107-2
Tande (nordre) og Tande nedre eller Gruvlen
søndag
12. november 2023
16:32
1965
Tandereppen eller Midt-Trettè
ligger mellom Nord-Trettè og Sør-Trettè
med Tande i midten. Tande var opprinnelig eneste gården der og en av de eldste
i bygden.
A Tondom
1327. Tandhar (nere) 1442.
a Tandom (nere) 1445. I Thandwn (nordre nedre) 1455. Tande 1723. Gammelnorsk Tandar,
flertall. Betydningen er uviss, men språklig kan det komme av tonn,
tann. Skinnbrev av 1327 er skrevet på Tondom,
på Trøttena Hærads
Stæmpnobønnom. Tande var da herredsstingsted
på Tretten, skriver Tor Ile i bygdabok for Øyer bd. 1. Gardsnavnet Tande finnes også i Lesja og Ringsaker.
Der også som sentrale opphavsgarder.
Tor Ile skriver i bygdaboka at stedsnavnene i området høres gamle ut. Gruvlen forteller at det var et gruvlete
lende å ta fatt på der, og Krukhaugen synest å minne
om et eldre Kruke. Kruke kan ha forskjellige betydninger. Ivar Kleiven: Der
elva gjør en krok på seg og endrer retning. Oluf Rygh (navnespesialisten) mener
det er rommet du lager inne i neven når du legger fingene over hulrommet. Ivar Teigum: Avgrenset terrasse med skrånende terreng. Her er
kanskje den siste forklaringa den mest sannsynlige.
Slik alt ligger til,
kan Tande godt ha vært den sentrale opphavsgården i hele det gamle Tretten.
Nærmest i alder kommer trulig Kleva og deretter Torstad
og Hjelmstad, mener Tor Ile.
Odd Bjerke skriver i
Trettenbloggen at Tande tidligere var to garder som videre ble oppdelt i flere
enheter. Gardpartene var stadig pantsatt og kom på salg så det er vanskelig å
få overblikk uten å gå nærmere inn på kildene, mener han. Men han tror at nedre
Tande etter hvert ble til Steinsåker og han
fortsetter:
Nederst på Tande ligger området Gruvla. Begrepet «Tande med Gruvla»
går igjen i kildene. Mye tyder på at Nere Tande ble
oppdelt, der noe gikk til Tande og noe gikk til Steinsåker.
I 1723 nevnes Hans Larsen Nere Tande i
landskattelista, så det var altså bebodd. I 1747 nevnes også et «Nedre Tande engeland» som kom på salg, og 6 år seinere «Nedre Tande med
Gruvlen» så Gruvla synes
delt opp mellom gardene. I 1769 omtales Nørdre Tande,
men det er nok hovedbruket.
Odd Bjerke har funnet
disse opplysningene om de tidligste eiere og brukere i primærkildene:
1419 Lagretten er på Tande og kunngjør at
Gudbrand Iversen erkjenner å ha solgt til Thore Jonssen 1 markebol jord i
Lokvam og at det er betalt.
1442 Dom i
lagmannsretten i et skifte av jordegods mellom biskop Olaf av Bergen og ridder Beinkt Hartviksen etter Hartvik Henriksen og hustru Jorun Sunnulfsdatter og hennes mann biskop Olaf, der Olaf blir
tildømt eiendommer i store deler av landet. På Tretten omfattes det av Langard, Bleka, Glømmen, «Holen»
og Nedre Tande; og Lageton og «Holl»
i Musdal. Mælum også nevnt.
Og «Holl» i Musdal; og Hov
og Nermo i «Øya» (Øyer).
1445 Lagretten er på
Tande der lagrettemann Gunnar Ivarsen erkjenner at han med samtykke av sin
hustru Ranveig Jonsdatter og deres sønn Alf solgte til brødrene Tor og Bjørn Jonssønner all den jord som tilfalt Ranveig etter
foreldrene, og at det er betalt.
1455 Andres Stefansen
erkjenner å ha solgt 5 øresbol i Nedre Tande til «Oleifuer»
Audunsen og har mottatt oppgjøret.
1457 Niklas Olafsen
på Hove i Ål (Fåberg) og Biørn Jonsen kunngjør at
biskop Olaf (Nilsen av Bergen) i arveoppgjør etter sin mor, hustru Jorun Sunnulfsdatter at han gav sin farbror Stephan Andresen alt
av deres jordgods som ligger i Tretten; Langard, Holen, Bleka og alt han eide i Nedre Tande og
halvparten av det han eide i Lageton i Musdal.
1528 Engelbrett Tande j lod sølff.
1557-1558 Tannde ½ daler 1 ½ pd fisk (oppebørsel av Hammers Stifts
gods)
1557-1558 Mogenns Thannde er bruker.
1608-1609 Tande holding av 2 huder Krongods.
1610-1618 Svend Tande
er leilending.
1614 Hans Tande er
tjener i halv lønn.
1615 Suend Thande, bondens odel 2 ½
hud i samme gard, 1 hud i Nedertande.
1622 Svend Tande er
nå odelsbonde og eier 3 ½ hud i sin egen gard, 9 skinn i Brottinn
på Hedemarken, ½ hud i Stavslien - SUM 4 ½ hud 3 skinn
1622 Arne Tande er
tjener i full lønn.
1624 Suend Tande 2 ½ huder, Strangstad
1 hud, Hielmestad 2 huder, Stavslien ½ hud, Struekerud i Ringsaker ½ hud, Rud i Wang 1 hud.
1624-1625 Svend
Tande, en ekte mann har "forseet" seg med
Anne Jørnsdatter, og på øvrighetens gode behag sin
sak med ham avsonet for 60 riksdaler. Fordi hans halve bo og løsøre ikke
tillater mer er nå 30 riksdaler betalt.
1625 Svend Tande eier
3 ½ hud i sin egen gard, 2 huder i Hjelmstad, ½ hud i Stavslien, ½ hud i Skrukkerud på Hedemarken, 1 hud i Rud i Vang sogn - SUM 7 ½
hud.
1628-1631 Svend Tande
er fortsatt den eneste odelsbonde i grenda og eier i sum 6 ½ hud 5 skinn. Oluf
Prestgarden blir den neste i 1634. Men da er Svends skattegrunnlag redusert til
6 huder.
1637 Svend Tande er
nok nedgradert og igjen oppført som leilending.
1634 Laurits Tande
tjener med full lønn.
1638-1639 Mogens
Tande, Arne Moe og Engebret Huse for et elgsdyr de
drepte på de tider av året de ikke burde. 7 riksdaler.
1639-1640 Mogens
Tande måtte sone for noen små forseelser med noen få "trøffuer"
korn han ikke hadde tiendet. I 1640-1641 ble han også
dømt for skyssferds motvillighet og ble «tilfunnet» 2
mark sølv.
1640-1643 Mogens
Tande leilending.
1646 Svend Tande 5
huder Hel gard.
1647 Suend Thande 5 huder Hel gard.
1657-1658 Haluor Tande.
1661 Haluor Tande 5 huder 6 skinn + 1½ skinn som er matrikulert
separat.
1665 Tande 6 huder 6
skinn. Ole Mogensen 24 år, Svend Mogensen 16 år og tjener.
1668 Oluff Thande er eier.
1692-1693 Oluf
Mogensen Tande mener at garden har for høy skyld.
1723 Mogens Olsen
Tande er eier.
1723 Hans Larsen
Nedre Tande er eier.
1730 Peder Pedersen
Tande født Mælum 29 år innrullert 1729, 1 tjenesteår.
1739 Knud Clemetsen
Tande født Stalberg 23 år utskrevet 1737, 2
tjenesteår.
1775 Tande 3 huder 6
skinn og 1 pund 12 merker fisk, 1 Gaardmand og 1 Huusmand, eier Opsidderens
bortsett fra Tretten Kirke 6 skinn.
1780 Tande 3 huder 6
skinn, 1 selveier og 2 husmenn.
1782 Anders Tande er
bruker.
Sammen med materialet
som Hjørdis og Karsten Tande har samlet om gården Tande og dens slekter kan
denne brukerrekka settes opp:
Barn:
a.
Ole Mogensen
(1641-1705). Tok over.
b.
Sven Mogensen f.
1649.Tok trolig over den andre gardparten.
Annes foreldre var Samuel Frantsen Bø (ca. 1616-ca. 1676) og Anne
Bjørnsdatter Lie f. ca. 1618. Samuel var sønn til sogneprest Frans Riber i Øyer.
Ole var bygdelensmann og eide både Tande, Kleva og Stav.
Barn:
a.
Mogens Olsen f. ca.
1667. Tok over Tande nordre.
b.
Mari Olsdatter f. ca.
1668, g. 1685 m. Kristen Frantsen Skåden f. Ca. 1653. Barn: Frants 1686, Sven
1688-1767, Mari 1691, Samuel 1693-1744, Aschiel ca.
1695-1776.
c.
Anne Olsdatter f.
1674, g. 1697 m. Jon Jørgensen Glømmen (1670-1766).
Barn: Jørgen 1695-1754. Anne døde på Glømme i 1699.
d.
Samuel Olsen
(1679-1761) tok over både lensmannembetet og Kleva. G. 1708 m. Berit Olufsdatter
Glømmen (1680-1767). Barn: Ole 1708-1713, Erik
1712-1771, Ole 1714-1751, Sara 1718, Fredrik 1720-1787, Ane 1723-1748, Samuel
1729-1796.
e.
Lisbeth Olsdatter
(1683-1768) g. 1711 m. Kristen Olsen Bjerke f. ca. 1685. Barn: Anne 1713
(ubekreftet), Ole 1718-1797.
Det er skifte etter Ole Monsen 9. april 1706. Disse barna nevnes: Mons,
Samuel, Mari, Anne, Lisbet.
Hun var datter til Erik Olsen Glømmen
(1609-1688) og Birgitte Olavsdatter (ca. 1620-1686)
Barn:
a.
Ole Mogensen
(1699-1699)
b.
Berthe Mogensdatter (1700-1705)
c.
Ole Mogensen
(1702-1705)
d.
Erik Mogensen
(1705-1705)
e.
Mogens Mogensen
(1706-1706)
Ingen av barna vokste opp, og Mari døde selv kort tid etter den siste
fødselen.
Det er skifte etter henne i mars 1707 og arvingene er hennes søsken:
Ole Glømmen, Jon Rudj.,
Gunder Mellum, enken Lisbet Eriksdatter og hennes barn, Anne g. m. Frands
Glomstad, Åse g. m. Peder Hunder.
Mogens giftet seg for 2. gang i 1709 med Ane Lassesdatter
Linløkken (1686-1757)
Hennes foreldre var Lasse Eriksen Linløkken
(ca. 1657-1740) og Anne Jensdatter Bjørnstad (ca. 1652-1710)
Barn:
a.
Ole Mogensen
(1710-1711)
b.
Lisbeth Mogensdatter (1712-1759). G. m. Gullik Olsen Torstad (1694-1759). Til Elstad og seinere til Årneslia, Sør-Fåvang. Barn: Erik 1741-ca. 1750, Ole
1745-ca. 1801, Mogens 1747-1799, Erik 1750-1776, Kari 1753, Ane 1756. Se også Torstad 104-3. Gullik og Lisbeth døde begge på Torstad i 1759 og ble begravet samtidig 12. februar
c.
Ane Mogensdatter (1714-1754). G. 1751 m. Ole Guttormsen Johnsgardsvangen (ca. 1727-1763). Til Tandløkken.
Se der.
d.
Mari Mogensdatter (1717-1721)
e.
Gjertrud Mogensdatter (1717-1721)
f.
Frans Mogensen
(1722-1801). Tok over.
g.
Erik Mogensen
(1727-1748).
h.
Mari Mogensdatter f.ca. 1730.
Det er skifte etter Mogens i 1745 på grunn av alder. Da er de 5
gjenlevende barna listet opp: Frants 23 1/2 år, Erik 18 1/2 år, Lisbet g. m.
Gullik Elstad, Anne 30 år, Mari 15 år.
Erik Mogensen er død i 1748 og i skiftet etter han er søsknene Frans,
Lisbet, Anne og Mari nevnt.
I kirkeboka i Gausdal er oppholdssted Frøyse
for Sigri. Hun og Frans ble gift i Øyer.
Barn:
a.
Anne Fransdatter f.
1749. Ingen dødsfall registrert funnet for henne i kirkebøkene, men logisk sett
skulle årsaken være at hun er død da den andre Anne blir døpt i 1751. Men ser
en på alder til Anne nr. 2 når hun angivelig skulle ha blitt gift, bare 17 år
gammel, er det trolig at det likevel var denne eldre Anne som førte arven
videre. Men hvorfor fikk de to jentene da samme fornavn med 2 års mellomrom?
Hadde også begge bestemødrene samme navn?
b.
Anne Fransdatter
(1751-1808). Tok over.
c.
Mons Fransen f. 1754.
Døde 18 dager gammel.
d.
Sigrid Fransdatter
(1755-1756)
e.
Gjertrud Fransdatter
(1757-1832) g. 1786 m. Ole Kristensen Offigstad
(1748-1813). Til Holen i Musdal. Barn: Kari
1789-1868, Sigri 1790, Kjersti 1793-1867, Frans 1795,
Kristen 1797-1871, Hans 1799.
f.
Sigri Fransdatter
(1762-1800). G. 1784 m. Svend Knudsen Ourum f. 1761.
Barn: Knut 1785-1787, Sigri 1788, Frans 1789, Knut
1795-1795, Knut 1797-1798.
g.
Lisbet Fransdatter f.?
Død 1766 på Tande. Kan være født i 1760, men deler av navnet i kirkeboka er
uleselig.
3 av barna døde tidlig. Barnedødeligheten var også stor i generasjonen
over. Men det er vanskelig å vite årsakene for det står ingenting om det i
kirkeboka.
Anders sine foreldre var Torger Larsen Gillebo (1689-1770) og Sara
Olsdatter Jevne (1698-1766).
Siden det mangler oppføringer i kirkeboka for årene rund 1730, er det
vanskelig å anslå nøyaktig fødselsår for Anders. Men da han dør i 1805 er hans
alder 73 år. Frans Mogensen solgte Tande
nordre med skyld 3 huder, 6 skind og 1 1/2 bismerpund
fisk til Anne og Anders i 1769.
Barn:
a.
Sara Andersdatter
(1769-1850). G. 1789 m. Tosten Olsen Torstad. Til Tutrud nedre. 104-1.
Barn: Ole 1789-1845, Ragnhild 1793-1883, Anders 1795-1868, Lars 1797-1858,
Frants 1801, Mons 1804-1804, Torger 1806-?
b.
Sigri Andersdatter (1771-1813).
G. 1799 m. Ole Olsen Bådstø (1770-1848). Til Tandløkken 107-1. Se også Bådstø
103-1. Barn: Ole 1804-1854, Anders 1813-1863. Ole g. 2. g. 1813 m. Ingeborg Oudensdatter Wasrud f. 1770.
Barn: Sigrid 1815-1875. Ole døde i 1848, Ingeborg i 1832, begge på Tandløkken.
c.
Anne Andersdsatter (1777-1829). G. 1800 m. Engebret Olsen Wasrud f. 1756. Barn: Ole 1804, Anne 1806, Kari 1809-1865.
I 1797 selger Anne og Anders Nordre Tande. De beholder Tandløkken og flytter dit. Se 107-1. Amund Gundersen får
skjøte 18/4 1797 for 1999 riksdaler.
Amund var fra gården Evenvold i Vestre
Gausdal. Hans foreldre var Gunder Kristensen Kjos (1715-1802) og Gjertrud Amundsdatter Enevold (1720-1801).
Lisbet var datter til Bård Johannessen Børde, øvre i Vestre Gausdal
(1721-1792) og Anne Haldorsdatter (1722-1793). De
hadde kjøpt gården Reistad søre i Østre Gausdal.
Barn:
a.
Ingeborg Amundsdatter f. 1787 på Bergum, Østre Gausdal. Tok over.
b.
Børre Amundsen f.
1795 på Bauker, Østre Gausdal. Død 1800 på Tande
c.
Gunder Amundsen f.
1798 på Bauker, Østre Gausdal. Død 10 dager gammel.
d.
Gunder Amundsen f.
1800 på Tande. Død 1803 på Tande.
1801 Folketelling
Amund Gundersen Tande 49 år g.1.g
bonde og gardbeboer
Lisbet Bårdsdatter Tande 40 år
g.1.g bondekone
Ingebor Amundsdatter Tande 13 år datter
Gunder Amundsen Tande 1 år sønn
Ole Simensen Tande på 19 år
tjener
Anne Samuelsdatter
Tande på 24 år tjener
Berit Pedersdatter Tande på 26 år
tjener
Frans Monsen Tande på 81 år
enkemann, ubeslektet føderådsmann
Lars Kristensen Tande på 13 år
ugift, innkvartert legdslem
Husstand 2
Erik Jonsen Tande 53 år g.1.g
husmann med jord
Guro Kristensdatter
Tande 57 år g.1.g husmannskone
Husstand 3
Johannes Pedersen Tande 39 år
g.1.g husmann med jord
Sigri Eriksdatter Tande
44 år g.1.g husmannskone
Peder Hansen Tande 75 år g.1.g
Johan Pedersens far, inderst uten jordbruk
Kari Knutsdatter Tande 79 år
g.1.g Johan Pedersens mor, inderst uten jordbruk
Anne Pedersdatter Tande 34 år
ugift, Johan Pedersens søster, går i dagleie
Husstand 4
Ole Kristensen Tande 36 år g.1.g
husmann med jord
Ragnil Pedersdatter Tande
35 år g.1.g husmannskone
Kristen Olsen Tande 7 år sønn
Ingri Olsdatter Tande 10 år
datter
Ømbjør Olsdatter Tande 4
år datter
Peder Svendsen Tande 62 år
enkemann, Ragnil Pedersdatters far, vanfør og lever
av almisse
Husstand 5
Ole Olsen Tande 30 år g.1.g
husmann og soldat
Sigri Andersdatter Tande
30 år g.1.g husmannskone
Anders Torgersen Tande 68 år
g.1.g har føderåd av garden, Sigri Andersdatters far
Anne Fransdatter Tande 52 år
g.1.g har føderåd av garden, Sigri Andersdatters mor
Her ser vi at det var 4 husmenn tilknyttet garden. Hustand
nr. 5 er bosatt i Tandløkken. De andre husmannsfamiliene kommer vi
tilbake til.
I 1806 gifter Mari Olsdatter Tande seg med John Nilsen Sør-Mageli. Mari er født i Østre Gausdal i 1789 og er
søskenbarn med Ingeborg Amundsdatter. Hennes far Ole
Bårdsen, var bror til Ingeborgs mor Lisbeth Bårdsdatter. Hun kom nok til Tande
som tjenestejente.
Østen Olsens foreldre var Ole Eriksen Rindal (1741-1808) g. m. Rakel
Østensdatter Enge (1747-1778). Allerede i 1808 tok de over gården med alt
løsøre for 2000 riksdaler. Med dette giftermålet kom den gamle slekta tilbake
til gården, skriver Hjørdis og Karsten Tande i heftet "Gården Tande og
dens slekter".
Barn:
a.
Ole Østensen f. 1807.
Død på Tande i 1809.
b.
Amund Østensen
(1810-1885). Tok over.
c.
Rakel Østensdatter f.
1813 på Tande. G. 1839 m. Erik Knutsen Ourum
(1813-1889). Barn: Agnethe 1839, Østen 1842, Kristine 1858-1950.
d.
Ole Østensen f. 1816
på Tande. Var fekar og ugift.
e.
Lisbet Østensdatter
(1820-1891). G. 1846 m. Hans Fredriksen Søre Johnsgård (1818-1883). Til Sør-Mageli. Barn: Mathea 1846, Østen 1848-1898, Fredrik
1851-1921, Andreas 1853-1914, Oline 1855-1947, Johanne 1861-1943.
f.
Johannes Østensen
(1822-1906). G. 1856 m. Lisbet Olsdatter Rindal f. 1834. Til Rindal. Barn: Østine 1858, Bolette 1860-1950, Elisa 1862-1912, Lovise
1865-1870, Anna Kristine 1870, Johan Ludvig 1875, Lovise 1878. Dette var
Lisbets 2. ekteskap. Hun var 1. gang gift 1852 med Jens Mikkelsen Vedum (1817-1855). Barn: Ida 1852-1853, Ole 1854.
g.
Anne Østensdatter
(1828-1871). G. 1848 m. Mikkel Jakobsen Musdalslien
(1826-1913). Barn: Sidsel 1848, Johannes 1851-1912, Østen 1853, Anna Marie
1858, Antonette 1861, Kristine 1867.
Det er skifte etter Østen Olsen i 1829. Da er barna i alder 1 til 20
år.
Ingeborg giftet seg på nytt i 1835 med Torger Tostensen
Tutrud (1806-1858) Se Tutrud
nedre 104-1.
I 1848 står det følgende om et tragiske dødsfall i Kirkeboka: Dødsd. 27/08, Begrd.
02/09, Føderaadsk. INGEBORG AMUNDSD.,
Oph.sted: Tande, 59 Aar. Ombragte sig selv ved at
styret sig i en Brønd.
Rønnaugs foreldre var Østen Pedersen Rud f. 1786 i Østre Gausdal og Ømbjør Klemmetsdatter Hong f. 1795. De var drivere på Sygard Hong.
Rønnaug var 1. gang gift med Johan Iversen Løysnes,
Fåvang (1801-1833).
De hadde barna:
a.
Iver Johansen
(1832-1891), ugift. Drev som fehandler og bodde på
Tande all i sin dag.
b.
Johan Johansen
(1833-1872). Fargemester først på Lillehammer og deretter i Ålesund og
Brumunddal. Til slutt til Oslo der han tok handelsborgerskap. G.1861 m. Dorthea
Håvelsdatter Enger, Ringsaker (1831-1922). Barn:
Rønnaug Beate 1862-1906. Omkom i jordskjelvet i San Fransisco, Hulda Amalie
1864-1938, Johan 1869-1938, Betzy 1871-1951.
Da Rønnaug gifta seg med Amund 21 år gammel, flytta hun med sønnene fra
Sygard Hong til Tande. De tok også etternavnet Tande.
Året etter solgte hun Sygard Hong til Simen Olsen Frøyse fra Gausdal. Det ble for tungvint å drive to garder
så langt fra hverandre uten bru over elva.
Amund og Rønnaugs barn:
a.
Juliane f. 1836 på
Tande. G. m. Ole Helgesen Furuseth, Storelvdal
(1828-1886). Barn: Rikka 1867, Helge 1869, Ole 1879-1940, Aslaug.
b.
Østen Amundsen
(1841-1886). Tok over.
c.
Kristine Amundsdatter (1843-1930). G. m. Johan Henrik Nergård, f.
1850 Tingvoll Nordmøre
d.
Ida Amundsdatter (1845-1877). G. 1874 m. Johan Henrik Nergård,
f. 1850 Tingvoll av flere kommunale og amtlige kommisjonerNordmøre. Barn: John Andreas 1875-1955.
Ida døde da sønnen John bare var 1 år gammel. Da kom hennes søster
Kristine til Tingvoll og tok seg av gutten. Hun ble gift med Johan Henrik. De
hadde ingen barn.
Amund satte opp både ny hovedbygning, kårbolig og driftsbygning i sin
drivertid
og var ved siden av å være bonde en stor ressurs for lokalsamfunnet og
Øyerbygda. Han ble innvalgt i
kommunestyret ved det første valget etter at formannskapsloven var trått i
kraft, og ble siden ordfører. Dette vervet beholdt han i 16 år. I alt satt han
34 år i kommunestyret. Han var dessuten forlikskommissær i 27 år og styremedlem
i Sparebanken.
I 1877 utga han Amund Tandes Levnetsbeskrivelse, som foruten å
være selvbiografi også inneholder opplysninger om skolevesenet, husstell,
overtro og annet i Gudbrandsdalen i eldre tid. I årenes løp skrev han også en
rekke artikler om lokalpolitikk i Kristianias Amtstidende, Lillehammer Tilskuer
og andre aviser.
Alle barna på Tande gikk på privatskole i sin oppvekst og fikk derfor
tilgang på mer kunnskap enn bygdeunger flest.
1865 Folketelling:
Amund Østensen Tande gardbruker
selveier 56 år gift
Rønnaug Østensdatter Tande
gardkjerring 52 år gift
Iver Johansen Tande sønn hjelper
faren 34 år ugift
Østen Amundsen Tande sønn hjelper
faren 25 år ugift
Kristine Amundsdatter
Tande datter 23 år ugift
Ida Amundsdatter
Tande datter 21 år ugift
Ole Østensen Tande på handelsmann
loger. 52 år ugift
Ole Toresen Tande på tjener 16 år
ugift
Matea Kristiansdatter Tande på
tjenestejente 24 år ugift
Anne Amundsdatter
Tande på tjenestejente 18 år ugift
I 1872 får sønnen Østen skjøte på Tande for 2.000 Spd
og førå fra Østen Tande til Amund Tande og Rønnaug
Østensdatter samt betingelsesvis til deres barn Iver
Johansen og Ida Amundsdatterfor 5-årig verdi 600 Spd.
De ble viet Kristiania garnisonskirke. Oppholdssted for Kristine var da
Offigstadødegården. Hennes foreldre var Kristian
Evensen Sørjordet, Østre Gausdal f. 1818 og Eline Andersdatter Lundeeie,
Follebu f. 1817. De var selveiere på Bergshaugen i Musdal da Kristine ble født. Hun var den midterste i en
søskenflokk på 5; 2 gutter og 3 jenter.
Barn:
a.
Amund Østensen
(1880-1923). Tok over.
b.
Kristian Østensen
(1882-1962). G. 1924 m. Mina Johannesdatter Landgård.
c.
Johan Østensen
(1885-1970). Utvandret til USA i 1907. G. m. Aslaug Nilsdatter Sprækkenhus (1890-1970). Barn: Ernest Norman Tande
1919-2004.
1875 Folketelling:
Østen Amundsen Tande gardbruker
selveier 1841
Kristine Amundsdatter
Tande husholder søster 1843
Ole Østensen Tande farbror av
Østen hjelper til 1816
Kristofer Gudbrand Tande på
rentenist logerende 1835 f.S.Fron,
etternavn Forr
Even Olsen Tande på stallgutt
1845
Anne Amundsdatter
Tande på budeie 1848 bor i fjøset
Eline Olsdatter Tande på budeie
1858 bor i fjøset
Johanne Olsdatter Tande på legdslem 1796 enke, bor i fjøset
Ingeborg Olsdatter Tande på
tjenestejente 1856 f.Ringebu, bor i fjøset
Amund Østensen Tande føråsmann 1810 gift
Rønnaug Olsdatter Tande føråskjerring 1814 gift
Iver Johannesen Tande fedevarehandler Rønaugs sønn 1834
Karen Olsdatter Tande på
tjenestejente 1858 f.Ringebu
Rakel Østensdatter Tande på
tilreisende 1817 enke, føråskone Nyfløt
Fåvang
Kristian Jensen Tande på
tilreisende sønn av Rakel Ø 1856 etternavn Nyfløt,
Fåvang hjelper moren
Rakel var Rønnaug Østendatters søster.
Hun var enke etter Jens Johannessen ved Nyfløt.
Kristian Jensen var hennes sønn.
1891 Sedvard er ugift gardsbestyrer.
1893 Ektepakt
mellom Kristine Kristiansdatter Tande og Sigvart Olsen Glomstad, som akter å
inngå ekteskap, om at denne eiendom skal være hennes særeie, samt at forevist
fullstendig særeie skal herske mellom ektefellene.
Kristine giftet seg altså for andre gang i 1893 med Sedvard Olsen Glomstad øvre f. 1863.
Foreldrene hans var Ole Klemetsen Glomstad f. 1824 og Johanne Samuelsdatter Kleva (1836-1910).
Barn:
a.
Olaf Sevardsen Tande (1893-1964). G. m. Ingeborg Johanne
Kristiansdatter Frøyse (1896-1984). Tok over øvre
Glomstad. Barn: Ingolf 1917-1955, Gudveig 19129-2006.
b.
Sigurd Sedvardsen (1895-1950). Var kjøpmann på Lillehammer, ugift.
c.
Johanne Elida Sedvardsdatter (1896-1914)
d.
Gunnar Sedvardsen (1899-1986) G. m. Anna Olsdatter Gillebo uppigard (19041970)
1900 Folketelling
Sigvart O. Glomstad gardbruker
selveier sommerpensjonat 1863 gift
Kristine Kristiansdatter
gardkjerring 1854 gift
Amund Østensen jordbruksarbeider,
sønn 1880
Johan Østensen sønn 1885
Olaf Sigvartsen sønn 1893
Sigurd Sigvartsen sønn 1895
Gunnar Sigvartsen sønn 1898
Johanne Sigvartsdatter
datter 1896
Johanne Eliasdatter tjenestejente
1882
Kristine Johansdatter budeie 1883
Kristian Østensen er i denne
tellinga registrert som amtskoleelev forsørget av
gardbruker på amtskolen i Ringebu.
1904 Skjøte fra
Kristine Glomstad til sønnen Amund Østensen Tande for 9.700 kroner og førå fra kjøperen til selgeren og hennes mann Sigvart
Glomstad.
1908 Skylddeling
der Krukhaugen bnr.3 av skyld 36 øre blir fraskilt.
1909 Skylddeling
der Granheim bnr.4 av skyld 23 øre blir fraskilt.
Mathea var datter til Klemet Jonsen Midt-Mageli
f. 1833 og Sigri Pedersdatter Mageli
f. 1851.
Barn:
a.
Rikka Amundsdatter (1901-1981) g. m. Kristian Bakken, Fåvang
(1894-1962)
b.
Østen Amundsen
(1903-1894). Tok over.
c.
Karsten Amundsen
Tande (1905-1991) g. 1935 m. Hjørdis Botterud (1908-1980). Til Bygningen 100-4..Barn: Marit Helene 1938-1942, Aud 1940, Marit Helene
1943, Ole Amund 1945, Håkon 1948.
d.
Selma Amundsdatter (1909-2005) g. m. Arve Reiten, Gausdal
(1913-2009).
e.
Kristine Amundsdatter (1913-2008) g. m. Torgeir Ring (1908-1979).
Barn: Kirsten 1941-2023, Anders 1949.
1910 Folketelling
Amund Ø. Tande f. 1880-08-23, husfar gift Gaardbruker
Matea Klemetsdatter f. 1879-09-16, husmor
gift Gaardmandskone
Rikke Amundsdatter f. 1901-06-09, ugift
Datter
Østen Amundsen f. 1903-11-14, ugift Søn
Karsten Amundsen f. 1905-11-30, ugift Søn
Selma Amundsdatter f. 1910-03-05, ugift
Datter
Hanna Engebretsdatter f. 1880-12-28, Ringebo, ugift tjener Fjøsstel
Ingeborg Bjørklund f. 1895-08-14, ugift tjener Husgjerning
Hans Olsen f. 1891-10-16, ugift tjener Gaardsarbeide
1911 Skylddeling der parsellen Tandhagen
bnr.5 av skyld 50 øre blir fraskilt.
1919 Skylddeling der «Gruvla» bnr.6 av skyld
30 øre blir fraskilt.
I 1910- tellinga er Sedvard, Kristine og deres felles barn registrert på Glomstad
øvre. Alle har etternavnet Glomstad nå.. Kristian Østensen Tande fra det første
kullet er ugift dagarbeider.
1920 Folketelling
Amund Tande f. 1880-08-23,
Tande hovedperson gift Gårdsbruker
Mathea Tande f. 1879-09-16
gift Husmor
Rikka Tande f. 1901-06-09,
Tande datter ugift Innepike hj. hos far
Østen Tande f. 1903-11-14,
Tande sønn ugift Gaardsarbeide hjemme hos far
Karstein Tande f.
1905-11-30, Tande sønn ugift Gaardsabride hjemme hos
far
Selma Tande f. 1910-03-05,
Tande datter
Kristine Tande f.
1913-12-08, Tande datter
Sigvart Glomstad f.
1863-11-04, Glomstad hovedperson gift Føderådsmann
Kristine Tande f.
1854-07-15, Bergshaugen gift Husmor
Laura Granheim f.
1904-11-30, Granheim tjener ugift Fjøspike
Marit Hagen f. 1894-06-13, Hagen,
Heidal, Opl. tjener ugift Budeie
1928 Skjøte fra
Matea Tande til sønnen Østen A. Tande for 6.750 kroner og førå
fra Østen A. Tande til Matea Klemetsdatter Tande for
16.600 kroner. Matea fikk uskiftebrev i 1924 etter at hun ble enke. I føråa inngår beboelsesrett for Rikka, Karstein, Selma og
Kristine Tande så lenge de er ugifte.
Ingas foreldre var Jens Saltnes
(1872-1961) og Dorthea Johnsdatter (1876-1983). Inga var søster til Emilie
Jensdatter Saltnes (1901-1983) som var gift med Einar Lauritsen Moen, Tretten
(1899-1982). Se 96-15 Haugli.
Barn:
a. Margit Dagny
Østensdatter Tande (1933-2017).
b. Dagrun Margrete
Østensdatter Tande (1937-2019).
c. Levende f. 1939.
Tok over.
d. Levende f. 1941
e. Levende f. 1943
f. Levende f. 1946