96-15 Haugli.                                                                                         

Barn:

a.     Margit Dagny Østensdatter Tande (1933-2017).

b.     Dagrun Margrete Østensdatter Tande (1937-2019).

c.      Levende f. 1939. Tok over.

d.     Levende f. 1941

e.     Levende f. 1943

f.      Levende f. 1946